Dette er det aller viktigste med bilpakken

erna-solberg
Kjempet hardt for bilpakken: Statsminister Erna Solberg
Foto: Statsministerens kontor

Avgiftsendringene i bilpakken kamuflerer det som virkelig betyr noe for bilistene. Det er noe annet som langt viktigere enn at noen biler blir dyrere og andre billigere. Bil er blitt viktig.

Statsminister Erna Solberg har mellomfag fra UiB i sammenliknende politikk. Etter det vi forstår har hun de siste ukene sammenliknet mer politikk enn hun nok strengt tatt setter pris på. Med tre dronninger og en konge på sjakkbrettet som bare delvis har samme farge blir ikke spillet spesielt lett. Med blåblå brikker og et åpningsspill kalt «ultimatum» kjørte regjeringen i dobbel dronningformasjon en aggressiv strategi for å parkere motstandere og medspillere uten for mye forurensning av samarbeidsmiljøet. Etter hvert liknet spillet likevel mer på Monopol enn sjakk. For å unngå rødt lys og å bli nødt til rykke tilbake til opposisjon måtte regjeringen ut med 7 milliarder kroner i «samfunnsbot» for råkjøring i bilavgiftspolitikken. Trolig ble det noen prikker i samarbeidsførerkortet også.

På alvor
Bilistene kommer bedre ut av det etter disse ukene med, la oss kalle det, intens sammenliknende politikk. De kommer bedre ut av det fordi bil er blitt viktig å kjempe for, eller imot. Det er blitt en politisk sak det er verdt å kjempe for. Jeg tror at selv de som måtte være imot bilisme er enig i at det er en seier for bilistene at noen setter (regjernings)livet på spill for en. Å bli tatt alvorlig har bilbransjen og bilistene gjennom sine forbrukerorganisasjoner kjempet for i mange tiår. I omtrent like mange tiår har de hatt følelsen av å være en salderingspost på budsjettet hvor det var lett å hente inn noen ekstra milliarder om det trengtes.

Vi lar oss hverken begeistre eller forarge over at en sportsbil som Audi R8 med 610 hestekrefter får 220.000 kroner mindre i avgifter slik flere medier har fremhevet. Kanskje var avgiftene 220.000 kroner for høye tidligere? Kanskje er de gjenværende 613.000 avgiftskronene nok? Det er for lettvint tabloid å hisse seg opp over slike ting.

Nattarbeid
Vi har medfølelse for Toyota og deres søstermerke Lexus som plutselig får svi for at nesten alle bilene deres er i «feil» klasse. Hybridklassen får nå mer avgifter, mens plug-in-klassen behandles mye snillere og slipper unna. Nå det er sagt er det ingen partier som er imot klasseforskjeller i bilpolitikken. Elbil-klassen har alltid fått mange fordeler de andre bare kan drømme om.

Nattarbeid gir ikke alltid de mest veloverveide og forutsigbare beslutningene. Jeg tror den berømte poseavgiften også oppstod på at tidspunkt hvor alle var så trette at ingen i ettertid husket hvem det var som foreslo den. Det kunne kanskje vært greit i dette tilfellet også.

Alternativ pakke
Vi har laget vår egen uhøytidelige og upolitiske liste over momenter til bilpakkeforhandlinger for politikere av alle farger. Her er den:

  • Sørg for færre signalfeil på jernbanen – slik at det går an å stole på toget. I dag går det dessverre ikke alltid et tog, men det er alltid en arbeidsgiver som forventer at du er presis på jobben.
  • Gi oss flere gode alternativer til det å kjøre bil. Uenighet mellom Oslo og Bærum kommune er årsaken til at det ikke finnes noen Fornebubane, for eksempel. Bare masse bil og busser i kø. Fornebubanen begynte man å planlegge i 1992, besluttet gjennomført første gang i 1997, men fortsatt er det ikke gravd en millimeter. Hvor hellig skal lokaldemokratiet være?
  • Vi vet at ikke alle synes så mye om å bygge nye veier, men noe vei må vi ha. La oss bygge det vi skal ha raskt uten å bruke flere tiår på å planlegge.
  • Følg nøye med i utviklingen. Ikke invester i det som kanskje er gårsdagens infrastruktur.
  • Fortsett å gå mot høyere bruksbaserte avgifter og lavere kjøpsbaserte avgifter. I dag er det økonomisk vanvidd å ikke bruke bilen om du først har anskaffet deg den. Den er dyr å kjøpe, billig å bruke.
  • Slutt å finregne på CO2-avgiften. Det gir ingen mening. Avgiften er basert på helt urealistiske CO2 utslipp i et laboratorium, uten systematikk i avvikene til den virkelige verden. De er rett og slett grovt feil. Avgiftene rammer ulike bilmodeller helt tilfeldig.
  • Bruk 10 – 15 år på gradvis å fjerne hele engangsavgiften. Om hele engangsavgiften for en alminnelig VW Golf fordeles ut på det den sannsynligvis vil bruke av drivstoff i sitt liv betyr det en fem til seks kroner mer pr liter.

Det vi tar med oss inn i juletiden er at i år var bil viktig og verdt å kjempe for. Eller imot. Det betyr mye.

 

Så mange vil ikke kjøpe elbil igjen

sparebank1_forsikring

Andelen elbilister som sier takk for seg og som vil bytte ut el med en fossil overrasker de fleste. Samtidig er det ingen som kjører så mye bil som de som har elbil. Privat elbil i kollektivfeltet frister mer enn kollektive reiser.

Ingen kjører så mye bil som de som kjører elbil. Elbilister har lenger vei til jobben, de kjører mer på fritiden, og de er strålende fornøyd med å kjøre elektrisk. De fleste kjører rett nok bare det samme som vanlige biler, rundt 15.000 km/år, men Tesla-eierne er unntaket. Halvparten av de kjører mer enn 20.000 km, og hele 3 av 4 kjører 15.000 km eller mer, i følge en fersk undersøkelse utført av Tranportøkonomisk Institutt. Gratis strøm, godt ladenetteverk og i alle fall tidvis adgang til kollektivfeltet stimulerer til kjøring. TØI-undersøkelsen bekrefter det bildet vi har funnet ved å analysere vår egen LeasePlan-base på rundt 40.000. Tesla-brukere kjører desidert mest. Samtidig ser vi at leasing og firmabiler generelt kjøres noen tusen kilometer mer i året enn andre biler.

Ekstremt bra?
Så fornøyd er elbileierne at kun 1 % svarer at de ikke vil kjøpe elbil på nytt. 89 % svarer ja, mens 10 % er ubestemt, i følge den ferske TØI-undersøkelsen.

Hmmm…. Én prosent?

Ikke så bra
Selvsagt blinker det noen varsellamper når vi ser slike ekstremtall. Alle elbileierne som svarer er medlem av elbilforeningen, leser vi. Det er vanlig at de som kjøper elbil får tilbud om ett års gratis medlemskap i elbilforeningen. Likevel, synes vi at det å spørre medlemmene om de er fornøyd med elbilen er litt som å spørre medlemmene i den norske presteforeningen om de tror på Gud. Eller spørre medlemmene i Norsk AmCar-forening om de liker store V8 bensinmotorer. Uansett, våre observasjoner er også at eierne er svært fornøyde med valget sitt og at mange faktisk kommer til å velge elbil også neste gang, men vi tallfester det ikke så bastant.

Derfor velger du el
Økonomisk i bruk, miljøvennlighet, fritak for bompenger og fremtidssikker teknologi er de vanligste grunnene til at snart 100.000 bileiere nå har gått for el. Akkurat det siste med fremtidssikker teknologi er litt tvilsomt, mener vi i LeasePlan. Elbilene blir raskt mye bedre og får mye lenger rekkevidde. Da kan biler med kort rekkevidde raskt komme til kort i konkurransen, og falle mye i verdi. Nettopp kort rekkevidde, lademuligheter og ladetid er etter vår mening de største hindrene for videre utbredelse av elbilen. Foreløpig. At de er billige og komfortable ellers i daglig drift er klart på plussiden.

