Dette vil 8 av 10 ha i sin neste bil

amazonecho_2733_hr-388717-9-1490092961986

Dette vil 8 av 10 ha i sin neste bil (Foto: Ford Media Center)

De fleste som har hatt det er misfornøyd, likevel vil nesten alle ha det i sin neste bil. 

De aller fleste av oss vil snakke med vår neste bil, viser en undersøkelse utført av det anerkjente analysebyrået J. D. Powers. Deres Tech Experience Index viser at 78 % av forbrukerne vil ha stemmegjenkjenningssystemer (Speech Recognition systemer) i sin neste bil.

De er så langt ikke blitt særlig vanlig, SR-systemene. Kanskje skal vi si heldigvis, og med god grunn. Halvparten av de som har hatt et av bilprodusentenes SR-systemer og som ikke bruker det lenger oppgir til analysebyrået at det er fordi det er forvirrende å bruke, eller at det bare ikke var nyttig. Historier, sanne eller ikke, florer om episoder der den «personlige assistenten» i bilen slår på vindusviskeren når du ber den om å skifte radiokanal, eller bare ikke forstår hva du sier. Det er det lett å bli lei av, og gi assistenten sparken. Ikke noe oppsigelsesvern eller Arbeidsmiljølov å ta hensyn til der.

Ikke nok snakket
Der bilprodusentene har kommet til kort har andre kommet langt. At det inkluderer tech selskapene Google og Apple overrasker neppe noen, men også Amazon er langt fremme. Mer har skjedd innen stemmegjenkjenning de siste tre årene enn de foregående 30 årene. Så fort forbrukerne er vant til å slå på lyset hjemme ved å snakke til en dings, er veien inn i bilene kort. Allerede nå vil nesten en av tre av de spurte ha hjemmestyringssystemene Google Home eller Amazon Echo inn i bilen slik at de kan styre ting hjemme ved å snakke mens de er i bilen, mens åtte av ti vil ha stemmekjenning for å kunne snakke til selve bilen.

Din egen PA
Be GPS’en om å finne veien for deg, ring og si du blir forsinket, skru opp varmen på hytta, bestill matvarer som du plukker opp på veien hjem, få lest opp nyhetene. Når systemet først skjønner godt hva du sier, også på dialekt, så er bruksmulighetene enorme. Du har virkelig fått deg en Personlig Assistent som følger deg der du er.

Snakk til bilen, til sommeren
De som synes dette høres spennende ut bør bli kjent med Alexa.

Alexa er Amazon sitt stemmegjenkjenningssystem. Amazons versjon av Apple sin «Siri», som mange iPhone-brukere kanskje kjenner til.

Alexa kan sitte i en bil nær deg allerede til sommeren. Da leverer Ford sine første biler med Alexa og Amazon Echo funksjonalitet, avslørte bilprodusenten på elektronikkmessen CES i Las Vegas i januar i år. Det er Fords SYNC 3 system som har fått SR-systemet innebygget.

Vi er spente på hvordan det blir å bruke dette i alminnelig trafikk. Det er lett å se at dersom vi må konsentrere oss for mye om å snakke til bilen på dens premisser så kan det ta oppmerksomheten bort fra trafikken og potensielt være trafikkfarlig. Når vi likevel er positive er det fordi de fleste nye biler har en god del automatiske systemer som kan avverge farlige situasjoner, og fordi vi håper at det i alle fall ikke er lenge til vi kan snakke tilnærmet normalt med SR-systemene. Suksessen deres i bilverdenen står og faller med det, mener vi.

Stemme er fremtiden
Vi tror «stemme» er fremtiden, spesielt når det er snakk om biler hvor du i alle fall en del år fremover må kjøre selv. Et godt SR-system tror vi kan bli en av de neste må-tingene å ha i en bil for at den skal holde seg godt i pris.

Syretesten på om et SR-system virkelig blir en må-ting er om merverdien bilen får som brukt er tilnærmet lik merkostnaden det er å få det i bilen som ny.

– Muligheten til å bruke stemmen til å kontrollere ditt smarte hjem, få tilgang til radio og underholdningstilbud, ordne opp i to-do lister, osv.  gjør kjøreturen til noe helt ekstraordinært, uttaler Steve Rabuchin Vice President for Amazon Alexa til den engelske avisen Daily Express.

