Foreslår genialt enkle bilavgifter, lavere priser

Marius Paus, markedsdirektør i LeasePlan.


Bilavgiftene fremover kan bli genialt enkle. En foreslått klimabasert omlegging av bilavgiftene gjør at Regjeringen langt på vei innfrir sitt nye løfte til EU om å kutte klimagassutslippene med minst 40 % innen 2030. Samtidig vil bilprisene falle, bilene bli nyere, mer motorsterke og mer miljøvennlige, men det blir neppe billigere å ha bil.

Forslaget tyder på at det eneste det skal regnes avgifter på for nye biler er bilens miljøutslipp. Besnærende enkelt i forhold til dagens system som i tillegg har vektavgift, hestekreftavgift, variable satser for ulike motortyper og i noen tilfeller fradrag.

Det nye systemet vil selvsagt i stor grad favorisere de miljøsnille bilene. Nullutslippsbiler – som elbiler – vil få null engangsavgift, lavutslippsbiler vil få lav engangsavgift, og de bilene som slipper ut mye, la oss kalle det eksos, vil få høy engangsavgift. Det er bred politisk enighet om at det er slik det bør være.

Kan unngå overgangsproblemer
Vi i LeasePlan mener det foreslåtte systemet med god margin ser ut til å være både enklere og bedre enn det vi har i dag. Det vil alltid være overgangsproblemer, men vi kan ikke la det stoppe en gunstig utvikling.

Det er én ting som er svært viktig for alle som eier en bil i dag – det er at overgangen skjer over lang tid og på en forutsigbar måte slik at ikke verdien på nyere bruktbiler blir redusert mer en normalt. Sagt på en annen måte; håndtert riktig kan dette være noe av det beste som har skjedd for bilbransjen og bilister på lang tid, håndtert feil kan det bli økonomisk katastrofe for alle som i dag eier en bil.

Heldigvis er det lett å gjøre dette riktig dersom man lytter til viktige interessenter i bransjen. Vi er optimister.

Tenketankforslag
Samfunnsøkonom Villeman Vinje i tenketanken Civita er opphavmannen til dette forslaget som er publisert i Civita-notat nr 4/2015.

Omtrent samtidig med at Civita-notatet offentliggjøres, uttaler Høyres finanspolitiske talsmann Svein Flåtten at de i revidert nasjonalbudsjett som legges frem i mai ikke vil legge avgifter på elbilene, selv om grensen på 50.000 biler vil være passert. Regjeringen vil imidlertid, sier han, komme med klare signaler om fremtidens elbilpolitikk, og han legger til at politikerne er enige om at det alltid skal lønne seg å kjøre nullutslippsbil.

Med litt velvilje kan det nesten høres ut som om han støtter Civitas forslag. Tradisjonelt ville Civita-forslaget vært en brannfakkel på høyde med en flaske høyoktan bensin. Nå blir det kanskje gjennomført.

Høyere moms?
At det etter hvert kan bli lite bilavgifter til staten i et slikt system når mange biler blir null- eller lavutslippsbiler er lett å se. Det kan enkelt kompenseres ved at bil kan få høyere moms enn andre varer, parerer Civita, samtidig som de argumenterer for at det ikke bør gjøres.

Bil er i dag et transportmiddel for alle, og ikke et luksusgode som bør skattelegges i en form for fordelingspolitikk, mener foreningen, og påpeker at det er noe som henger igjen fra 1960 og før det, da biler var et rasjoneringsgode. Det er vel noe i det.

Hva det betyr for deg
Billigere bilhold eller ikke, vi tror et slikt system vil gi deg som bilbruker flere fordeler.

Norge vil bli mindre av annerledeslandet, og i denne sammenhengen er det positivt.

