Dette vil 8 av 10 ha i sin neste bil

amazonecho_2733_hr-388717-9-1490092961986

Dette vil 8 av 10 ha i sin neste bil (Foto: Ford Media Center)

De fleste som har hatt det er misfornøyd, likevel vil nesten alle ha det i sin neste bil. 

De aller fleste av oss vil snakke med vår neste bil, viser en undersøkelse utført av det anerkjente analysebyrået J. D. Powers. Deres Tech Experience Index viser at 78 % av forbrukerne vil ha stemmegjenkjenningssystemer (Speech Recognition systemer) i sin neste bil.

De er så langt ikke blitt særlig vanlig, SR-systemene. Kanskje skal vi si heldigvis, og med god grunn. Halvparten av de som har hatt et av bilprodusentenes SR-systemer og som ikke bruker det lenger oppgir til analysebyrået at det er fordi det er forvirrende å bruke, eller at det bare ikke var nyttig. Historier, sanne eller ikke, florer om episoder der den «personlige assistenten» i bilen slår på vindusviskeren når du ber den om å skifte radiokanal, eller bare ikke forstår hva du sier. Det er det lett å bli lei av, og gi assistenten sparken. Ikke noe oppsigelsesvern eller Arbeidsmiljølov å ta hensyn til der.

Ikke nok snakket
Der bilprodusentene har kommet til kort har andre kommet langt. At det inkluderer tech selskapene Google og Apple overrasker neppe noen, men også Amazon er langt fremme. Mer har skjedd innen stemmegjenkjenning de siste tre årene enn de foregående 30 årene. Så fort forbrukerne er vant til å slå på lyset hjemme ved å snakke til en dings, er veien inn i bilene kort. Allerede nå vil nesten en av tre av de spurte ha hjemmestyringssystemene Google Home eller Amazon Echo inn i bilen slik at de kan styre ting hjemme ved å snakke mens de er i bilen, mens åtte av ti vil ha stemmekjenning for å kunne snakke til selve bilen.

Din egen PA
Be GPS’en om å finne veien for deg, ring og si du blir forsinket, skru opp varmen på hytta, bestill matvarer som du plukker opp på veien hjem, få lest opp nyhetene. Når systemet først skjønner godt hva du sier, også på dialekt, så er bruksmulighetene enorme. Du har virkelig fått deg en Personlig Assistent som følger deg der du er.

Snakk til bilen, til sommeren
De som synes dette høres spennende ut bør bli kjent med Alexa.

Alexa er Amazon sitt stemmegjenkjenningssystem. Amazons versjon av Apple sin «Siri», som mange iPhone-brukere kanskje kjenner til.

Alexa kan sitte i en bil nær deg allerede til sommeren. Da leverer Ford sine første biler med Alexa og Amazon Echo funksjonalitet, avslørte bilprodusenten på elektronikkmessen CES i Las Vegas i januar i år. Det er Fords SYNC 3 system som har fått SR-systemet innebygget.

Vi er spente på hvordan det blir å bruke dette i alminnelig trafikk. Det er lett å se at dersom vi må konsentrere oss for mye om å snakke til bilen på dens premisser så kan det ta oppmerksomheten bort fra trafikken og potensielt være trafikkfarlig. Når vi likevel er positive er det fordi de fleste nye biler har en god del automatiske systemer som kan avverge farlige situasjoner, og fordi vi håper at det i alle fall ikke er lenge til vi kan snakke tilnærmet normalt med SR-systemene. Suksessen deres i bilverdenen står og faller med det, mener vi.

Stemme er fremtiden
Vi tror «stemme» er fremtiden, spesielt når det er snakk om biler hvor du i alle fall en del år fremover må kjøre selv. Et godt SR-system tror vi kan bli en av de neste må-tingene å ha i en bil for at den skal holde seg godt i pris.

Syretesten på om et SR-system virkelig blir en må-ting er om merverdien bilen får som brukt er tilnærmet lik merkostnaden det er å få det i bilen som ny.

– Muligheten til å bruke stemmen til å kontrollere ditt smarte hjem, få tilgang til radio og underholdningstilbud, ordne opp i to-do lister, osv.  gjør kjøreturen til noe helt ekstraordinært, uttaler Steve Rabuchin Vice President for Amazon Alexa til den engelske avisen Daily Express.