Den typiske elbilisten er tidlig i 40-årene, er del av en større husholdning med flere barn og bor slik til at hun kan lade bilen hjemme.

Akkurat det at «alle» plugger bilen i laderen mellom kl 16 og 18 når de kommer hjem er noe som opptar strømleverandørene. Strømnettet er ikke bygget med tanke på elbil og du kan dessverre ikke ta som en selvfølge at det er nok strøm i gaten der du bor.

Hurtigladere rundt omkring brukes sjelden og kun for å løse et mer akutt problem, viser undersøkelsen fra TØI. Når man skal lenger enn rekkevidden er det ikke overraskende fossilbilen som brukes.

Derfor kjører de mest
At elbilene kjøres mer enn andre biler må ikke mistolkes dithen at elbilpolitikken er feilslått fordi eierne kjører privat elbil i stedet for (enda mer?) miljøvennlig kollektivtransport.

Veldig mange elbilister er midt i kjøre-barna-til-trening-og-hente-og-bringe-i-barnehagen alderen. De har to biler, hvorav en er en fossilbil. Bilen er en sentral og nødvendig del av deres liv. Når de først kjører bil – som de nok ville gjort uansett – er det bedre med el enn diesel.

Og da, siden Tesla-eierne med sin lange rekkevidde og utbygde supercharger-nettverk kan kjøre elektrisk lenger enn noen andre, så gjør de nettopp det. Det demper heller neppe på kjørelysten at de kan lade rimelig eller gratis til evig tid.

Ingen kjører så mye i året som en Tesla-eier.

Vi kjenner også familier i Asker som «timer» avreisen om morgen slik at de «treffer» kollektivfeltet på E18 innover mot Oslo ganske nøyaktig kl 09:00, hvor det da blir lov å kjøre der med elbil. Livssituasjonen og mangelen på gode nok kollektivtilbud gjør at de må kjøre bil for å få en levelig hverdag.

Folk gjør det de må. Gjerne i en elbil.

 

Snart kommer mye bedre elbiler

elbil_blogg
Audi, en av mange som satser stort på elbil

Elbiler vi snart få sitt internasjonale gjennombrudd. Salget vil skyte i været, batteriene vil rekke mye lenger, ladetiden bli mye kortere og prisene vil bli mye lavere. Det er godt nytt også her hjemme hvor elbilsalget nå faller.

Produsentene setter inn store ressurser på å komme opp med nye og bedre elbiler. Etter flere år med elbiler som en litt eksperimenterende sideaktivitet tas de inn i varmen. Nå er ingen lenger fornøyd med å selge noen få elbiler, nærmest for å vise at de kan. Nå er det store volumer som teller.

30 % av alle Audi’er vil være elektriske, fortalte selskapet en sommerstille presse. Tretti prosent! Mercedes meldte omtrent samtidig under sin presentasjon av 2. kvartals resultatene at de fremskynder alle sine elbil-planer. Detaljer kommer de ikke med før i oktober – vi tipper at planene nylig er blitt fremskyndet, men de understreket at de tenker stort på mer enn en måte ved å fortelle at de også planlegger en elektrisk «heavy duty» lastebil.

Solcelle-biler
Nå hadde Tesla gjort det samme uken før, men det ble fullstendig overskygget av en annen Tesla-nyhet. Solcelledrevne biler. Med strøm fra solceller på taket av huset eller garasjen din – ikke selve bilen – kan du lade bilen med ren strøm hjemme. Gjerne om natten via en egen Power Wall (hjemmebatteri) i garasjen. Med de planene er det kanskje ikke rart grunnleggeren Elon Musk lenge har insistert på å bygge verdens største batterifabrikk. Vi forstår nå også at det ikke er tilfeldig at han på siden av har bygget opp et solcelleselskap. Nå vil han fusjonere dette inn i Tesla og gi deg en automatisert alt-i-ett pakke.

