Ladbare hybrider bedre for de fleste

Elbil i markedet

Over natten vil prisen på å lease elbil falle med 20 % når momsen blir borte 1. juli, men fortsatt har elbiler noen begrensninger. Ladbare hybrider derimot passer alle som kjører vanlige diesel/bensinbiler. 

Denne våren har «alle» skrevet om at momsen på å lease elbiler blir borte og at det vil føre til et kraftig løft i antall leasede elbiler. Ja, det skulle egentlig bare mangle.

I forlengelsen av det stiller vi i stedet spørsmålet: Betyr det at du da bør lease (eller kjøpe en elbil), eller kan andre løsninger likevel være bedre for deg?

Ut i fra det vi kan om biler og bilmarkedet mener vi i LeasePlan elbilene bør bli enda bedre før de blir det naturlige valget for de fleste. Dette selv om de har klare fordeler som nullutslipp og at de som firmabil kun gir «halv skatt» i forhold til en tilsvarende bensin/dieselbil.

Kanskje kan dette innlegget hjelpe deg til å vite om elbil er noe for deg, om du bør gå for en av de nye, ladbare hybridbilene, eller om kanskje en tradisjonell diesel/bensinbil fortsatt er det rette.

For noen måneder siden skrev vi bloggen «Anbefales: Avgiftsfrie el-bensinbiler» hvor vi ganske klart anbefalte de såkalte ladbare hybridbilene, også kalt plug-in hybrider fordi du kan plugge de inn i veggen. Det er moms på både kjøp og leasing av bilene, men mange av de mest aktuelle modellene har ingen eller nær sagt ingen andre avgifter. Vi konkluderte med at de ladbare hybridene er bra for deg, bra for lommeboken og bra for miljøet. Den konklusjonen gjelder like mye i dag.

1. juli forsvinner momsen på leasing av rene elbiler. Når prisen over natten faller 20 % vil det naturlig nok bli leaset langt flere elbiler enn tidligere.

Det har vært kjent lenge at momsen ville forsvinne. Allerede for et drøyt år siden reflekterte vi over hva akkurat det betyr i blogginnlegget «Elbil 20 % billigere over natten, fortsatt dårlig samvittighet«. Der beskriver vi ganske i detalj hvorfor elbiler fortsatt vil ha et handicap i forhold til alminnelig kjøp, og hvorfor elbiler ikke vil bli like populære å lease som tradisjonelle fossilbiler.

I LeasePlan lever vi som de fleste vet av å finansiere og drifte biler for bedrifter og noen privatpersoner. Det spiller slik sett ingen rolle for oss hva kundene velger. Bensinbiler, diesel, ren el eller hybrid. Vi kunne leaset ut sykler, lastebiler, busser, fly, nær sagt hva som helst om det var kundene ville ha.

Tre gode råd
Så lever vi av en ting til, og det er å gi kundene råd om hva de bør velge. Vi har samlet tre gode råd for å hjelpe deg å velge det som er best for deg.

Her kommer råd nummer 1:

  • Velg elbil om du mener du kan leve godt med den tross alt begrensede rekkevidden og relativt lange ladetiden som de rene elbilene fortsatt har.

Mange kommuner og en del bedrifter har for eksempel en bruk av bilene som gjør at rene elbiler er et godt alternativ. Vi tror dessuten at elbilene fortsatt vil utvikle seg og bli stadig bedre.

Råd nummer 2 er en aktuell tommelfingerregel for mange:

  • Ladbare hybrider er et godt valg dersom «din» bilmodell finnes som hybrid.

 

Føler du at rekkevidde og ladetid for rene elbiler er for begrensende for familiebilen, men likevel ønsker å kjøre mest mulig elektrisk, da er de ladbare hybridene intet mindre enn et glimrende alternativ.

Kjør på strøm til og fra jobb og i annen småkjøring. Suppler med bensin når du skal langt. Det blir på sett og vis to biler i én.