Vi tror han er inne på noe. Folk er sosiale vesener og vil gjerne snakke med noen. Også med bilen sin, viser det seg. Bilentusiaster som hardnakket mener at en bil har sjel vil kanskje hevde dette beviser at de hele tiden har hatt rett. De har alltid snakket med bilen sin. Nå kan de endelig få svar tilbake.

Derfor er verkstedsprisene på vei ned

brand-portal24Skyhøye priser på verkstedtjenester og deler kan gå mot slutten. Dette ekstremt lønnsomme ettermarkedet i bilbransjen kan slå sprekker nå som en av verdens største bilprodusenter lager reservedeler til og reparerer andre bilmerker. Det kan tvinge andre til å følge etter. For bileiere er dette svært godt nytt.

«Kom til oss, sier Ford, uansett hvilket bilmerke du kjører. Vi har reservedeler til din bil og reparerer gjerne.» Hensikten er åpenbar. De ønsker mer trafikk på verkstedet, selge flere timer og flere deler.

De har sett et delemarked på over 4000 milliarder kroner årlig, med en estimert vekst på 70 % de neste seks årene som en for stor honningkrukke til å klare å holde labbene utenfor. Det lave bilsalget i årene etter finanskrisen i Europa og USA gjør at gjennomsnittsbilen er eldre og trenger mer deler og verkstedtid enn på lenge.

Bilprodusenten sier de mener alvor med det nye delemerket. Som biløkonomer ser vi at det betyr begynnelsen på slutten for de svært høye verkstedpriser vi opplever, og begynnelsen på slutten for rådyre deler. Dette vet vi virker. Før eller siden skjer dette i alle markeder med kartelliknende tilstander. Honningkrukken blir for fristende.

De nye reservedelene går under navnet «Omnicraft«. «Omni» betyr som kjent «flere». Ford vil selge deler til flere merker, og reparere flere merker.

Fremmedmerker
Før var det mye vanskeligere for forhandlerne å reparere «fremmedmerker» fordi de ikke hadde deler, og å kjøpe de fra konkurrentene var både dyrt og tidkrevende. Nå kan de reparere og bruke egne deler – som de fortsatt tjener godt på.

Mange husker kanskje kampanjer av typen «bytt ikke ut din bil bit for bit, bruk originale reservedeler»-kampanjer. Når som et stå stort selskap som Ford snur 180 grader kan det få betydning for hele bransjen.

Det har «alltid» eksistert en form for konkurransebegrensende markedsdeling mellom bilprodusentene på dele- og verkstedsiden. Mens de på nybilsiden har konkurrert relativt fritt og hardt, har konkurransen på ettermarkedet vært veldig mye mindre.

Uhørt
Det Ford nå gjør er mot normalt. De vil ha en større del av det lukrative ettermarkedet. De vil ha en del av andre merker sin del. Omnicraft starter i det små med vanlige forbruksdeler som oljefilter, bremseklosser, bremseskiver og støtdempere, men sier de i løpet av tre år vil ha 10.000 ulike deler. Blir det vellykket kan det bli mange flere.  Noen filtre og bremseklosser vil ikke utgjøre noen stor forskjell i seg selv, men når et stort selskap bryter ut av et kartellaktig fungerende marked vet vi at det raskt kan gå fra veldig høye til lave marginer.

Vi håper dette er starten på noe som kan øke konkurransen i det svært beskyttede markedet for deler og verkstedtjenester. Vi håper at andre bilprodusenter følger etter. Om den nye toppsjefen, Mark Fields, står på sitt – og det er han kjent for å gjøre – tror vi de andre ikke har noe valg.

Ford er for store til å kunne ignoreres.

Slutt på 
Nyheten om dette sprakk i slutten av januar. Vi er entusiastiske og gleder oss. Vi har i LeasePlan i flere år styrt våre kunder i retning av uavhengige verksteder og deler der vi har sett at det har vært gunstig. Kundene har spart mange tusen kroner hver. Nå ser det ut til at vi vil få flere muligheter.

Dette er godt nytt. Vi øyner starten på slutten for verkstedregninger de fleste opplever som urimelig høye.

Nedturen har begynt

bmw_5er_g30_luxury_line

BMWs nye 5-serie. Fortsatt status, men best som en tjeneste? Foto: BMW.