Vi tror han er inne på noe. Folk er sosiale vesener og vil gjerne snakke med noen. Også med bilen sin, viser det seg. Bilentusiaster som hardnakket mener at en bil har sjel vil kanskje hevde dette beviser at de hele tiden har hatt rett. De har alltid snakket med bilen sin. Nå kan de endelig få svar tilbake.

Derfor tar bilverkstedet 2800,- timen

es_15_181Synes du det er mye er det tre ting du kan gjøre med det.

«Timepris for bilmekaniker: kr 2800,-. Koster mer enn advokater» slår Finansavisen opp på forsiden før jul. En ting skal de ha, bilbransjen, de gjør ikke oss biløkonomer arbeidsledige. Kanskje kan våre tre tips til deg som synes at det der bare er for drøyt være en slags julegave til en hardt presset lommebok. Vi byr også på – helt gratis – en forklaring på hvorfor det er slik.

Avisen og vi i LeasePlan er helt på linje og finner det vanskelig å forstå at mens fagarbeideren tømreren skal ha 600,- kroner timen, skal fagarbeideren bilmekanikeren ha 2.800 kroner timen. Nesten 5 ganger så mye. Med kr 4.500,- i lommen får du tømreren til å jobbe hele dagen, mens bilmekanikeren legger ned skiftenøkkelen etter 1 time og 36 minutter, i følge Finansavisens tall.

Økonomifaget gir oss en forklaring på hvorfor det er slik. Forklaringen er oppsummert i tabellen.

Hva du kjøper Konkurranse Fortjenestemarginer Priser
Ny bil Stor Små Lave
Service Liten Store Høye
Reservedeler Svært liten Svært store Svært høye

«Alle» som jobber i eller med bilbransjen vet at det ikke er så veldig mye å tjene på å selge en ny bil, og at det er i ettermarkedet, det vil si på service og reservedelssalg, at fortjenestemulighetene ligger. Det «tas igjen» på ettermarkedet så godt man kan. Og ofte kan man godt.

Når du skal handle ny bil har du mye å velge mellom. Om du er en premium kunde vurderer du kanskje biler som BMW, Audi, Porsche, Lexus, osv. Er du mer i standardmarkedet må du bestemme deg for om du vil ha Ford, Opel, Toyota, Hyundai, Mazda, osv, osv. Konkurransen om å få deg som kunde er knallhard. Prisene presses.

Så fort du har signert kontrakten snus alt på hodet. Du er nå kunde. De neste årene er du låst til det merket du valgte, og de merkeverkstedene og reservedelene de selger. Konkurransen er med et pennestrøk, bokstavelig talt, i praksis nesten borte. Det betaler du dyrt for.

Her vil kanskje noen føle behov for å forsvare seg med å si at det er fritt verkstedvalg og at kundene kan utføre service hvor de selv vil. Nå ja. Markedsføringen kan lett oppfattes dithen at det er bare hos merkeverkstedene du egentlig får kvalifisert service. Den som bilen din fortjener. Usikkerheten kan lett gnage hos nybilkjøperen, som velger merkeverkstedet «for sikkerhets skyld». Det er også det imagemessige som gjør at Porsche-eieren kanskje synes det er litt kjipt å ta med sin nye og dyre bil til et billig uavhengig verksted.

Og er du først på merkeverkstedet så er det de originale reservedelene du får enten du vil eller ikke. Du har ikke noe valg. Konkurransen er lik null. Prisen er høy. Det er monopolets natur.

Merkeverkstedene vil kanskje legge til at når du bruker de så er du garantert at de følger fabrikkens servicerutiner og at du beholder garantien. Det skulle bare mangle, mener vi. Og at det derfor må bli dyrere. At det kan ta lenger tid enn hos noen som eventuelt ikke gjør det skjønner vi. Hvorfor prisen pr time skal bli høyere skjønner vi ikke.

Tre veier til lavere verkstedpriser
Nå som vi vet hvorfor er det lettere å se hva som gi deg lavere priser.