  • Slutt på «Norges-motorer» med færre hestekrefter enn opprinnelig fra fabrikk. En del bilmodeller er i Norge levert med nedtrimmede motorer. Det vil si motorer som har fått færre hestekrefter for å spare avgiftskroner, men uten at de av den grunn bruker mindre diesel eller er mer miljøvennlige. At slikt burde være unødvendig er vel de fleste enige i?
  • Vi vil få færre motorsvake biler. Delvis på grunn av nedtrimming ikke lenger vil være noe tema, men også fordi miljøsnille, ladbare hybridbiler typisk har langt flere hestekrefter enn hva vi er vant med.
  • De politisk og miljømessig riktige bilene vil bli de økonomisk gunstigste. Om lav- og nullutslippsbiler blir relativt sett billigere vet vi at det vil selges flere av de, og at de også vil være populære i annenhåndsmarkedet. Det er det samme som at bilene vil holde seg i verdi og at kostnaden for å lease eller for å ha bilen på annen måte blir lav.
  • Bilprisene vil falle hurtigere enn før. Dette er baksiden av medaljen. Vi vil bli mer en del av et europeisk bilmarked hvor bilprisene faller mye raskere enn hva vi er vant til her hjemme. Det at prisene faller hurtigere oppveier langt på vei det at nybilprisene blir lavere. Hva det koster deg å holde deg med bil er tross alt forskjellen mellom hva du gir for bilen og hva du får igjen for den når du selger den (verditapet), pluss driftskostnadene. Vi har tidligere vist at selv om bilprisene i Sverige er vesentlig lavere enn i Norge er forskjellen i bilholdskostnader nesten null.
  • Nyere bilpark. Med lavere priser på nye biler vil terskelen for å skaffe seg ny bil også bli lavere. Det kan føre til at vi fornye det som i snitt er en av Europas desidert eldste bilparker. Sist gang jeg sjekket var det ingen andre europeiske land, bortsett fra Albania, som hadde så mange gamle biler på veiene som Norge.

Regjeringen varslet i Sundvolden-erklæringen at den vil «Foreta en helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene for å stimulere til en mer moderne og miljøvennlig bilpark». Denne gjennomgangen skal komme i mai 2015. Det er så kort tid til at i Finansdepartementet har de nok klart for seg hva de mener om den saken. Finanspolitisk talsmann Svein Flåtten også. Om de mener det samme som tenketanken ledet av tidligere statsråd Kristin Clemet blir mer enn spennende å se.

Sjokkerende billig å kjøre bil

En drøy krone kilometeren – det er hva våre siste regnestykker viser at koster å kjøre bil. Fjernt fra de vanlige seks, syv kronene du er vant til å lese at bilen koster deg pr kilometer. Les hvordan det henger sammen.

Med sansen for å utfordre det vedtatte påpeker vi at når du skal regne på hva det koster deg å kjøre på hytta er du ikke så langt unna sannheten om du regner om lag en krone kilometeren for en ganske alminnelig familiebil. Da er det enkel hoderegning å sette både tog og buss i sjakk. Er dere mer enn én person i bilen er det nesten umiddelbar sjakk matt. Skolematt, ville kanskje Magnus Carlsen sagt.

Tallene vil kanskje overraske mange, men at for eksempel køene på veiene øker så lenge det er såpass billig å kjøre bil bør ikke overraske noen. Det gjelder å skille mellom hva det koster å ha bilen, og hva det koster å bruke den.

Ikke feil, ikke relevant

Vi leser hvert år i media om beregninger som viser at en gjennomsnittlig familiebil koster deg et sted mellom seks og syv kroner pr kilometer. Det er ikke feil, det er bare ikke relevant hvis du skal se på om det lønner seg for deg å kjøre bil eller ta tog – for eksempel til Bergen.

Forskjellen mellom en krone og syv kroner pr kilometer ligger i forskjellen mellom en marginalbetrakting og en totalbetraktning. Det betyr at det er ganske dyrt å ha bil i Norge, men om du først har bilen er det ikke så dyrt å bruke den. Bompenger gjør det litt dyrere, helt avhengig av hvor du kjører selvsagt. Derfor har vi også utelatt bompenger fra regnestykkene nedenfor.

Må du ha bil? Vi ser at personbilbestanden i Norge vokser så fort at vi nesten ikke rekker å trekke pusten mellom hver gang vi må oppdatere tallene – så veldig mange og stadig flere mener at, ja, de må ha bil. Rett eller galt. Og har du først bilen – ja, da er det økonomisk vanvidd å ikke bruke den.