Nedturen har begynt for bilprodusentene, selv om det selges biler som aldri før. På den verdenskjente bilutstillingen i Paris for et par uker siden var mange av de ikke der. Bilprodusentene. 

Det mest interessante på den parisiske bilutstillingen i år, som har holdt det mer eller mindre gående siden 1898, var ikke de nye, flotte bilene som stod utstilt der. Det var de som ikke var der. Ford og Mazda for eksempel. To volumprodusenter som du skulle tro ville gripe denne muligheten til å vise et bredt publikum alle sine lekre biler. Volvo var heller ikke der. BMW? Vel, de var der, men de gjorde det utenkelige å ikke vise frem sin nye 5-serie! Derimot ble kanskje noen av dere som leser dette invitert til din lokale BMW-forhandler for en eksklusiv, lukket forhåndsvisning, mens utstillingen fortsatt pågikk.

Er verden blitt gal? Nei, men den er blitt mindre og den er blitt digital.

«Giga» er ute. Lite, eksklusivt, målrettet og digitalt er inn.

Lørdag hele uka
Verden er digital. Gigainvesteringer i ditto stands på verdens bilmesser er ikke lenger gode markedsføringskroner for bilprodusentene. Den eneste formen for «giga» som klinger godt i markedsdirektørenes ører om dagen er «gigabytes» med digitalt markedsføringsmateriale. Selvsagt målrettet, tilpasset og styrt mot deg – du, som algoritmen mener vil kjøpe eller lease den nye bilen.

Kundene kan på sin side hele uken, hele døgnet, fråtse i helt uoverkommelige mengder videoer, presentasjoner, bygg-din-egen-bil funksjoner og en drøss andre kreative tiltak som skal få deg gjennom salgstrakten og frem til kontrakten. Det er lørdag hele uka.

Det er bare det at mange ikke ønsker å bruke sin verdifulle tid på bil. Bil er ikke så interessant. Bil er ikke så gøy. Bil er ikke så viktig. Det er mange andre ting som er viktigere. Den friheten vi bare for kort tid siden fikk gjennom bilen – derfor var den så viktig – får vi nå gjennom sosiale medier og smarttelefon i lomma. Dette gjelder spesielt i byene. Og byene, de blir flere og større.

Det er ikke det at vi ikke vil ha bil. Vi vil bare ikke bruke så mye tid på det. Livet er for kort til å «styre» med bil. Et par klikk bør være nok, synes mange.

Nedturen
Det er der den virkelige nedturen for bilprodusentene ligger i dag. I status. 

Kundeopplevelser, merkevarebygging, spotlightbelyst blankpolert lakk, skinnende gulvfliser og høye glassfasader, espressokaffe i hånden og velformulerte denne-bilen-passer-veldig-godt-for-dine-behov ord fra selgeren, mens ungene tygger pølse og tviholder i en heliumballong er for mange blitt erstattet av klikk på en skjerm.

Tjeneste, ikke vare
Å tviholde på en gammel struktur når mange av kundene ikke lenger ønsker den er en utrolig dårlig idé. Vi tror heller ikke noe på at vi må bevare gamle strukturer for beskytte deg som kunde mot deg selv, fordi at du ikke vet hva konsekvensene av det du gjør. Joda, vi har hørt argumentene.

Digitalisering og internett vil kunne gi enorme samfunnsendringer. Ikke bare endrer det måten vi holder oss informert på og måten vi handler på, men også hvordan vi konsumerer. Vi er på alle områder blitt mer opptatt av tilgjengelighet enn av tradisjonelt eierskap.

Platesamlingen er blitt historie mens vi lystig strømmer musikk fra Spotify, mot å betale noen kroner måneden. Videobutikken på hjørnet er også borte, erstattet av Netflix på smart-tv’en. I bilbransjen vokser leasing, også blant privatpersoner, kraftig. Halvparten av alle firmabiler er leaset. En av tre privathandlede biler er leaset. Det er ikke så viktig å eie bilen lenger. Mange vil helst slippe. Det er det å kunne bruke bilen, eller musikken, som er viktig for mange. For noen kroner i måneden kjøper vi oss de tjenestene vi ønsker. Også bilen går fra å være en vare til å være en tjeneste. En transporttjeneste.

Selvkjørende biler – et av bilbransjens aller hotteste satsingsområde om dagen – vil bidra enda mer til at bilen blir en tjeneste. Du trenger ikke eie bilen så lenge den kommer kjørende og henter deg når du ber den om det.