Her er våre tre beste tips til deg som bileier:

1.Sammenlign og vær bevisst servicekostnader før bilkjøpet
Ikke la deg blende av den flotte bilen og det gode tilbudet på bilen. Har et bevisst forhold til servicekostnadene du vil få. Det har med timeprisen å gjøre, men også med serviceintervallene. Dette blir en del av bilholdskostnadene dine. Be selgeren sette de opp for de neste 3 – 5 årene samtidig med at han setter opp tilbudet på selve bilen. Vit hva de blir før du skriver under kjøpskontrakten. Gjør du dette har du også grunnlaget du trenger for neste punkt.

2.Bruke frie verksteder når det lønner seg
Ofte vil det lønne seg, det viser god økonomisk sans og det er godt for lommeboken. På mange jobber er det helt greit å bruke disse. LeasePlan har rammeavtale med en slik verkstedkjede og vi sparer våre kunder for store penger ved å styre jobber dit.

3.Benytt biladministrasjonsselskapenes kundeklubber slik som for eksempel «Kundeklubben Team LeasePlan»
Uansett hvilken bil du har kan du som privatperson melde deg inn i klubben og få fordel av storkunderabatter. Enda viktigere synes vi er at du får fri tilgang til våre biltekniske eksperter. Som privatkunde og kanskje uten spesielle bilkunnskaper kan det være lett å bli litt overkjørt av forhandlerens argumenter og påstander om at «det er slik det er», eller at «det er ikke mulig». Våre biltekniske eksperter lar seg ikke overkjøre. Er du i kundeklubben er de på ditt lag. Hele bilholdet blir enklere, rimeligere og mindre «styrete».

Trenger høye priser?
Trenger bilforhandlere de høye timeprisene for å overleve? Er det slik at hadde verkstedprisene vært lavere så ville bilprisene blitt høyere, slik det av og til antydes? Det kan være lett å la seg forlede til å tro det. Samlet hadde landets merkeforhandlere en resultatmargin på 2,6 % i fjor. Ikke mer enn de trenger, selv om det er kraftig opp fra 1,7 % året før, leser vi i bransjepublikasjonen Bilnytt. Vi ser også at de beste forhandlerne i hvert fylke typisk har 3 – 5 ganger så høy margin som gjennomsnittet. Så vidt vi klarer å se i farten er dette forhandlere som (ennå) ikke har investert store penger i glassfasader, marmorfliser og annet for å imøtekomme fabrikkenes ofte svært store og dyre krav.

Spørsmålet da, tenker vi, er ikke om bilforhandlerne trenger høye timepriser for å overleve, men om kundene trenger kostbare forhandleranlegg for å handle bil? Vi tror ikke det.

Nedturen har begynt

bmw_5er_g30_luxury_line

BMWs nye 5-serie. Fortsatt status, men best som en tjeneste? Foto: BMW.

Nedturen har begynt for bilprodusentene, selv om det selges biler som aldri før. På den verdenskjente bilutstillingen i Paris for et par uker siden var mange av de ikke der. Bilprodusentene. 

Det mest interessante på den parisiske bilutstillingen i år, som har holdt det mer eller mindre gående siden 1898, var ikke de nye, flotte bilene som stod utstilt der. Det var de som ikke var der. Ford og Mazda for eksempel. To volumprodusenter som du skulle tro ville gripe denne muligheten til å vise et bredt publikum alle sine lekre biler. Volvo var heller ikke der. BMW? Vel, de var der, men de gjorde det utenkelige å ikke vise frem sin nye 5-serie! Derimot ble kanskje noen av dere som leser dette invitert til din lokale BMW-forhandler for en eksklusiv, lukket forhåndsvisning, mens utstillingen fortsatt pågikk.

Er verden blitt gal? Nei, men den er blitt mindre og den er blitt digital.

«Giga» er ute. Lite, eksklusivt, målrettet og digitalt er inn.

Lørdag hele uka
Verden er digital. Gigainvesteringer i ditto stands på verdens bilmesser er ikke lenger gode markedsføringskroner for bilprodusentene. Den eneste formen for «giga» som klinger godt i markedsdirektørenes ører om dagen er «gigabytes» med digitalt markedsføringsmateriale. Selvsagt målrettet, tilpasset og styrt mot deg – du, som algoritmen mener vil kjøpe eller lease den nye bilen.