Bilbruk blitt billigere

De siste fem årene er det i reelle, inflasjonsjusterte priser gått fra billig til billigere å kjøre bil. Det gjelder ikke for alle biler, men to av våre tre tilfeldig valgte biler i tabellen nedenfor er billigere å kjøre nå i 2014 enn de var i 2009. Uten egentlig å ha sjekket har jeg ikke fått inntrykk av at det samme gjelder for billettprisene på buss og bane.

Det kan kanskje virke som om vi i LeasePlan er mot kollektiv transport, det er vi slett ikke. Det vi er i mot er å stikke hodet i sanden. Vi er økonomer. Vi vet at de økonomiske lovene virker og så lenge det er til dels vesentlig dyrere å reise kollektivt vil folk sette seg bak rattet. All erfaring viser at miljøbevisstheten ikke stikker særlig dypt i lommeboken hos de fleste.

Vi har sett på tre biler som alle var populære for fem år siden og som fremdeles selger bra. Regnestykket vårt viser de marginale kilometerkostnadene for en Volvo V70, Volkswagen Golf og Nissan Qashqai. Alle bilene har en kraftig reduksjon i drivstofforbruket selv om to av de har fått sterkere motor. Ikke engang en dieselpris som har økt 22 % i perioden, to og en halv gang den alminnelige prisstigningen i perioden (9 %), klarer å forstyrre hovedkonklusjonen:

En drøy krone pr kilometer er en god tommelfingerregel for hva det koster å kjøre en alminnelig familiebil. Flere biler er billigere å kjøre nå enn for fem år siden.

I praksis

Fra Oslo til Bergen er det 463 km, og det tar 6 timer og 50 minutter å kjøre, i følge Google maps. Toget går fire ganger i døgnet og bruker 6 timer og 59 minutter fra stasjon til stasjon, i følge samme Google. Ordinær pris med NSB er 829 kroner kommende fredag. Vår tommelfingerregel tar familiebilen inn på en ganske klar seier med 463 kroner i kilometerkostnader. En Minipris-finte fra NSB til kr 599 hjelper lite og besvares dessuten med at kone/mann/samboer er med i bilen som da ruller i mål til kr 232 pr person. Om ikke det er nok vil reis-når-du-vil, dør-til-dør transport og null problemer med nedfallne kjøreledninger få mange til å la toget stå forsinket igjen ved perrongen, og sette seg bak rattet når det passer.

Og det er muligens like politisk ukorrekt som det er en økonomisk realitet.

Dyrere biler neste år

Dyrere biler neste år

Vårt interne langtidsvarsel for bilprisene viser moderat til stor sjanse for dyrere biler neste år. Jokeren i det hele er om myndighetene holder avgiftsnivået oppe slik de har sagt de vil gjøre. Det har de tradisjon for å være flinke til.

Bolignæringen er hele tiden synlig i media og spår boligprisene opp og ned. Mest opp. Aksjeanalytikerne gjør det samme. Opp og ned, mest opp. Vi vil med dette ta ansvar for at også vår del av næringslivet – den som handler om bil og finansiering – kommer med et varsel. Etter flere år med synkende priser for stadig bedre biler spår vi bilprisene opp neste år.

Vil ikke tape
Finansdepartementet har alltid vært krystallklar på én ting. De totale inntektene fra bilavgiftene skal holdes konstant. Om noen avgifter går ned – for eksempel på lavutslippsbiler – så vil avgiftene på andre biler gå opp. Det har vi alltid kunnet stole på.

I år vil staten «tape» avgifter på mellom 3 og 4 milliarder kroner fordi elbilene er fritatt for dette. Det er 5 – 7 % av de totale bilavgiftene. Småpenger, tenker du kanskje, i et budsjett som har rundet 1300 milliarder. I revidert nasjonalbudsjett viste Regjeringen da også at de står ved det de tidligere har sagt om at elbilfordelene skal være uendret ut 2017, eller til 50.000 biler. Forbilledlig oppførsel, egentlig. Næringslivet har alltid bedt om forutsigbare rammebetingelser. De gjorde ikke det mange fryktet, at de skulle ta igjen tapet på bensin- og dieselbilene. Kanskje skyldes det et regimeskifte, kanskje – og mer sannsynlig – skyldes det at vi allerede er nesten halvveis i året.