Fra vårt ståsted ser det også ut som om bilprodusentene legger enda større ressurser i å utvikle gode ladbare hybridbiler enn i å utvikle rene elbiler. Det er kommet og vil komme mange gode ladbare hybrider på markedet de neste årene. For eksempel VW Golf GTE, VW Passat GTE, Audi A3 e-tron, Audi A4 e-tron, Volvo V60 Plug-in Hybrid, BMW i8, og bestselgeren av dem alle for øyeblikket, Mitsubishi Outlander PHEV (Plug-in Hybrid Electric Vehicle). Om du synes noen slike er aktuelle så husk å sjekke at bagasjerommet er stort nok – det er ofte litt mindre enn ellers – og at du for eksempel kan få den med 4WD om du ønsker det.

Ladbare hybrider er ennå ikke best for flest rett og slett fordi det finnes for få modeller, men finner du «din modell» kan du ikke ta mye feil med å velge den.

Hva med de tradisjonelle bensin- og dieselbilene?

Råd nummer 3 lyder i all sin enkelhet:

  • Velg bensin/dieselbil om du prioriterer det trygge og kjente.

Denne biltypen er videreutviklet i over 100 år, bilene har vist seg å være svært driftssikre over et stort antall år, og finnes i et utall varianter og prisklasser. Fortsatt vil det store flertallet av bilkjøpere finne sin beste bil her.

Hver dag er det om lag 500 personer som velger ny bil. Vit hva du velger. Godt valg.

Foreslår genialt enkle bilavgifter, lavere priser

Marius Paus, markedsdirektør i LeasePlan.


Bilavgiftene fremover kan bli genialt enkle. En foreslått klimabasert omlegging av bilavgiftene gjør at Regjeringen langt på vei innfrir sitt nye løfte til EU om å kutte klimagassutslippene med minst 40 % innen 2030. Samtidig vil bilprisene falle, bilene bli nyere, mer motorsterke og mer miljøvennlige, men det blir neppe billigere å ha bil.

Forslaget tyder på at det eneste det skal regnes avgifter på for nye biler er bilens miljøutslipp. Besnærende enkelt i forhold til dagens system som i tillegg har vektavgift, hestekreftavgift, variable satser for ulike motortyper og i noen tilfeller fradrag.

Det nye systemet vil selvsagt i stor grad favorisere de miljøsnille bilene. Nullutslippsbiler – som elbiler – vil få null engangsavgift, lavutslippsbiler vil få lav engangsavgift, og de bilene som slipper ut mye, la oss kalle det eksos, vil få høy engangsavgift. Det er bred politisk enighet om at det er slik det bør være.

Kan unngå overgangsproblemer
Vi i LeasePlan mener det foreslåtte systemet med god margin ser ut til å være både enklere og bedre enn det vi har i dag. Det vil alltid være overgangsproblemer, men vi kan ikke la det stoppe en gunstig utvikling.

Det er én ting som er svært viktig for alle som eier en bil i dag – det er at overgangen skjer over lang tid og på en forutsigbar måte slik at ikke verdien på nyere bruktbiler blir redusert mer en normalt. Sagt på en annen måte; håndtert riktig kan dette være noe av det beste som har skjedd for bilbransjen og bilister på lang tid, håndtert feil kan det bli økonomisk katastrofe for alle som i dag eier en bil.

Heldigvis er det lett å gjøre dette riktig dersom man lytter til viktige interessenter i bransjen. Vi er optimister.

Tenketankforslag
Samfunnsøkonom Villeman Vinje i tenketanken Civita er opphavmannen til dette forslaget som er publisert i Civita-notat nr 4/2015.

Omtrent samtidig med at Civita-notatet offentliggjøres, uttaler Høyres finanspolitiske talsmann Svein Flåtten at de i revidert nasjonalbudsjett som legges frem i mai ikke vil legge avgifter på elbilene, selv om grensen på 50.000 biler vil være passert. Regjeringen vil imidlertid, sier han, komme med klare signaler om fremtidens elbilpolitikk, og han legger til at politikerne er enige om at det alltid skal lønne seg å kjøre nullutslippsbil.

Med litt velvilje kan det nesten høres ut som om han støtter Civitas forslag. Tradisjonelt ville Civita-forslaget vært en brannfakkel på høyde med en flaske høyoktan bensin. Nå blir det kanskje gjennomført.