 

Snart kommer mye bedre elbiler

elbil_blogg
Audi, en av mange som satser stort på elbil

Elbiler vi snart få sitt internasjonale gjennombrudd. Salget vil skyte i været, batteriene vil rekke mye lenger, ladetiden bli mye kortere og prisene vil bli mye lavere. Det er godt nytt også her hjemme hvor elbilsalget nå faller.

Produsentene setter inn store ressurser på å komme opp med nye og bedre elbiler. Etter flere år med elbiler som en litt eksperimenterende sideaktivitet tas de inn i varmen. Nå er ingen lenger fornøyd med å selge noen få elbiler, nærmest for å vise at de kan. Nå er det store volumer som teller.

30 % av alle Audi’er vil være elektriske, fortalte selskapet en sommerstille presse. Tretti prosent! Mercedes meldte omtrent samtidig under sin presentasjon av 2. kvartals resultatene at de fremskynder alle sine elbil-planer. Detaljer kommer de ikke med før i oktober – vi tipper at planene nylig er blitt fremskyndet, men de understreket at de tenker stort på mer enn en måte ved å fortelle at de også planlegger en elektrisk «heavy duty» lastebil.

Solcelle-biler
Nå hadde Tesla gjort det samme uken før, men det ble fullstendig overskygget av en annen Tesla-nyhet. Solcelledrevne biler. Med strøm fra solceller på taket av huset eller garasjen din – ikke selve bilen – kan du lade bilen med ren strøm hjemme. Gjerne om natten via en egen Power Wall (hjemmebatteri) i garasjen. Med de planene er det kanskje ikke rart grunnleggeren Elon Musk lenge har insistert på å bygge verdens største batterifabrikk. Vi forstår nå også at det ikke er tilfeldig at han på siden av har bygget opp et solcelleselskap. Nå vil han fusjonere dette inn i Tesla og gi deg en automatisert alt-i-ett pakke.

Store tall
At det er store tall det er snakk om skjønner vi når vi ser at tross alt lille Tesla regner med å omsette for nærmere 200 milliarder kroner i året av sin kommende mellomstore modell, Modell 3. Hele Audi omsetter for rundt 600 milliarder, og 30 % av dette skal nå bli elektrisk. I tillegg har vi Volkswagen, BMW, Nissan, Volvo, Renault… Listen blir lang.

Økosystem
Det er ingen ekstra bonus for å gjette at Teslas svært sterke satsing på selvkjørende biler – og det at de installerer all nødvendig hardware i alle bilene allerede uten at du ber om det – betyr at også dette er ledd i en større plan om å bygge et helt økosystem for bilistene. Antakelig vil vi se at alt er svært enkelt og bekvemt så lenge du holder deg innenfor dette økosystemet, og ganske mye mer trøblete om du vil gjøre noe utenfor. Ikke ulikt hva alle Apple-fans opplever.

Tøffere holdning
Samtidig har svenske forskere utviklet et batteri som gir 70 % lenger rekkevidde enn dagens batterier – i tillegg til å være billigere. Legg dette oppå rimelig solcellestrøm så begynner det å smake rekkevidde og billig drivstoff. Og solcelleforholdene også i Norge er langt bedre enn det man kanskje skulle tro, i alle fall sør for Trondheim.

Kanskje er det derfor bilprodusentene tør være «tøffere i trynet» og love 30 % elbilandel, elektrisk SUV og til og med elektrisk drevet stor lastebil.

Til slutt er ingenting nytt
Som vi skrev før sommeren er det et rått teknorace i bilbransjen om dagen. Det er det vi ser nå. At elbilsalget i Norge falt 14 % i første halvår i år skyldes ikke at elbiler er på vei ut, men at plugin hybdrid’ene akkurat nå har et forsprang. Bilbutikken om 4 – 5 år vil se helt annerledes ut enn i dag. Jeg tenker ikke på det at den kanskje ligger på nett, men på hvilken teknologi som sitter i bilene som tilbys.

Når teknologiene til sist blir modne bryr vi som forbrukere oss kanskje ikke så mye om hvordan (bensin, batteri eller hydrogen), men mer om hva. Er bilen miljøvennlig? Gjør den «jobben» på en god måte (tar meg dit jeg vil?) Hva koster det meg å ha og bruke bilen?