Store tall
At det er store tall det er snakk om skjønner vi når vi ser at tross alt lille Tesla regner med å omsette for nærmere 200 milliarder kroner i året av sin kommende mellomstore modell, Modell 3. Hele Audi omsetter for rundt 600 milliarder, og 30 % av dette skal nå bli elektrisk. I tillegg har vi Volkswagen, BMW, Nissan, Volvo, Renault… Listen blir lang.

Økosystem
Det er ingen ekstra bonus for å gjette at Teslas svært sterke satsing på selvkjørende biler – og det at de installerer all nødvendig hardware i alle bilene allerede uten at du ber om det – betyr at også dette er ledd i en større plan om å bygge et helt økosystem for bilistene. Antakelig vil vi se at alt er svært enkelt og bekvemt så lenge du holder deg innenfor dette økosystemet, og ganske mye mer trøblete om du vil gjøre noe utenfor. Ikke ulikt hva alle Apple-fans opplever.

Tøffere holdning
Samtidig har svenske forskere utviklet et batteri som gir 70 % lenger rekkevidde enn dagens batterier – i tillegg til å være billigere. Legg dette oppå rimelig solcellestrøm så begynner det å smake rekkevidde og billig drivstoff. Og solcelleforholdene også i Norge er langt bedre enn det man kanskje skulle tro, i alle fall sør for Trondheim.

Kanskje er det derfor bilprodusentene tør være «tøffere i trynet» og love 30 % elbilandel, elektrisk SUV og til og med elektrisk drevet stor lastebil.

Til slutt er ingenting nytt
Som vi skrev før sommeren er det et rått teknorace i bilbransjen om dagen. Det er det vi ser nå. At elbilsalget i Norge falt 14 % i første halvår i år skyldes ikke at elbiler er på vei ut, men at plugin hybdrid’ene akkurat nå har et forsprang. Bilbutikken om 4 – 5 år vil se helt annerledes ut enn i dag. Jeg tenker ikke på det at den kanskje ligger på nett, men på hvilken teknologi som sitter i bilene som tilbys.

Når teknologiene til sist blir modne bryr vi som forbrukere oss kanskje ikke så mye om hvordan (bensin, batteri eller hydrogen), men mer om hva. Er bilen miljøvennlig? Gjør den «jobben» på en god måte (tar meg dit jeg vil?) Hva koster det meg å ha og bruke bilen?

Når støvet har lagt seg ser vi at det egentlig ikke er noen annet enn et klassisk «usability» og «Total Cost of Ownership» case. Slik som vi har hatt det i mange ti-år.

 

I fjor skulle alle ha elbil, så skjedde dette

electric_car

Diesel var for få år siden bilkjøpernes favoritt. Så ble elbiler den nye favoritten, men nå faller for også elbilsalget, viser tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken. Spesielt én ny teknologi tar over, og mer enn firedobler salget.Det er et skikkelig tekno-race under panseret på bilene om dagen. Utviklingen går raskere og raskere.

9 av 10 bilkjøpere valgte bensin i 2001. I 2007, ble avgiftene lagt om og to år senere, i 2009, valgte 3 av 4 diesel. Nå er det bare 1 av 3 som gjør det samme. Mens jeg skriver dette kommer det inn en nyhetsmelding om at Ford vil introdusere renere dieselmotorer i Europa. Ja, både diesel og bensin er blitt mye, mye bedre og renere de siste årene, men det hjelper ikke. I hvert fall ikke nok. Salget faller likevel.

diagram_drivstoff
Kilde: Opplysningsrådet for Veitrafikken

Svakere elbilsalg
Mer overraskende er det kanskje at elbilsalget går samme vei i år. Nedover. 14 % færre har valgt elbil i år. Det kan være at annerledeslandet Norge er i ferd med å bli litt mer som andre land, men den største årsaken er den «nye gutten i gata». Hybriden med stikkontakt. Plug-in hybriden. Litt elektrisk, litt bensin eller diesel. Ja, takk begge deler.