Høyere moms?
At det etter hvert kan bli lite bilavgifter til staten i et slikt system når mange biler blir null- eller lavutslippsbiler er lett å se. Det kan enkelt kompenseres ved at bil kan få høyere moms enn andre varer, parerer Civita, samtidig som de argumenterer for at det ikke bør gjøres.

Bil er i dag et transportmiddel for alle, og ikke et luksusgode som bør skattelegges i en form for fordelingspolitikk, mener foreningen, og påpeker at det er noe som henger igjen fra 1960 og før det, da biler var et rasjoneringsgode. Det er vel noe i det.

Hva det betyr for deg
Billigere bilhold eller ikke, vi tror et slikt system vil gi deg som bilbruker flere fordeler.

Norge vil bli mindre av annerledeslandet, og i denne sammenhengen er det positivt.

  • Slutt på «Norges-motorer» med færre hestekrefter enn opprinnelig fra fabrikk. En del bilmodeller er i Norge levert med nedtrimmede motorer. Det vil si motorer som har fått færre hestekrefter for å spare avgiftskroner, men uten at de av den grunn bruker mindre diesel eller er mer miljøvennlige. At slikt burde være unødvendig er vel de fleste enige i?
  • Vi vil få færre motorsvake biler. Delvis på grunn av nedtrimming ikke lenger vil være noe tema, men også fordi miljøsnille, ladbare hybridbiler typisk har langt flere hestekrefter enn hva vi er vant med.
  • De politisk og miljømessig riktige bilene vil bli de økonomisk gunstigste. Om lav- og nullutslippsbiler blir relativt sett billigere vet vi at det vil selges flere av de, og at de også vil være populære i annenhåndsmarkedet. Det er det samme som at bilene vil holde seg i verdi og at kostnaden for å lease eller for å ha bilen på annen måte blir lav.
  • Bilprisene vil falle hurtigere enn før. Dette er baksiden av medaljen. Vi vil bli mer en del av et europeisk bilmarked hvor bilprisene faller mye raskere enn hva vi er vant til her hjemme. Det at prisene faller hurtigere oppveier langt på vei det at nybilprisene blir lavere. Hva det koster deg å holde deg med bil er tross alt forskjellen mellom hva du gir for bilen og hva du får igjen for den når du selger den (verditapet), pluss driftskostnadene. Vi har tidligere vist at selv om bilprisene i Sverige er vesentlig lavere enn i Norge er forskjellen i bilholdskostnader nesten null.
  • Nyere bilpark. Med lavere priser på nye biler vil terskelen for å skaffe seg ny bil også bli lavere. Det kan føre til at vi fornye det som i snitt er en av Europas desidert eldste bilparker. Sist gang jeg sjekket var det ingen andre europeiske land, bortsett fra Albania, som hadde så mange gamle biler på veiene som Norge.

Regjeringen varslet i Sundvolden-erklæringen at den vil «Foreta en helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene for å stimulere til en mer moderne og miljøvennlig bilpark». Denne gjennomgangen skal komme i mai 2015. Det er så kort tid til at i Finansdepartementet har de nok klart for seg hva de mener om den saken. Finanspolitisk talsmann Svein Flåtten også. Om de mener det samme som tenketanken ledet av tidligere statsråd Kristin Clemet blir mer enn spennende å se.

Sjokkerende billig å kjøre bil

En drøy krone kilometeren – det er hva våre siste regnestykker viser at koster å kjøre bil. Fjernt fra de vanlige seks, syv kronene du er vant til å lese at bilen koster deg pr kilometer. Les hvordan det henger sammen.

Med sansen for å utfordre det vedtatte påpeker vi at når du skal regne på hva det koster deg å kjøre på hytta er du ikke så langt unna sannheten om du regner om lag en krone kilometeren for en ganske alminnelig familiebil. Da er det enkel hoderegning å sette både tog og buss i sjakk. Er dere mer enn én person i bilen er det nesten umiddelbar sjakk matt. Skolematt, ville kanskje Magnus Carlsen sagt.

