Dette er det aller viktigste med bilpakken

erna-solberg
Kjempet hardt for bilpakken: Statsminister Erna Solberg
Foto: Statsministerens kontor

Avgiftsendringene i bilpakken kamuflerer det som virkelig betyr noe for bilistene. Det er noe annet som langt viktigere enn at noen biler blir dyrere og andre billigere. Bil er blitt viktig.

Statsminister Erna Solberg har mellomfag fra UiB i sammenliknende politikk. Etter det vi forstår har hun de siste ukene sammenliknet mer politikk enn hun nok strengt tatt setter pris på. Med tre dronninger og en konge på sjakkbrettet som bare delvis har samme farge blir ikke spillet spesielt lett. Med blåblå brikker og et åpningsspill kalt «ultimatum» kjørte regjeringen i dobbel dronningformasjon en aggressiv strategi for å parkere motstandere og medspillere uten for mye forurensning av samarbeidsmiljøet. Etter hvert liknet spillet likevel mer på Monopol enn sjakk. For å unngå rødt lys og å bli nødt til rykke tilbake til opposisjon måtte regjeringen ut med 7 milliarder kroner i «samfunnsbot» for råkjøring i bilavgiftspolitikken. Trolig ble det noen prikker i samarbeidsførerkortet også.

På alvor
Bilistene kommer bedre ut av det etter disse ukene med, la oss kalle det, intens sammenliknende politikk. De kommer bedre ut av det fordi bil er blitt viktig å kjempe for, eller imot. Det er blitt en politisk sak det er verdt å kjempe for. Jeg tror at selv de som måtte være imot bilisme er enig i at det er en seier for bilistene at noen setter (regjernings)livet på spill for en. Å bli tatt alvorlig har bilbransjen og bilistene gjennom sine forbrukerorganisasjoner kjempet for i mange tiår. I omtrent like mange tiår har de hatt følelsen av å være en salderingspost på budsjettet hvor det var lett å hente inn noen ekstra milliarder om det trengtes.

Vi lar oss hverken begeistre eller forarge over at en sportsbil som Audi R8 med 610 hestekrefter får 220.000 kroner mindre i avgifter slik flere medier har fremhevet. Kanskje var avgiftene 220.000 kroner for høye tidligere? Kanskje er de gjenværende 613.000 avgiftskronene nok? Det er for lettvint tabloid å hisse seg opp over slike ting.

Nattarbeid
Vi har medfølelse for Toyota og deres søstermerke Lexus som plutselig får svi for at nesten alle bilene deres er i «feil» klasse. Hybridklassen får nå mer avgifter, mens plug-in-klassen behandles mye snillere og slipper unna. Nå det er sagt er det ingen partier som er imot klasseforskjeller i bilpolitikken. Elbil-klassen har alltid fått mange fordeler de andre bare kan drømme om.

Nattarbeid gir ikke alltid de mest veloverveide og forutsigbare beslutningene. Jeg tror den berømte poseavgiften også oppstod på at tidspunkt hvor alle var så trette at ingen i ettertid husket hvem det var som foreslo den. Det kunne kanskje vært greit i dette tilfellet også.

Alternativ pakke
Vi har laget vår egen uhøytidelige og upolitiske liste over momenter til bilpakkeforhandlinger for politikere av alle farger. Her er den:

  • Sørg for færre signalfeil på jernbanen – slik at det går an å stole på toget. I dag går det dessverre ikke alltid et tog, men det er alltid en arbeidsgiver som forventer at du er presis på jobben.
  • Gi oss flere gode alternativer til det å kjøre bil. Uenighet mellom Oslo og Bærum kommune er årsaken til at det ikke finnes noen Fornebubane, for eksempel. Bare masse bil og busser i kø. Fornebubanen begynte man å planlegge i 1992, besluttet gjennomført første gang i 1997, men fortsatt er det ikke gravd en millimeter. Hvor hellig skal lokaldemokratiet være?
  • Vi vet at ikke alle synes så mye om å bygge nye veier, men noe vei må vi ha. La oss bygge det vi skal ha raskt uten å bruke flere tiår på å planlegge.
  • Følg nøye med i utviklingen. Ikke invester i det som kanskje er gårsdagens infrastruktur.
  • Fortsett å gå mot høyere bruksbaserte avgifter og lavere kjøpsbaserte avgifter. I dag er det økonomisk vanvidd å ikke bruke bilen om du først har anskaffet deg den. Den er dyr å kjøpe, billig å bruke.
  • Slutt å finregne på CO2-avgiften. Det gir ingen mening. Avgiften er basert på helt urealistiske CO2 utslipp i et laboratorium, uten systematikk i avvikene til den virkelige verden. De er rett og slett grovt feil. Avgiftene rammer ulike bilmodeller helt tilfeldig.
  • Bruk 10 – 15 år på gradvis å fjerne hele engangsavgiften. Om hele engangsavgiften for en alminnelig VW Golf fordeles ut på det den sannsynligvis vil bruke av drivstoff i sitt liv betyr det en fem til seks kroner mer pr liter.