Ikke perfekt, bare bedre
Den ladbare hybriden (plug-in) er langt fra perfekt – batteriet er fortsatt for lite – men den er bedre enn de andre alternativene for de aller fleste. For mens bensin, diesel og ren el faller tar salget av de ladbare hybridene voldsomt av. Salget er firedoblet i forhold til i fjor, og det er blitt mye å velge mellom.

Plug-in hybridene er godt priset, de er som en ren elbil på korte kjøringer og som en bensinbil lange kjøringer. Helt uten uten rekkeangst eller ladetid. Ikke rart de er populære, tenker vi. Så har vi da også i lenger tid anbefalt plug-in hybrider til våre kunder og i denne bloggspalten.

Teknorace
Tilbake til teknoracet. Mange privatpersoner har en bil i 4 – 5 år før de bytter til ny og ser ikke så mye på biler i mellomtiden. Kjøpte du ny bil i 2012, møter du en helt ny verden i bilbutikken i dag. Og kjøper du bil i dag vil du igjen møte en helt ny verden i 2020. Fall for all del ikke for fristelsen av å automatisk kjøpe «det samme som sist».

Førstemann til 25 %
I forrige uke dukket denne grafen fra analysefirmaet COWI opp på skrivebordet mitt. «Hvem blir førstemann til 25 %»? var spørsmålet som ledsaget den. Denne bekrefter våre egne observasjoner om at det er slutt på tiden hvor én teknologi dominerer.

nybilsalg_etter_motorteknologi

Hva passer deg?
Kakediagrammene fra analyseavdelingen vår viser at verden var enklere før. Bensin eller diesel? Det var valget du måtte ta. Slik var det i mange år et enkelt valg, men valgfriheten var tilsvarende liten. Nå velger du mellom bensin, diesel, hybrid, plug-in hybrid, elbiler og snart hydrogen.

Hva passer deg? Fortell oss hvordan du bruker bilen så kan vi fortelle deg hva du bør velge.
Registreringstallene for april måned for Norges bestselgende bil, Volkswagen Golf, gir oss et bilde av hva som passer bilkjøperen. I april var 35% av alle registrerte Golf’er ladbare hybrider, 29 % helelektriske, 25 % bensin og 11 % diesel.

I bruktmarkedet er det fortsatt mer som i «gamle dager», altså som for en fem års tid siden. Dieselbilene som tross all kritikken i det siste er veldig anvendelige og gode i daglig bruk holder godt på populariteten. Så er da heller ikke de nye teknologiene rukket å komme i bruktmarkedet ennå.

Offentlig pålegg: Bilbransjen skal markedsføre kunstig lavt drivstofforbruk

NL_05_015Målinger vi gjør blant våre rundt 40.000 biler har i flere år vist at alle biler i praksis bruker langt mer drivstoff enn hva de «skal». Dette er for mange en ikke-nyhet, men likevel et problem for bilister og biladministrasjonsbransjen. Myndighetene, ikke bilbransjen, har det største ansvaret for at det er blitt slik.

Som en av bilbransjens største kunder kunne det vært lett for oss å legge skylden for dette på bilprodusentene, men slik vi ser det er det først og fremst myndighetene som insisterer på at det skal være slik og som pålegger bilbransjen å opplyse om urealistiske forbrukstall.

Da vi startet våre målinger for noen år siden fikk vi mye kjeft fra bilbransjen fordi vi påstod at nettopp deres biler brukte mer drivstoff enn det offisielle tallet. Ingen blir vel overrasket over at det var de som hadde det største avviket i disse målingene som protesterte mest og sterkest. Senere har motorpressen og flere forbrukerorganisasjoner kommet frem til det samme. Derfor er det få som nå overraskes over dette. Og få som protesterer.

Også en alminnelig bilist vet dette, og minnes på det hver gang hun fyller tanken – den burde jo ikke blitt tom riktig så fort. For det er klart man merker det når bilen i praksis bruker 30%, eller kanskje 50 %, mer drivstoff enn hva som stod på trykk i den glansede bilbrosjyren.

For oss i LeasePlan og for alle andre som driver med profesjonell biladministrasjon og biløkonomi er det like klart uheldig å ikke vite hva som er reell drivstoffkostnad.