Når støvet har lagt seg ser vi at det egentlig ikke er noen annet enn et klassisk «usability» og «Total Cost of Ownership» case. Slik som vi har hatt det i mange ti-år.

 

Blinde styrer biler

mariuspaus_blogg1

I EU har man kollektivt styrt biler i blinde. Det viste seg å være lite vellykket, men nå har de sett lyset. La oss håpe det samme gjelder her hjemme.

Vi utviklet en slags kollektiv blindhet, uttalte den belgiske EU-toppen Kathleen Van Brempt til Bloomberg News forrige uke i en kommentar til hvordan det var mulig for alle bilprodusenter som ville – og det var mange – å komme unna med forbrukstall for drivstoff som er langt unna virkeligheten.

Metodene varierte fra mer eller mindre avansert software til ganske enkelt – og ganske utrolig – å finne på et tall. Direktørhoder har rullet som bowlingkuler i ettertid. Tiden for påfallende kollektiv blindhet blant fabrikanter og regulatoriske myndigheter er historie, lar vi oss fortelle. Nå har EU sett lyset og satt ned en komite. Ja vel.

Det må ha vært snøblindhet som rammet. Lystet skinner så sterkt at de fleste andre har måttet gå med solbriller.

Komiteen har kun bilindustriens beste i tankene forsikrer, den belgiske politikeren. Industrien føler seg ikke sikre og lobber imot. Andre politikere, fra Europas største bilproduserende land, er også imot. Sånn for sikkerhets skyld. Kanskje er det bedre å være blind enn å se noe ubehagelig?

Komiteen kunne heller prøve å ha bilkundenes beste i tankene? De har i alle fall ikke så sterke lobbyister. 

Fremtiden er elektrisk
«EU har for mange dieselbiler, luften i byene er for skitten og fremtiden for veitransporten er elektrisk, hevder EUs Van Brempt». Mulig det. Alt er i alle fall et direkte resultat av en europeisk «clean-diesel» strategi som har fått dieselmotor inn i halvparten av alle biler i Vest Europa. «Clean-diesel» som skulle redde verden fra global oppvarming har i stedet forurenset byene våre. Det var vel neppe det man så for seg.

Dette er det altså slutt på. EU har fått synet tilbake og ser lyset gjennom smog’en. Nåvel, så ille er virkelig ikke de nye dieselbilene. De er bare ikke så rene som noen trodde, eller i alle fall håpet.

Ille, og overraskende, var det derimot å våkne opp til nyheten om at det fra 2025 kun skulle selges elbiler. Blendet av avgiftsfritatte elbilers suksess hadde noen norske politikere blitt rammet av kollektiv blindhet og på egenhånd bestemt dette. Kanskje hadde noen hørt EUs utsagn om at fremtiden er elektrisk? Like uventet som selve «avgjørelsen» var det at det ikke var sentrale samferdselspolitikere eller finanspolitikere som kom med avgjørelsen. Det var en gruppe energipolitikere fra samarbeidspartiene som hadde bestemt seg for hvilken energi bilene skulle gå på, mens de holdt på med en energiplan. Dette virket enda mindre gjennomtenkt enn poseavgiften fra i fjor. 

Jeg måtte sjekke kalenderen. Nei, det var ikke 1. april. Forrige gang noen politikere var så rørende enige om hva vi burde kjøre på var i 2007. Da skulle vi kjøre på ren diesel. Jeg tror kollektivt hukommelsestap har rammet alle som var med på det.

Hestehandling?
Vi som jobber med bil til daglig var mildt sagt overrasket. Vant som vi er med å sortere inn under samferdsel- og finansdelene av statsapparatet var vi plutselig en del av energipolitikernes blomsterbed. Overraskelsen var stor også for en del andre sentrale politikere og enigheten varte ikke mer enn et snaut døgn. Heldigvis. Idéen – det var mer en idé enn en plan – var urealistisk, for å si det pent.

Kynikerne vil ha det til at enten så er bilpolitikk nok en gang hestehandlet bort mot fortsatt Regjeringsmakt under dekke av det uangripelige «miljø-ordet». Ikke ulikt 2007. Eller så var det hele en i-scene-satt og ganske vellykket avledningsmanøver for Oslo-pakke 3 som ble lansert dagen etter, hvor bompengeøkningene kommer kjapt og kollektivutbyggingen kommer langsomt. Vi tror vel det like mye skyldes en blanding av entusiasme og ubetenksomhet.