Det vi tar med oss inn i juletiden er at i år var bil viktig og verdt å kjempe for. Eller imot. Det betyr mye.

 

Regjeringen: Store skattelettelser til håndverkere

skattelette for yrkessjåfører?

Regjeringen går inn for å fjerne uforutsigbare og urimelige krav for håndverkere, serviceteknikere og tilsvarende yrkesbilsjåfører. Krav som kan gi tilfeldige skatteregninger og straffeskatt på 50.000 kroner. I stedet tilbyr de 20.000 kroner i skattelette. Det er som det bør være.

Neste år kan du velge å skattelegges for reell bruk av yrkesbilen eller velge en «snil» sjablongbeskatning, om forslaget vedtas av Stortinget. Nesten fire uker etter at forslaget ble presentert i forslaget til statsbudsjett for 2016 er denne viktige endringen ukjent for de fleste. For mange av sjåførene som sitter i LeasePlan-administrerte yrkesbiler og for mange titusener andre er dette en skattelette som setter annen promille- og prosentjustering i dyp skygge.

Synsing
Skjønn fra Skatteetaten rundt en håndverkers eller serviceteknikers bruk av den yrkesbilen han bruker i jobben kan ha store økonomiske konsekvenser for den ansatte og for bedriften, slik reglene er i dag. Selv den minste omvei på veien fra jobb, for å hente i barnehagen eller innom pølsekiosken – altså privat bruk, utsetter arbeidstaker og arbeidsgiver for saksbehandlers «skjønn». Det blir da i prinsippet opp til den enkelte saksbehandler i Skatteetaten om du skal få ekstraregning og straffeskatt på opp mot 50.000 kroner. Når skjønn tross alt ikke er noe annet enn synsing er det lett å se at dagens system er helt urimelig.

Statlige overgrep
For med litt store ord er det snakk om manglende rettsikkerhet og fare for statlig overgrep. Det vi har i dag er et system laget for staten og ikke for innbyggerne. Rørleggeren må altså for å følge loven først kjøre hjem med arbeidsbilen, deretter komme seg med annen bil eller kollektivt til barnehagen for å plukke opp sønnen og så hjem igjen. At det er – for å si det svært mildt – lite hensiktsmessig, er lett å se.

Finansdepartementet uttrykker seg også klart i det de skriver «… Reglene kan oppfattes som uforutsigbare, vanskelige å etterleve og til dels urimelige». Tydeligere enn det tror jeg ikke vi kan få det.

Krutt
Innrømmelsen er godt gjemt på side 79 i proposisjonen til Stortinget, og har som man kan forvente ikke nådd opp på forsiden av riksmedia. For oss i LeasePlan som er en smule nerdete rundt det med bil og økonomi er dette ikke desto mindre «krutt». Det vil bety utrolig mye for den enkelte og for bedriften han jobber for.

Ganske enkelt
Fra neste år av kan du føre elektronisk kjørebok og kun bli skattlagt for reell privat bruk med én fast sats pr kilometer. Kr 3,40 pr kilometer for å være konkret. Elektronisk kjørebok er relativt enkelt, og det beste av alt er at du vet akkurat hva du skattelegges for. Dette er et godt alternativ om du bruker yrkesbilen til litt privat kjøring. Og det er ikke noe skummelt skjønn inne i bildet.

Skattelette som monner
Vil du ha det enda enklere velger du sjablongbeskatning. Bruker du firmabilen mye privat kan det være en helt grei ordning. Kjørebok er da ikke nødvendig. Prisen på dette blir halvert neste år, om bilen koster under 300.000 kroner. Det innføres et bunnfradrag på 50 % av bilens listepris, maksimalt 150.000,-. Resonnementet fra Finansdep. er at fordi yrkesbilen sannsynligvis er mindre egnet som privatbil enn en ren personbil så er det riktig å redusere verdien med 50 %.