Variabelt hvor mye mer
Våre målinger viser at hvor mye mer bilene bruker varierer ganske mye. Det er i seg selv et problem. Dessverre.

Dessverre fordi når du må regne med at alle bilene bruker mer, og det samtidig er ganske i det blå hvor mye mer – da blir det nesten umulig å velge bil ut i fra at «den bruker minst drivstoff». Utover den innlysende logikken i at en liten og lett bil sannsynligvis bruker mindre enn en stor og tung bil.

Det er ikke så enkelt at du «bare» kan legge på 25 – 30 % og da få det «riktige» tallet. Samtidig, i en ikke perfekt verden – og som et helt uoffisielt stalltips – om det ikke er helt riktig så er det kanskje mindre feil enn å ikke korrigere i det hele tatt.

Teori og praksis
Det er forskjellen mellom teori og praksis, eller om du vil forskjellen mellom laboratorium og vei som gjør at bilistene opplever et helt annet forbruk. De offisielle – og villedende – forbrukstallene er laboratorietall som fremkommer under svært kunstige og gunstige forhold. Forhold du som bileier aldri vil oppleve. Noen eksempler er å kjøre med teipede døråpninger (mindre luftmotstand), for høyt lufttrykk i dekkene (lavere rullemotstand), helt jevn overflate på veien, og å stå stille på «rødt lys» opp mot 25 % av tiden (da blir automatisk start/stop funksjon veldig fin å ha). I tillegg må vi her hjemme legge på litt for typisk norske forhold med kaldt vær og mye «bakker og berg». Har du skiboks øker også det forbruket.

Får det man ber om
Selvsagt tilpasser bilprodusentene seg et testsystem hvor slike laboratorietilpassinger er tillatt. Noe annet ville vel egentlig vært dumt, eller faktisk umulig. De som nonchalant – eller bare veldig, veldig ærlig – hadde kjørt testrunden med brede lavprofildekk, aircondition på god blås og noen flere normale forhold hadde også kjørt seg selv til skifteretten. Lavere forbruk betyr lavere avgifter og lavere pris til deg som kunde.

Praksis spiser teori til frokost
Å kritisere bilprodusentene for at bilene deres bruker mer drivstoff enn hva laboratorietestene viser blir derfor feil. Kritiser heller myndighetene som dikterer testen og som faktisk også forlanger at produsentene opplyser oss bilister om resultatet fra testene.

Bilprodusentene er pålagt av myndigheten å opplyse deg om resultatet fra lab testen, selv om alle vet at bilene bruker mer i praksis.

Myndighetene har neppe ment det slik, men de har fått hva de har bedt om. Det er en myndighetsoppgave å ikke tillate slike avvik fra alminnelig bruk og å spesifisere noe i nærheten av realistiske målinger. Heldigvis er de godt i gang med dette. Jo før vi får på plass et realistisk og uavhengig måleregime jo før får vi orden på drivstofforbruket.

Det heter seg i business at «kultur spiser strategi til frokost». Myndigheter og bilbransje må sammen minne hverandre på at «praksis spiser teori» til samme malted.

Legger 25 milliarder kroner på bordet for å hindre rushkaos

Bør vi gå fra å tenke bil til å tenke mobilitet

Bør vi gå fra å tenke bil til å tenke mobilitet

Tre tyske bilprodusenter kjøpte forrige måned kartselskapet HERE av finske Nokia for 25 milliarder kroner. Kjøpet er en del av et forsøk på redde bilen fra å drepe seg selv gjennom stillestående køer i de store byene. Forbrukerne kan komme fra det hele med en app. Gratis.

Bil har i over 100 år vært ensbetydende med mobilitet, frihet og et naturlig valg for mange. Nå er det stadig flere som forbinder bil med kø og parkeringsproblemer. Et åpenbart problem om du lever av å produsere disse.

De fleste av oss kombinerer i dag bil med tog, buss, fly, osv. Alt etter hva som passer best.