Vi synes politikken rundt bil og avgifter de siste årene har vært fornuftig, langsiktig og forutsigbar. Slik håper vi det vil fortsette.

 

I fjor skulle alle ha elbil, så skjedde dette

electric_car

Diesel var for få år siden bilkjøpernes favoritt. Så ble elbiler den nye favoritten, men nå faller for også elbilsalget, viser tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken. Spesielt én ny teknologi tar over, og mer enn firedobler salget.Det er et skikkelig tekno-race under panseret på bilene om dagen. Utviklingen går raskere og raskere.

9 av 10 bilkjøpere valgte bensin i 2001. I 2007, ble avgiftene lagt om og to år senere, i 2009, valgte 3 av 4 diesel. Nå er det bare 1 av 3 som gjør det samme. Mens jeg skriver dette kommer det inn en nyhetsmelding om at Ford vil introdusere renere dieselmotorer i Europa. Ja, både diesel og bensin er blitt mye, mye bedre og renere de siste årene, men det hjelper ikke. I hvert fall ikke nok. Salget faller likevel.

diagram_drivstoff
Kilde: Opplysningsrådet for Veitrafikken

Svakere elbilsalg
Mer overraskende er det kanskje at elbilsalget går samme vei i år. Nedover. 14 % færre har valgt elbil i år. Det kan være at annerledeslandet Norge er i ferd med å bli litt mer som andre land, men den største årsaken er den «nye gutten i gata». Hybriden med stikkontakt. Plug-in hybriden. Litt elektrisk, litt bensin eller diesel. Ja, takk begge deler.

Ikke perfekt, bare bedre
Den ladbare hybriden (plug-in) er langt fra perfekt – batteriet er fortsatt for lite – men den er bedre enn de andre alternativene for de aller fleste. For mens bensin, diesel og ren el faller tar salget av de ladbare hybridene voldsomt av. Salget er firedoblet i forhold til i fjor, og det er blitt mye å velge mellom.

Plug-in hybridene er godt priset, de er som en ren elbil på korte kjøringer og som en bensinbil lange kjøringer. Helt uten uten rekkeangst eller ladetid. Ikke rart de er populære, tenker vi. Så har vi da også i lenger tid anbefalt plug-in hybrider til våre kunder og i denne bloggspalten.

Teknorace
Tilbake til teknoracet. Mange privatpersoner har en bil i 4 – 5 år før de bytter til ny og ser ikke så mye på biler i mellomtiden. Kjøpte du ny bil i 2012, møter du en helt ny verden i bilbutikken i dag. Og kjøper du bil i dag vil du igjen møte en helt ny verden i 2020. Fall for all del ikke for fristelsen av å automatisk kjøpe «det samme som sist».

Førstemann til 25 %
I forrige uke dukket denne grafen fra analysefirmaet COWI opp på skrivebordet mitt. «Hvem blir førstemann til 25 %»? var spørsmålet som ledsaget den. Denne bekrefter våre egne observasjoner om at det er slutt på tiden hvor én teknologi dominerer.

nybilsalg_etter_motorteknologi

Hva passer deg?
Kakediagrammene fra analyseavdelingen vår viser at verden var enklere før. Bensin eller diesel? Det var valget du måtte ta. Slik var det i mange år et enkelt valg, men valgfriheten var tilsvarende liten. Nå velger du mellom bensin, diesel, hybrid, plug-in hybrid, elbiler og snart hydrogen.

Hva passer deg? Fortell oss hvordan du bruker bilen så kan vi fortelle deg hva du bør velge.
Registreringstallene for april måned for Norges bestselgende bil, Volkswagen Golf, gir oss et bilde av hva som passer bilkjøperen. I april var 35% av alle registrerte Golf’er ladbare hybrider, 29 % helelektriske, 25 % bensin og 11 % diesel.

I bruktmarkedet er det fortsatt mer som i «gamle dager», altså som for en fem års tid siden. Dieselbilene som tross all kritikken i det siste er veldig anvendelige og gode i daglig bruk holder godt på populariteten. Så er da heller ikke de nye teknologiene rukket å komme i bruktmarkedet ennå.