Kundene kan på sin side hele uken, hele døgnet, fråtse i helt uoverkommelige mengder videoer, presentasjoner, bygg-din-egen-bil funksjoner og en drøss andre kreative tiltak som skal få deg gjennom salgstrakten og frem til kontrakten. Det er lørdag hele uka.

Det er bare det at mange ikke ønsker å bruke sin verdifulle tid på bil. Bil er ikke så interessant. Bil er ikke så gøy. Bil er ikke så viktig. Det er mange andre ting som er viktigere. Den friheten vi bare for kort tid siden fikk gjennom bilen – derfor var den så viktig – får vi nå gjennom sosiale medier og smarttelefon i lomma. Dette gjelder spesielt i byene. Og byene, de blir flere og større.

Det er ikke det at vi ikke vil ha bil. Vi vil bare ikke bruke så mye tid på det. Livet er for kort til å «styre» med bil. Et par klikk bør være nok, synes mange.

Nedturen
Det er der den virkelige nedturen for bilprodusentene ligger i dag. I status. 

Kundeopplevelser, merkevarebygging, spotlightbelyst blankpolert lakk, skinnende gulvfliser og høye glassfasader, espressokaffe i hånden og velformulerte denne-bilen-passer-veldig-godt-for-dine-behov ord fra selgeren, mens ungene tygger pølse og tviholder i en heliumballong er for mange blitt erstattet av klikk på en skjerm.

Tjeneste, ikke vare
Å tviholde på en gammel struktur når mange av kundene ikke lenger ønsker den er en utrolig dårlig idé. Vi tror heller ikke noe på at vi må bevare gamle strukturer for beskytte deg som kunde mot deg selv, fordi at du ikke vet hva konsekvensene av det du gjør. Joda, vi har hørt argumentene.

Digitalisering og internett vil kunne gi enorme samfunnsendringer. Ikke bare endrer det måten vi holder oss informert på og måten vi handler på, men også hvordan vi konsumerer. Vi er på alle områder blitt mer opptatt av tilgjengelighet enn av tradisjonelt eierskap.

Platesamlingen er blitt historie mens vi lystig strømmer musikk fra Spotify, mot å betale noen kroner måneden. Videobutikken på hjørnet er også borte, erstattet av Netflix på smart-tv’en. I bilbransjen vokser leasing, også blant privatpersoner, kraftig. Halvparten av alle firmabiler er leaset. En av tre privathandlede biler er leaset. Det er ikke så viktig å eie bilen lenger. Mange vil helst slippe. Det er det å kunne bruke bilen, eller musikken, som er viktig for mange. For noen kroner i måneden kjøper vi oss de tjenestene vi ønsker. Også bilen går fra å være en vare til å være en tjeneste. En transporttjeneste.

Selvkjørende biler – et av bilbransjens aller hotteste satsingsområde om dagen – vil bidra enda mer til at bilen blir en tjeneste. Du trenger ikke eie bilen så lenge den kommer kjørende og henter deg når du ber den om det.

 

Blinde styrer biler

mariuspaus_blogg1

I EU har man kollektivt styrt biler i blinde. Det viste seg å være lite vellykket, men nå har de sett lyset. La oss håpe det samme gjelder her hjemme.

Vi utviklet en slags kollektiv blindhet, uttalte den belgiske EU-toppen Kathleen Van Brempt til Bloomberg News forrige uke i en kommentar til hvordan det var mulig for alle bilprodusenter som ville – og det var mange – å komme unna med forbrukstall for drivstoff som er langt unna virkeligheten.

Metodene varierte fra mer eller mindre avansert software til ganske enkelt – og ganske utrolig – å finne på et tall. Direktørhoder har rullet som bowlingkuler i ettertid. Tiden for påfallende kollektiv blindhet blant fabrikanter og regulatoriske myndigheter er historie, lar vi oss fortelle. Nå har EU sett lyset og satt ned en komite. Ja vel.

Det må ha vært snøblindhet som rammet. Lystet skinner så sterkt at de fleste andre har måttet gå med solbriller.