For at det skal passe bedre for deg å bruke bilen kan du allerede nå laste ned HERE app’en, og en få gratis GPS på mobilen som er langt bedre enn hva jeg har sett innebygd i noen bil. Glimrende, god og grundig. Og den fungerer off-line. Prøv den gjerne ut, men last ned norsk språkpakke – hvis ikke blir uttalelsen av norske gatenavn noe «spesiell». Og husk som alltid å holde øynene på veien når du kjører.

Mer mobil med bil
BMW, Audi og Daimler (eierselskapet til Mercedes) spleiset på dette kartselskapet nettopp for å gjøre bilen mer nyttig for deg. Når de bygger alle funksjonene inn i bilene kan de snakke med hverandre og ikke bare la deg finne veien, men også – gjennom såkalt svermintelligens – oppdatere deg på køer, glatte veier, etter hvert gjøres selvkjørende, osv. Dermed blir bilen mer nyttig.

Skrekkscenarioet er at du synes bilen til slutt blir så lite nyttig at du ikke kjøper den.

Og mer mobil uten bil
Selv bilentusiaster – som du finner mange av her hos LeasePlan – innrømmer at bilen ofte bare er en del av reisen, bare en del av løsningen. Neste trinn på skalaen er mobilitet utenfor bilen. Tog, buss, fly, taxi, leiebil, båt, sykkel, osv. Ofte i en kombinasjon.

I jobben reiser jeg rundt en del både i Norge og ellers i Europa. Da står privatbilen ofte igjen på hjemme eller på Gardermoen, mens jeg hiver meg på toget, flyet, inn i en taxi, på bussen, osv. for å komme dit jeg skal.

Litt pussig er det, tenker jeg da, at vi som biladministrasjonsselskap gjør alt vi kan for å gjøre bilholdet ditt så enkelt så mulig (vi gjør virkelig alt vi kan), mens vi har gjort lite for å gjøre det lettere for deg å ta toget, å kombinere bil, parkering, tog, buss, osv.

Hvis vi skal være skikkelig kundeorienterte, burde vi ikke da hjelpe deg med å komme fra A til B på best og enklest mulig måte, uansett transportmiddel? Da må vi gå fra å tenke bil til å tenke mobilitet. Vi må tenke mer løsning og mindre produkt. Litt som når flyselskapene tilbyr deg leiebil og hotell samtidig med at du bestiller flybilletten. Kanskje burde vi ikke bare gi deg bilen, men også P-plassen, flybilletten, taxi’ene, togbillettene, osv? Alt gjennom en enkelt app.

Mobilitet, som tilsynelatende ordner seg selv fordi noen organiserer og tilrettelegger i bakgrunnen en mobilitetsmiks, kan kanskje bli dette århundrets nye «automobil».

Ladbare hybrider bedre for de fleste

Elbil i markedet

Over natten vil prisen på å lease elbil falle med 20 % når momsen blir borte 1. juli, men fortsatt har elbiler noen begrensninger. Ladbare hybrider derimot passer alle som kjører vanlige diesel/bensinbiler. 

Denne våren har «alle» skrevet om at momsen på å lease elbiler blir borte og at det vil føre til et kraftig løft i antall leasede elbiler. Ja, det skulle egentlig bare mangle.

I forlengelsen av det stiller vi i stedet spørsmålet: Betyr det at du da bør lease (eller kjøpe en elbil), eller kan andre løsninger likevel være bedre for deg?

Ut i fra det vi kan om biler og bilmarkedet mener vi i LeasePlan elbilene bør bli enda bedre før de blir det naturlige valget for de fleste. Dette selv om de har klare fordeler som nullutslipp og at de som firmabil kun gir «halv skatt» i forhold til en tilsvarende bensin/dieselbil.

Kanskje kan dette innlegget hjelpe deg til å vite om elbil er noe for deg, om du bør gå for en av de nye, ladbare hybridbilene, eller om kanskje en tradisjonell diesel/bensinbil fortsatt er det rette.