Tallene vil kanskje overraske mange, men at for eksempel køene på veiene øker så lenge det er såpass billig å kjøre bil bør ikke overraske noen. Det gjelder å skille mellom hva det koster å ha bilen, og hva det koster å bruke den.

Ikke feil, ikke relevant

Vi leser hvert år i media om beregninger som viser at en gjennomsnittlig familiebil koster deg et sted mellom seks og syv kroner pr kilometer. Det er ikke feil, det er bare ikke relevant hvis du skal se på om det lønner seg for deg å kjøre bil eller ta tog – for eksempel til Bergen.

Forskjellen mellom en krone og syv kroner pr kilometer ligger i forskjellen mellom en marginalbetrakting og en totalbetraktning. Det betyr at det er ganske dyrt å ha bil i Norge, men om du først har bilen er det ikke så dyrt å bruke den. Bompenger gjør det litt dyrere, helt avhengig av hvor du kjører selvsagt. Derfor har vi også utelatt bompenger fra regnestykkene nedenfor.

Må du ha bil? Vi ser at personbilbestanden i Norge vokser så fort at vi nesten ikke rekker å trekke pusten mellom hver gang vi må oppdatere tallene – så veldig mange og stadig flere mener at, ja, de må ha bil. Rett eller galt. Og har du først bilen – ja, da er det økonomisk vanvidd å ikke bruke den.

Bilbruk blitt billigere

De siste fem årene er det i reelle, inflasjonsjusterte priser gått fra billig til billigere å kjøre bil. Det gjelder ikke for alle biler, men to av våre tre tilfeldig valgte biler i tabellen nedenfor er billigere å kjøre nå i 2014 enn de var i 2009. Uten egentlig å ha sjekket har jeg ikke fått inntrykk av at det samme gjelder for billettprisene på buss og bane.

Det kan kanskje virke som om vi i LeasePlan er mot kollektiv transport, det er vi slett ikke. Det vi er i mot er å stikke hodet i sanden. Vi er økonomer. Vi vet at de økonomiske lovene virker og så lenge det er til dels vesentlig dyrere å reise kollektivt vil folk sette seg bak rattet. All erfaring viser at miljøbevisstheten ikke stikker særlig dypt i lommeboken hos de fleste.

Vi har sett på tre biler som alle var populære for fem år siden og som fremdeles selger bra. Regnestykket vårt viser de marginale kilometerkostnadene for en Volvo V70, Volkswagen Golf og Nissan Qashqai. Alle bilene har en kraftig reduksjon i drivstofforbruket selv om to av de har fått sterkere motor. Ikke engang en dieselpris som har økt 22 % i perioden, to og en halv gang den alminnelige prisstigningen i perioden (9 %), klarer å forstyrre hovedkonklusjonen:

En drøy krone pr kilometer er en god tommelfingerregel for hva det koster å kjøre en alminnelig familiebil. Flere biler er billigere å kjøre nå enn for fem år siden.

I praksis

Fra Oslo til Bergen er det 463 km, og det tar 6 timer og 50 minutter å kjøre, i følge Google maps. Toget går fire ganger i døgnet og bruker 6 timer og 59 minutter fra stasjon til stasjon, i følge samme Google. Ordinær pris med NSB er 829 kroner kommende fredag. Vår tommelfingerregel tar familiebilen inn på en ganske klar seier med 463 kroner i kilometerkostnader. En Minipris-finte fra NSB til kr 599 hjelper lite og besvares dessuten med at kone/mann/samboer er med i bilen som da ruller i mål til kr 232 pr person. Om ikke det er nok vil reis-når-du-vil, dør-til-dør transport og null problemer med nedfallne kjøreledninger få mange til å la toget stå forsinket igjen ved perrongen, og sette seg bak rattet når det passer.

Og det er muligens like politisk ukorrekt som det er en økonomisk realitet.

Dyrere biler neste år

Dyrere biler neste år

Vårt interne langtidsvarsel for bilprisene viser moderat til stor sjanse for dyrere biler neste år. Jokeren i det hele er om myndighetene holder avgiftsnivået oppe slik de har sagt de vil gjøre. Det har de tradisjon for å være flinke til.