Komiteen har kun bilindustriens beste i tankene forsikrer, den belgiske politikeren. Industrien føler seg ikke sikre og lobber imot. Andre politikere, fra Europas største bilproduserende land, er også imot. Sånn for sikkerhets skyld. Kanskje er det bedre å være blind enn å se noe ubehagelig?

Komiteen kunne heller prøve å ha bilkundenes beste i tankene? De har i alle fall ikke så sterke lobbyister. 

Fremtiden er elektrisk
«EU har for mange dieselbiler, luften i byene er for skitten og fremtiden for veitransporten er elektrisk, hevder EUs Van Brempt». Mulig det. Alt er i alle fall et direkte resultat av en europeisk «clean-diesel» strategi som har fått dieselmotor inn i halvparten av alle biler i Vest Europa. «Clean-diesel» som skulle redde verden fra global oppvarming har i stedet forurenset byene våre. Det var vel neppe det man så for seg.

Dette er det altså slutt på. EU har fått synet tilbake og ser lyset gjennom smog’en. Nåvel, så ille er virkelig ikke de nye dieselbilene. De er bare ikke så rene som noen trodde, eller i alle fall håpet.

Ille, og overraskende, var det derimot å våkne opp til nyheten om at det fra 2025 kun skulle selges elbiler. Blendet av avgiftsfritatte elbilers suksess hadde noen norske politikere blitt rammet av kollektiv blindhet og på egenhånd bestemt dette. Kanskje hadde noen hørt EUs utsagn om at fremtiden er elektrisk? Like uventet som selve «avgjørelsen» var det at det ikke var sentrale samferdselspolitikere eller finanspolitikere som kom med avgjørelsen. Det var en gruppe energipolitikere fra samarbeidspartiene som hadde bestemt seg for hvilken energi bilene skulle gå på, mens de holdt på med en energiplan. Dette virket enda mindre gjennomtenkt enn poseavgiften fra i fjor. 

Jeg måtte sjekke kalenderen. Nei, det var ikke 1. april. Forrige gang noen politikere var så rørende enige om hva vi burde kjøre på var i 2007. Da skulle vi kjøre på ren diesel. Jeg tror kollektivt hukommelsestap har rammet alle som var med på det.

Hestehandling?
Vi som jobber med bil til daglig var mildt sagt overrasket. Vant som vi er med å sortere inn under samferdsel- og finansdelene av statsapparatet var vi plutselig en del av energipolitikernes blomsterbed. Overraskelsen var stor også for en del andre sentrale politikere og enigheten varte ikke mer enn et snaut døgn. Heldigvis. Idéen – det var mer en idé enn en plan – var urealistisk, for å si det pent.

Kynikerne vil ha det til at enten så er bilpolitikk nok en gang hestehandlet bort mot fortsatt Regjeringsmakt under dekke av det uangripelige «miljø-ordet». Ikke ulikt 2007. Eller så var det hele en i-scene-satt og ganske vellykket avledningsmanøver for Oslo-pakke 3 som ble lansert dagen etter, hvor bompengeøkningene kommer kjapt og kollektivutbyggingen kommer langsomt. Vi tror vel det like mye skyldes en blanding av entusiasme og ubetenksomhet.

Vi synes politikken rundt bil og avgifter de siste årene har vært fornuftig, langsiktig og forutsigbar. Slik håper vi det vil fortsette.

 

Dramatisk lavere taxipriser

TAXI

En av verdens største bilprodusenter legger 4,4 milliarder kroner på bordet i et veddemål som vil gi deg dramatisk lavere taxi-priser.

Amerikanske General Motors kjøper taxi-selskapet Lyft for 500 millioner dollar, om lag 4,4 milliarder kroner. Lyft er etablert i 190 amerikanske byer og er den største konkurrenten til mer kjente Uber i det nye app-baserte taxi-markedet. Til tross for store protester fra den etablerte taxi-næringen både i Norge, Frankrike og en rekke andre land har veksten til selskapene vært formidabel. Forbrukerne ser ut til å like tjenesten minst like mye som taxi-næringen misliker den. Oddsen for at forbrukersiden før eller senere vinner den kampen er overveldende. Du som leser dette vil høyst sannsynlig oppleve å kjøre i en førerløs taxi til en brøkdel av prisen du er vant til å betale. Om hvor lenge? Summen av ekspertenes mening ser ut til å være «neppe særlig mer enn 10 år». Innen 2025, hevder kjente Boston Consulting Group sine bileksperter.

