Færre biler, mindre kjøring

Peak Car, som er betegnelsen på færre biler pr hode og mindre kjøring, er kommet, skrev tidsskriftet ”The Economist” i fjor høst. I forrige uke åpnet Genève Motor Show og som forventet gjorde verdens bilfabrikanter sitt beste for å fremme sin egen og bilens fortreffelighet og viktighet for samfunnet. Lite minnet om Peak Car.

Lite minnet om "Peak Car" på det 83rd Genève international Motor Show. Foto: Mårten Olsen/LeasePlan

Lite minnet om «Peak Car» på det 83rd Genève international Motor Show. Foto: Mårten Olsen/LeasePlan

Om dette var en Titanic-type fest hvor deltakerne nekter å se realitetene om isfjell og synkende skip i øynene, eller om de har begge hendene på rattet og styrer seg selv trygt inn i en ny verden er ikke helt gitt. Isfjellet i denne sammenhengen er i så fall sosiale medier og det dype Atlanterhavet er avløst av et minst like dypt internett.

Det er ikke mye som minner om Peak Car på min daglige halvtimes (hvis jeg er heldig) kjøring til og fra jobben i Oslo. Tvert imot. Køen er lang. Hadde jeg kjørt en halvtime utenfor bilbyen fremfor noen, Detroit, ville jeg sett noe helt annet. Store forstadsområder og fabrikkområder ligge øde. De roper tydelig at bilen har hatt sin storhetstid. Bilen har hatt en enorm påvirkning på samfunnet, men mister nå innflytelse til fordel for internett.

Som jeg har sagt mange ganger tidligere så har vi analytikere i LeasePlan som følger med på ”alt” som skjer innen bil og biløkonomi. Før de dro til Genève Motor Show for å oppdatere seg gjorde en av dem meg oppmerksom på en artikkel i magasinet ”The Economist”. Artikkelen argumenterer overbevisende for at vi er i Peak Car. Det vil si at både det å eie bil og det å kjøre bil blir mindre og mindre populært. I flere tiår har vi hvert år eid flere biler og kjørt flere kilometer enn året før. Nå er det slutt. I alle industrialiserte land. Ikke på grunn av finanskrisen, som tross alt er midlertidig, men på grunn av samfunnsutviklingen.

Demografien
Det er ingen flere pensjonister som kan kjøpe bil og utvide markedet. Nå har de bil alle sammen. De yngre generasjonene vil helst bo i byer, mange av dem, og der klarer de seg gjerne uten bil. Eller leier bil når de trenger det. De tar førerkort når de er 30 år. For en generasjon siden var du treg om du gikk en uke over 18 års dagen uten å ta førerkort.

Deretter kjørte du bil. Hver dag. Og de som tar førerkort sent i 20-årene, de kjører 30 % mindre på et år, hvert år resten av livet, enn de som tok førerkort før de rundet 20 år, viser en analyse fra Oxford University.

Drømmene skremmer
Det som kanskje skremmer bilbransjen aller mest er likevel ikke disse tørre tallene. Det er drømmene til den yngre generasjonen. De drømmer ikke lenger om å skaffe seg en bil og å bli ”frie og uavhengige med den”. Frie og uavhengige vil de fortsatt bli, men de bruker nå internett, sosiale medier, iPads og flybilletter til dette. De vil reise jorden rundt, busse nedover Sør-Amerika, eller chatte med venner fra sofaen.

Også vi som er i foreldregenerasjonen har endret oss. Det er relativt passé for mange å stå i innkjørselen og vaske bilen en søndags formiddag. Vi vil ha bil, vi føler oss kanskje til og med avhengige av den, men drømmene våre går mer i retning av en ny 2000-meter i Jotunheimen, eller god vind i seilene ut Drøbak-sundet.

Små biler
Når vi først er oppmerksomme på dette, da ser vi tegnene tydelig også i våre interne data. Statusbilen – drømmebilen – er ikke lenger stor, den har ikke stor motor og den har definitivt ikke store forkrommede felger. Statusbilen anno 2013 er liten, miljøvennlig, effektiv, og full av smarte løsninger og ny teknologi. Det er ikke uten grunn at Mercedes, BMW og Audi alle ser mindre biler som sitt største vekstområde.

Å sette seg i bilen og kjøre ned på snackbaren for å treffe venner er ikke blant drømmene til den yngre generasjonen. I alle fall ikke i byene. Det kan bli bilindustriens mareritt, men bare om de sover i timen. Det vil alltid være et behov for å flytte seg fysisk fra A til B, og  det er langsomme endringer det er snakk om. Vi i LeasePlan og alle andre har god tid til å tilpasse oss.

Det er alltid en plass for den som tilpasser seg.

Om du vil lese hele artikkelen i ”The Economist” finner du den her: http://www.economist.com/node/21563280.