Bolignæringen er hele tiden synlig i media og spår boligprisene opp og ned. Mest opp. Aksjeanalytikerne gjør det samme. Opp og ned, mest opp. Vi vil med dette ta ansvar for at også vår del av næringslivet – den som handler om bil og finansiering – kommer med et varsel. Etter flere år med synkende priser for stadig bedre biler spår vi bilprisene opp neste år.

Vil ikke tape
Finansdepartementet har alltid vært krystallklar på én ting. De totale inntektene fra bilavgiftene skal holdes konstant. Om noen avgifter går ned – for eksempel på lavutslippsbiler – så vil avgiftene på andre biler gå opp. Det har vi alltid kunnet stole på.

I år vil staten «tape» avgifter på mellom 3 og 4 milliarder kroner fordi elbilene er fritatt for dette. Det er 5 – 7 % av de totale bilavgiftene. Småpenger, tenker du kanskje, i et budsjett som har rundet 1300 milliarder. I revidert nasjonalbudsjett viste Regjeringen da også at de står ved det de tidligere har sagt om at elbilfordelene skal være uendret ut 2017, eller til 50.000 biler. Forbilledlig oppførsel, egentlig. Næringslivet har alltid bedt om forutsigbare rammebetingelser. De gjorde ikke det mange fryktet, at de skulle ta igjen tapet på bensin- og dieselbilene. Kanskje skyldes det et regimeskifte, kanskje – og mer sannsynlig – skyldes det at vi allerede er nesten halvveis i året.

Står de ved det de sier?
Neste år, i 2015, frykter vi derfor at det faktisk vil bli justeringer i avgiftene. Justeringer som gjør fossile biler – bensin/dieselbiler – dyrere. Samtidig mener vi, og sikkert mange med oss, at Norge ikke er tjent med enda høyere bilpriser, enda større forskjeller mot de fleste andre europeiske landene, relativt sett enda rimeligere elbiler, og enda større kostnader for næringslivet.

Vi mener bilprisene er høye nok og elbilincentivene allerede er sterke nok. Tidligere har vi skrevet at vi ikke bryr oss om de kanskje er i overkant sterke. Det står vi ved, men vi ser ingen grunn til å gjøre dem enda sterkere. Allerede i dag får vi snodige utslag som at hi-fi anlegg, panorama soltak og annet eksklusivt utstyr ikke tillegges moms om det sitter på en elbil. Ganske langt fra hva lovgiverne hadde i tankene da de laget dette regelverket vil jeg tro.

Tror, håper ikke
Vi tror – les frykter – at behovet for å opprettholde inntektene og øke avgiftene på fossilbilene slår sterkest inn neste år. Det vil jo også være miljøpolitisk korrekt. Vi håper likevel at statskassen er romslig nok til å svelge noen milliarder i «tap» på det tross alt midlertidige fritaket for elbiler, og at fossilbilene får være i fred. Så ser vi veldig frem til det politikerne i uttallige budsjetter har varslet – en «helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene med sikte på endringer for å stimulere til bruk av ny teknologi, en sikrere bilpark og mer miljøvennlige valg».

Kynikere vil kanskje ha det til at vi spår høyere bilpriser neste år fordi vi eier mellom 30.000 og 40.000 biler og klart vil tjene mer på de om prisene går opp. På kort sikt er det riktig, men vi er helt avhengig av at næringslivet er i stand til å holde seg med biler i fremtiden også.

Om bilene blir dyrere blir etterspørselen mindre. Vi i LeasePlan er akkurat som resten av næringslivet mest tjent med at bilene ikke blir enda dyrere. Forskjellene til resten av Europa må bli mindre, ikke større. Vi bruker allerede en større andel av husholdningsinntekten til transport enn noe annet land i Europa. 50 % mer enn gjennomsnittet for EU-landene. Kanskje kan vi kvitte oss med omregistreringsavgiften? Ingen land i EU har den.

Vi håper på prisnedgang, og forbereder oss på oppgang. Vi håper det beste og forbereder oss på det verste.