Håndstyrte taxier vil da bli like sjeldent som håndsydde sko.

– «Vi ser fremtidens persontransport som tilkoblet, sømløs og autonom. Med et samarbeid mellom GM og Lyft, håper vi å gjennomføre denne visjonen raskere og på en suksessfull måte, sa Dan Ammann, president i General Motors da nyheten ble offentliggjort tidligere i år.» Det han mener, sagt på en litt annen måte er at GM vil forsøke å sikre seg at den førerløse bilen du tilkaller med mobiltelefonen er en GM-bil. Lyft har kunder som vil fra A til B. GM har bilene som kan sørge for at det skjer. Uber investerer også tungt i å utvikle selvkjørende teknologi og har kjøpt to kartselskaper, inkludert en stor bit av Microsofts Bing. Kampen om taxikundene er ikke avgjort.

Fra 80/20 til 0/100
I dag beholder Uber og Lyft 20 % av taxiregningen, mens 80 % går til sjåføren. I en selvkjørende bil kan selskapene beholde 100 % selv. Ikke rart investeringsviljen er stor. I et konkurranseutsatt marked vil dessuten taxiprisene falle omtrent like dypt og raskt som et fat nordsjøolje.

Det vil forandre på det å ta taxi fra «kjempedyrt» til «helt greit».

Ikke fjernt
Renault-Nissan kommer med 10 delvis selvkjørende modeller de neste fire årene. Allerede i dag er en Tesla sannsynligvis en like sikker «sjåfør» som du selv. Om ett til to år er det teknisk mulig å be bilen om å svinge innom barnehagen for å plukke opp barna før den henter deg på jobben, om du tør. Alt i følge selskapets grunnlegger Elon Musk. Fortsatt må du sitte ved rattet og kunne «ta over» i vanskelige situasjoner, men det er bare et spørsmål om tid før du som sjåfør blir helt overflødig. Den bobleformede google-bilen har hverken ratt eller pedaler.

Det hele virker kanskje litt fjernt i dag, men det er ikke mer enn 9 år siden Apple lanserte iPhone og gjorde smartelefoner «vanlige». Før det virket det også rimelig fjernt å lese avisen på telefonen eller å skru på varmen på hytta, hjemmefra, med mobilen.

Hva betyr det for deg? Vil du slutte å ha egen bil og heller basere deg på selvkjørende taxier. Noen vil nok det. I San Fransisco, hvor Uber har holdt på lengst, faller nå personbilsalget, lot vi oss fortelle for et par dager siden. De fleste vil likevel ikke gi opp bil for taxi, tror vi i LeasePlan. En taxikø er fortsatt akkurat like irriterende, med eller uten sjåfør. Vi tror de fleste fortsatt vil ha sin egen bil, men vi tror ikke det vil bli «business as usual». LeasePlan eksperimenterer med Mobility Mixx som lar deg velge det transportmidlet som passer deg best der og da. Bil den ene dagen, tog, buss eller taxi den neste. Vi vil finansiere og tilrettelegge som vi alltid har gjort.

Når det ikke lenger er noen drosjesjåfør som skal ha lønn er det ikke store forskjellen på en leiebil fra Avis og en taxi fra Lyft eller Uber. Heller ikke i hva det bør koste å bruke den.

Legger 25 milliarder kroner på bordet for å hindre rushkaos

Bør vi gå fra å tenke bil til å tenke mobilitet

Bør vi gå fra å tenke bil til å tenke mobilitet

Tre tyske bilprodusenter kjøpte forrige måned kartselskapet HERE av finske Nokia for 25 milliarder kroner. Kjøpet er en del av et forsøk på redde bilen fra å drepe seg selv gjennom stillestående køer i de store byene. Forbrukerne kan komme fra det hele med en app. Gratis.

Bil har i over 100 år vært ensbetydende med mobilitet, frihet og et naturlig valg for mange. Nå er det stadig flere som forbinder bil med kø og parkeringsproblemer. Et åpenbart problem om du lever av å produsere disse.

De fleste av oss kombinerer i dag bil med tog, buss, fly, osv. Alt etter hva som passer best.

