Lange køer øker bilsalget

Lange køer øker bilsalget. Foto: LeasePlan

Lange køer øker bilsalget. Foto: LeasePlan

Veinettet i og rundt de store byene vil være sprengt i løpet av få år. Oslo får permanent rushtid. Det kan gi rekordmange mange biler i næringslivet og store økte kostnader.

Hver eneste dag jobber vi med å gi næringslivet så rimelige og gode bilordninger som mulig. Kanskje kan de klare seg med mindre og billigere biler? Med biler som bruker mindre drivstoff og som forurenser mindre? Med færre biler? Vi leter etter alle muligheter for å redusere kostnadene deres.

Noen ganger trenger næringslivet likevel ikke færre, men flere biler for å gjøre samme jobb. Vi ser at lengre køer ofte gir flere firmabiler på veiene. Bilene er ute for å gjøre en jobb. Serviceteknikeren skal fra A til B og videre til C. Varene skal transporteres rundt i byen, til butikken, osv. Jobben skal gjøres og man bruker så mange biler man trenger.

Redusert livskvalitet
La meg først ta et skritt tilbake. I høst leste jeg i Dagens Næringsliv at mange jobbet deltid på grunn av lang reisevei og mye kø. Permanent rushtid i Oslo om ti år var blant de dystre spådommene i en undersøkelse NAF hadde fått utført. Jeg grøsser litt på ryggen med tanke på at det kanskje ikke lenger vil være tidlig nok å dra hjemmefra før kl 07:00 – for å unngå å bruke godt over en time på de noen-og-tyve kilometerne inn til kontoret. Permanent kø vil ofte si mindre tid med familien for mange. At dette kan gi redusert livskvalitet er lett å se. Andre vil velge, som DN skriver, ”frivillig” å jobbe deltid.

NAF har beregnet samfunnskostnadene ved bilkø til 6,6 milliarder kroner årlig. Vi har ikke regnet på beløpet, men vi er enige i at mer kø gir høyere kostnader for næringslivet.

Hvor mye vei?
Kø-scenarioet bringer opp spørsmål vi neppe får noe klart svar på. I alle fall ikke noe alles enes om. Hvor mye vei trenger vi? Vil det bli mindre kø om vi bygger mange flere og større veier? Eller vil det føre til enda flere biler og minst like lange køer? Begrenser køene seg selv fordi mange velger å ikke ha bil?

Transport og vei var da også et hett tema under valgkampen tidligere i år med mange, mange milliarder i flyt mellom veier, kollektivtransport og oljefond.

Lite vei, flere biler
Som finansieringsselskap skal vi ikke ha for bastante meninger om hva som er den beste løsningen.

Det vi vet er at næringslivet har en jobb å gjøre som må gjøres av biler på veien. Er det lite kø kan bilene gjøre dette raskt og effektivt. Står bilene mye i kø trenger bedriftene flere biler for å få jobben gjort. Den enkle logikken møter vi når vi diskuterer bilbehovet hos våre kunder.

Det er heller ikke bare snakk om antall biler, som i seg selv er alvorlig nok. Køkjøring gir økt drivstofforbruk, økt eksosutslipp, større slitasje på bilen, økt behov for service, økt stress hos sjåførene. Listen kan gjøres lang.

Gjennomsnittlig avgassutslipp fra nye biler kjørt under optimale forhold har gått ned de siste årene. Om det reelle utslippet for biler som stort sett kjører rundt i storbyene har gått ned er vi usikre på. Forbruket pr mil kan bli stort når køen er lang og treg.

Alle vet det
Dette leder frem til noe alle vet. At god infrastruktur av alle slag er helt vesentlig for at næringsliv og velferd skal fungere.

Et utviklet, avansert og velstående land som Norge burde ha noe av den beste infrastrukturen som finnes, tenker jeg. Følelsen av å ha det er det sjelden jeg har fått. Mye, god og køfri vei er det et stykke frem til vi har. Dette får vi ikke i julegave, men vi ønsker oss det som et politisk nyttårsforsett.

 God jul!