Det er altså en skattelette som monner. Tjener du for eksempel 300.000 i året og bilen også koster 300.000 så kan du se frem til drøyt 15.000 kroner mindre i skatt neste år.

Og om du bare av og til bruker yrkesbilen privat så kan du gjøre det helt uten at kemneren bryr seg. Av og til vil si maksimalt 10 dager og maksimalt 1000 km.

For de dette gjelder er dette viktig rettsikkerhet og en mye større skattelette enn en tusenlapp eller to mindre skatt i året på den vanlige inntekten.

Selvsagt må bilbruker og arbeidsgiver bli enige om og hvordan bilen eventuelt skal kunne brukes privat. Dette fordi det er et frynsegode for bilbruker og en kostnad for arbeidsgiver.

I et ellers ganske tannløst statsbudsjett stiller vi oss spørsmålet hvorfor noe så bra er gjemt bort på side 79?

Legger 25 milliarder kroner på bordet for å hindre rushkaos

Bør vi gå fra å tenke bil til å tenke mobilitet

Bør vi gå fra å tenke bil til å tenke mobilitet

Tre tyske bilprodusenter kjøpte forrige måned kartselskapet HERE av finske Nokia for 25 milliarder kroner. Kjøpet er en del av et forsøk på redde bilen fra å drepe seg selv gjennom stillestående køer i de store byene. Forbrukerne kan komme fra det hele med en app. Gratis.

Bil har i over 100 år vært ensbetydende med mobilitet, frihet og et naturlig valg for mange. Nå er det stadig flere som forbinder bil med kø og parkeringsproblemer. Et åpenbart problem om du lever av å produsere disse.

De fleste av oss kombinerer i dag bil med tog, buss, fly, osv. Alt etter hva som passer best.

For at det skal passe bedre for deg å bruke bilen kan du allerede nå laste ned HERE app’en, og en få gratis GPS på mobilen som er langt bedre enn hva jeg har sett innebygd i noen bil. Glimrende, god og grundig. Og den fungerer off-line. Prøv den gjerne ut, men last ned norsk språkpakke – hvis ikke blir uttalelsen av norske gatenavn noe «spesiell». Og husk som alltid å holde øynene på veien når du kjører.

Mer mobil med bil
BMW, Audi og Daimler (eierselskapet til Mercedes) spleiset på dette kartselskapet nettopp for å gjøre bilen mer nyttig for deg. Når de bygger alle funksjonene inn i bilene kan de snakke med hverandre og ikke bare la deg finne veien, men også – gjennom såkalt svermintelligens – oppdatere deg på køer, glatte veier, etter hvert gjøres selvkjørende, osv. Dermed blir bilen mer nyttig.

Skrekkscenarioet er at du synes bilen til slutt blir så lite nyttig at du ikke kjøper den.

Og mer mobil uten bil
Selv bilentusiaster – som du finner mange av her hos LeasePlan – innrømmer at bilen ofte bare er en del av reisen, bare en del av løsningen. Neste trinn på skalaen er mobilitet utenfor bilen. Tog, buss, fly, taxi, leiebil, båt, sykkel, osv. Ofte i en kombinasjon.

I jobben reiser jeg rundt en del både i Norge og ellers i Europa. Da står privatbilen ofte igjen på hjemme eller på Gardermoen, mens jeg hiver meg på toget, flyet, inn i en taxi, på bussen, osv. for å komme dit jeg skal.

Litt pussig er det, tenker jeg da, at vi som biladministrasjonsselskap gjør alt vi kan for å gjøre bilholdet ditt så enkelt så mulig (vi gjør virkelig alt vi kan), mens vi har gjort lite for å gjøre det lettere for deg å ta toget, å kombinere bil, parkering, tog, buss, osv.

Hvis vi skal være skikkelig kundeorienterte, burde vi ikke da hjelpe deg med å komme fra A til B på best og enklest mulig måte, uansett transportmiddel? Da må vi gå fra å tenke bil til å tenke mobilitet. Vi må tenke mer løsning og mindre produkt. Litt som når flyselskapene tilbyr deg leiebil og hotell samtidig med at du bestiller flybilletten. Kanskje burde vi ikke bare gi deg bilen, men også P-plassen, flybilletten, taxi’ene, togbillettene, osv? Alt gjennom en enkelt app.

Mobilitet, som tilsynelatende ordner seg selv fordi noen organiserer og tilrettelegger i bakgrunnen en mobilitetsmiks, kan kanskje bli dette århundrets nye «automobil».