For at det skal passe bedre for deg å bruke bilen kan du allerede nå laste ned HERE app’en, og en få gratis GPS på mobilen som er langt bedre enn hva jeg har sett innebygd i noen bil. Glimrende, god og grundig. Og den fungerer off-line. Prøv den gjerne ut, men last ned norsk språkpakke – hvis ikke blir uttalelsen av norske gatenavn noe «spesiell». Og husk som alltid å holde øynene på veien når du kjører.

Mer mobil med bil
BMW, Audi og Daimler (eierselskapet til Mercedes) spleiset på dette kartselskapet nettopp for å gjøre bilen mer nyttig for deg. Når de bygger alle funksjonene inn i bilene kan de snakke med hverandre og ikke bare la deg finne veien, men også – gjennom såkalt svermintelligens – oppdatere deg på køer, glatte veier, etter hvert gjøres selvkjørende, osv. Dermed blir bilen mer nyttig.

Skrekkscenarioet er at du synes bilen til slutt blir så lite nyttig at du ikke kjøper den.

Og mer mobil uten bil
Selv bilentusiaster – som du finner mange av her hos LeasePlan – innrømmer at bilen ofte bare er en del av reisen, bare en del av løsningen. Neste trinn på skalaen er mobilitet utenfor bilen. Tog, buss, fly, taxi, leiebil, båt, sykkel, osv. Ofte i en kombinasjon.

I jobben reiser jeg rundt en del både i Norge og ellers i Europa. Da står privatbilen ofte igjen på hjemme eller på Gardermoen, mens jeg hiver meg på toget, flyet, inn i en taxi, på bussen, osv. for å komme dit jeg skal.

Litt pussig er det, tenker jeg da, at vi som biladministrasjonsselskap gjør alt vi kan for å gjøre bilholdet ditt så enkelt så mulig (vi gjør virkelig alt vi kan), mens vi har gjort lite for å gjøre det lettere for deg å ta toget, å kombinere bil, parkering, tog, buss, osv.

Hvis vi skal være skikkelig kundeorienterte, burde vi ikke da hjelpe deg med å komme fra A til B på best og enklest mulig måte, uansett transportmiddel? Da må vi gå fra å tenke bil til å tenke mobilitet. Vi må tenke mer løsning og mindre produkt. Litt som når flyselskapene tilbyr deg leiebil og hotell samtidig med at du bestiller flybilletten. Kanskje burde vi ikke bare gi deg bilen, men også P-plassen, flybilletten, taxi’ene, togbillettene, osv? Alt gjennom en enkelt app.

Mobilitet, som tilsynelatende ordner seg selv fordi noen organiserer og tilrettelegger i bakgrunnen en mobilitetsmiks, kan kanskje bli dette århundrets nye «automobil».

Se moten som styrer bilsalget

Den nye e-Golf er svært populær Foto: www.volkswagen.no

Den nye e-Golf er svært populær
Foto: http://www.volkswagen.no

Forbrukerne tar i mot nye bilmodeller med åpne armer. Bilprodusenter som treffer riktig vil ofte selge svært bra. Samtidig vil mange oppleve at populariteten varer kortere og kortere. Om ikke alt stemmer, snur forbrukerne ryggen til deg.

Veien fra ”inne” til ”ute” blir kortere, virker det som. Registreringsstatistikken viser kraftige endringer i populariteten til en del kjente bilmodeller.

Hvor etterspurt bilen din er når du skal selge den som bruktbil har alt å si for prisen, men hvordan skal du vite hva som er populært tre, fire eller fem år frem i tid?
I LeasePlan er vi litt som meteorologene. Vi spår om fremtiden i bilpriser og popularitet, og vi har en del verktøy og metoder for å kunne forutsi dette så godt som mulig

Dette er noe av det vi ser på:

Nyheter selger, men ikke alle
Nyheter selger, spesielt om de er i rett segment. Men hvor lenge er en nyhet en nyhet? Ikke veldig lenge. Mazda CX-5 kom for to år siden og solgte som varme hvetebrød. Allerede nå ser vi antydninger til det som alle bakere så alt for godt vet. At varme hvetebrød fort blir kalde. Og kalde hvetebrød – vel – du kan fortsatt selge dem, men det går tregere. CX-5 selger fortsatt veldig bra, men naturlig nok ikke så bra som i fjor. En helt ny modell av en gammel kjenning gjør også nytten. Toyota lanserte ny RAV4 samme år som CX-5 kom, og salget gikk i taket.