For noen måneder siden skrev vi bloggen «Anbefales: Avgiftsfrie el-bensinbiler» hvor vi ganske klart anbefalte de såkalte ladbare hybridbilene, også kalt plug-in hybrider fordi du kan plugge de inn i veggen. Det er moms på både kjøp og leasing av bilene, men mange av de mest aktuelle modellene har ingen eller nær sagt ingen andre avgifter. Vi konkluderte med at de ladbare hybridene er bra for deg, bra for lommeboken og bra for miljøet. Den konklusjonen gjelder like mye i dag.

1. juli forsvinner momsen på leasing av rene elbiler. Når prisen over natten faller 20 % vil det naturlig nok bli leaset langt flere elbiler enn tidligere.

Det har vært kjent lenge at momsen ville forsvinne. Allerede for et drøyt år siden reflekterte vi over hva akkurat det betyr i blogginnlegget «Elbil 20 % billigere over natten, fortsatt dårlig samvittighet«. Der beskriver vi ganske i detalj hvorfor elbiler fortsatt vil ha et handicap i forhold til alminnelig kjøp, og hvorfor elbiler ikke vil bli like populære å lease som tradisjonelle fossilbiler.

I LeasePlan lever vi som de fleste vet av å finansiere og drifte biler for bedrifter og noen privatpersoner. Det spiller slik sett ingen rolle for oss hva kundene velger. Bensinbiler, diesel, ren el eller hybrid. Vi kunne leaset ut sykler, lastebiler, busser, fly, nær sagt hva som helst om det var kundene ville ha.

Tre gode råd
Så lever vi av en ting til, og det er å gi kundene råd om hva de bør velge. Vi har samlet tre gode råd for å hjelpe deg å velge det som er best for deg.

Her kommer råd nummer 1:

  • Velg elbil om du mener du kan leve godt med den tross alt begrensede rekkevidden og relativt lange ladetiden som de rene elbilene fortsatt har.

Mange kommuner og en del bedrifter har for eksempel en bruk av bilene som gjør at rene elbiler er et godt alternativ. Vi tror dessuten at elbilene fortsatt vil utvikle seg og bli stadig bedre.

Råd nummer 2 er en aktuell tommelfingerregel for mange:

  • Ladbare hybrider er et godt valg dersom «din» bilmodell finnes som hybrid.

 

Føler du at rekkevidde og ladetid for rene elbiler er for begrensende for familiebilen, men likevel ønsker å kjøre mest mulig elektrisk, da er de ladbare hybridene intet mindre enn et glimrende alternativ.

Kjør på strøm til og fra jobb og i annen småkjøring. Suppler med bensin når du skal langt. Det blir på sett og vis to biler i én.

Fra vårt ståsted ser det også ut som om bilprodusentene legger enda større ressurser i å utvikle gode ladbare hybridbiler enn i å utvikle rene elbiler. Det er kommet og vil komme mange gode ladbare hybrider på markedet de neste årene. For eksempel VW Golf GTE, VW Passat GTE, Audi A3 e-tron, Audi A4 e-tron, Volvo V60 Plug-in Hybrid, BMW i8, og bestselgeren av dem alle for øyeblikket, Mitsubishi Outlander PHEV (Plug-in Hybrid Electric Vehicle). Om du synes noen slike er aktuelle så husk å sjekke at bagasjerommet er stort nok – det er ofte litt mindre enn ellers – og at du for eksempel kan få den med 4WD om du ønsker det.

Ladbare hybrider er ennå ikke best for flest rett og slett fordi det finnes for få modeller, men finner du «din modell» kan du ikke ta mye feil med å velge den.

Hva med de tradisjonelle bensin- og dieselbilene?

Råd nummer 3 lyder i all sin enkelhet:

  • Velg bensin/dieselbil om du prioriterer det trygge og kjente.

Denne biltypen er videreutviklet i over 100 år, bilene har vist seg å være svært driftssikre over et stort antall år, og finnes i et utall varianter og prisklasser. Fortsatt vil det store flertallet av bilkjøpere finne sin beste bil her.

Hver dag er det om lag 500 personer som velger ny bil. Vit hva du velger. Godt valg.