Dramatisk lavere taxipriser

TAXI

En av verdens største bilprodusenter legger 4,4 milliarder kroner på bordet i et veddemål som vil gi deg dramatisk lavere taxi-priser.

Amerikanske General Motors kjøper taxi-selskapet Lyft for 500 millioner dollar, om lag 4,4 milliarder kroner. Lyft er etablert i 190 amerikanske byer og er den største konkurrenten til mer kjente Uber i det nye app-baserte taxi-markedet. Til tross for store protester fra den etablerte taxi-næringen både i Norge, Frankrike og en rekke andre land har veksten til selskapene vært formidabel. Forbrukerne ser ut til å like tjenesten minst like mye som taxi-næringen misliker den. Oddsen for at forbrukersiden før eller senere vinner den kampen er overveldende. Du som leser dette vil høyst sannsynlig oppleve å kjøre i en førerløs taxi til en brøkdel av prisen du er vant til å betale. Om hvor lenge? Summen av ekspertenes mening ser ut til å være «neppe særlig mer enn 10 år». Innen 2025, hevder kjente Boston Consulting Group sine bileksperter.

Håndstyrte taxier vil da bli like sjeldent som håndsydde sko.

– «Vi ser fremtidens persontransport som tilkoblet, sømløs og autonom. Med et samarbeid mellom GM og Lyft, håper vi å gjennomføre denne visjonen raskere og på en suksessfull måte, sa Dan Ammann, president i General Motors da nyheten ble offentliggjort tidligere i år.» Det han mener, sagt på en litt annen måte er at GM vil forsøke å sikre seg at den førerløse bilen du tilkaller med mobiltelefonen er en GM-bil. Lyft har kunder som vil fra A til B. GM har bilene som kan sørge for at det skjer. Uber investerer også tungt i å utvikle selvkjørende teknologi og har kjøpt to kartselskaper, inkludert en stor bit av Microsofts Bing. Kampen om taxikundene er ikke avgjort.

Fra 80/20 til 0/100
I dag beholder Uber og Lyft 20 % av taxiregningen, mens 80 % går til sjåføren. I en selvkjørende bil kan selskapene beholde 100 % selv. Ikke rart investeringsviljen er stor. I et konkurranseutsatt marked vil dessuten taxiprisene falle omtrent like dypt og raskt som et fat nordsjøolje.

Det vil forandre på det å ta taxi fra «kjempedyrt» til «helt greit».

Ikke fjernt
Renault-Nissan kommer med 10 delvis selvkjørende modeller de neste fire årene. Allerede i dag er en Tesla sannsynligvis en like sikker «sjåfør» som du selv. Om ett til to år er det teknisk mulig å be bilen om å svinge innom barnehagen for å plukke opp barna før den henter deg på jobben, om du tør. Alt i følge selskapets grunnlegger Elon Musk. Fortsatt må du sitte ved rattet og kunne «ta over» i vanskelige situasjoner, men det er bare et spørsmål om tid før du som sjåfør blir helt overflødig. Den bobleformede google-bilen har hverken ratt eller pedaler.

Det hele virker kanskje litt fjernt i dag, men det er ikke mer enn 9 år siden Apple lanserte iPhone og gjorde smartelefoner «vanlige». Før det virket det også rimelig fjernt å lese avisen på telefonen eller å skru på varmen på hytta, hjemmefra, med mobilen.

Hva betyr det for deg? Vil du slutte å ha egen bil og heller basere deg på selvkjørende taxier. Noen vil nok det. I San Fransisco, hvor Uber har holdt på lengst, faller nå personbilsalget, lot vi oss fortelle for et par dager siden. De fleste vil likevel ikke gi opp bil for taxi, tror vi i LeasePlan. En taxikø er fortsatt akkurat like irriterende, med eller uten sjåfør. Vi tror de fleste fortsatt vil ha sin egen bil, men vi tror ikke det vil bli «business as usual». LeasePlan eksperimenterer med Mobility Mixx som lar deg velge det transportmidlet som passer deg best der og da. Bil den ene dagen, tog, buss eller taxi den neste. Vi vil finansiere og tilrettelegge som vi alltid har gjort.

Når det ikke lenger er noen drosjesjåfør som skal ha lønn er det ikke store forskjellen på en leiebil fra Avis og en taxi fra Lyft eller Uber. Heller ikke i hva det bør koste å bruke den.