Nyheten bør også være i rett segment. Både CX-5 og RAV4 er av typen mellomstor SUV og gjør du ting riktig med en slik bil så er du akkurat nå populær og ”in the money”.
Nyheter er bra for både popularitet og pris.

Stasjonsvogner på vei ned
Mange bilmodeller har de siste årene stupt i popularitet. Mens noen går kraftig ned går andre kraftig opp. Hvilke som går opp og hvilke som går ned er det ikke nødvendigvis lett å vite, om du ikke følger mer enn gjennomsnittelig godt med på bilmarkedet. En trend er at de mellomstore SUV’ene har tatt salg fra det tradisjonelle stasjonsvognsegmentet.

Trygge og nærmest evig populære biler som Audi A4, Ford Mondeo, Volkswagen Passat, Volkswagen Polo, Volvo V70 og Toyota Avensis har alle sett markedsandelene krympe dramatisk. De er ned med mellom 50 % og 75 % de siste fire årene. Altså er de ikke så evig populære likevel, viser det seg.

BMWs nye 3-serie kom i fjor og har klart noe få andre har klart i det segmentet de siste årene – og det er å vokse.

Om du er opptatt av trender og mote så følg utviklingen og velg biltyper som øker i popularitet, for eksempel mellomstore SUV’er. Er du mer tradisjonell og liker bedre den tradisjonelle stasjonsvognen, så prøv å få en god pris på den.

Bil er ikke bare økonomi, slett ikke. Du skal trives med bilen, og den skal fungere etter behovene den enkelte bilkjøper har.

Kamuflasjebiler
Den største ikke-nyheten av alle i bilmarkedet må være at elbiler er populære. Veldig populære. De bilmerkene som har elbiler priser seg lykkelig og selger alt de klarer å få tak i hos fabrikkene. Ventelistene kan være lange.

Dette gjelder også Volkswagen eGolf. Volkswagen er Norges største bilmerke, mye på grunn av bestselgeren Golf som i alle år har vært populær. Nå merker også Golf tyngdeloven. Det store salget av eGolf kamuflerer i statistikken det at salget av bensin/diesel variantene går nedover. I august var nesten halvparten – 43 % for å være nøyaktig – av alle nye Golf’er en eGolf. Om du synes det er høyt så vit da at den mindre VW Up! hadde el-motor i 82 % av tilfellene.

Elbiler er altså ”in”, men ikke sett et bastant likhetstegn mellom mote og økonomi. Noen ganger må du betale for moten. Det kan være økonomisk gunstig med elbil, men det kommer helt an på hvordan du bruker bilen.

Stabile retrobiler
Det mest stabile du kan finne i et ustabilt bilmarked er trolig retro-modeller. Biler som Mini, Fiat 500 og VW Beetle endrer seg lite fra år til annet og de har sine relativt få, men trofaste tilhengere. Det gjør det lettere å spå noe om annenhåndsverdien.

Raskere
Motebildet i bilmarkedet skifter raskt og stadig raskere, observerer vi. Det er som er ”in” i år kan være ”ut” om et år eller to. Det er sjelden at en modell holder seg populær i flere år. Det er stadig noe nytt, en ny modell som frister mer. Kundene er mindre lojale enn noen gang. Vi i LeasePlan går vi systematisk igjennom forholdene ovenfor, hvilke priser vi får for bruktbilene vi selger – vi selger rundt 8000 bruktbiler i året – og en lang rekke andre forhold, for å bruke all data og kunnskap til å se inn i krystallkulen. Hva vil fremtiden bringe?

Vi er litt stolte av det ”værvarselet” vi får frem på den måten. Når vi sjekker i ettertid ser vi at estimatene våre stemmer godt. Det gjør at vi kan gi riktige priser videre til våre kunder. I en stadig mer ustabil verden er risikoreduksjon i seg selv av stor verdi.

www.leaseplan.nowww.leaseplango.no.