Står de ved det de sier?
Neste år, i 2015, frykter vi derfor at det faktisk vil bli justeringer i avgiftene. Justeringer som gjør fossile biler – bensin/dieselbiler – dyrere. Samtidig mener vi, og sikkert mange med oss, at Norge ikke er tjent med enda høyere bilpriser, enda større forskjeller mot de fleste andre europeiske landene, relativt sett enda rimeligere elbiler, og enda større kostnader for næringslivet.

Vi mener bilprisene er høye nok og elbilincentivene allerede er sterke nok. Tidligere har vi skrevet at vi ikke bryr oss om de kanskje er i overkant sterke. Det står vi ved, men vi ser ingen grunn til å gjøre dem enda sterkere. Allerede i dag får vi snodige utslag som at hi-fi anlegg, panorama soltak og annet eksklusivt utstyr ikke tillegges moms om det sitter på en elbil. Ganske langt fra hva lovgiverne hadde i tankene da de laget dette regelverket vil jeg tro.

Tror, håper ikke
Vi tror – les frykter – at behovet for å opprettholde inntektene og øke avgiftene på fossilbilene slår sterkest inn neste år. Det vil jo også være miljøpolitisk korrekt. Vi håper likevel at statskassen er romslig nok til å svelge noen milliarder i «tap» på det tross alt midlertidige fritaket for elbiler, og at fossilbilene får være i fred. Så ser vi veldig frem til det politikerne i uttallige budsjetter har varslet – en «helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene med sikte på endringer for å stimulere til bruk av ny teknologi, en sikrere bilpark og mer miljøvennlige valg».

Kynikere vil kanskje ha det til at vi spår høyere bilpriser neste år fordi vi eier mellom 30.000 og 40.000 biler og klart vil tjene mer på de om prisene går opp. På kort sikt er det riktig, men vi er helt avhengig av at næringslivet er i stand til å holde seg med biler i fremtiden også.

Om bilene blir dyrere blir etterspørselen mindre. Vi i LeasePlan er akkurat som resten av næringslivet mest tjent med at bilene ikke blir enda dyrere. Forskjellene til resten av Europa må bli mindre, ikke større. Vi bruker allerede en større andel av husholdningsinntekten til transport enn noe annet land i Europa. 50 % mer enn gjennomsnittet for EU-landene. Kanskje kan vi kvitte oss med omregistreringsavgiften? Ingen land i EU har den.

Vi håper på prisnedgang, og forbereder oss på oppgang. Vi håper det beste og forbereder oss på det verste.

Det sitter langt inne…

Elbil i markedet

18. november i fjor skrev vi om at Regjeringen endelig hadde vedtatt i Statsbudsjettet for 2014 at mva. på leasing av elbiler skulle ha 0-sats. Vi har med spenning ventet på hvordan forskriften skulle utformes, slik at våre kunder både i privat og offentlig sektor kan velge samme finansieringsform for sine elbiler og fossile biler.

De siste måneder har signalene vært at forskriften skulle være klar ca 1. juli. Vi ble både overrasket og skuffet da vi i forrige uke fikk kontrameldingen i forbindelse med Revidert Statsbudsjett.  Det ble informert om at Finansdepartementet har sendt saken videre til EFTAs overvåkningsorgan ESA for at de skal vurdere om ordningen er konkurransevridende. Dette betyr at innføringen kan bli ytterligere utsatt mens vi venter på ESAs vedtak. Mens ESA først er på saken skal de også se over hele ordningen for elbiler i Norge. I verste fall kan det bety at elbilene mister fordelene som har vært grunnlaget for den norske elbilsuksessen.

Elbilenes fordeler i Norge er innført nettopp som et konkurransevridende tiltak. Det finnes lignende tiltak i andre europeiske land hvor man f.eks får tilbakebetalt flere titalls tusen ved å kjøpe en elbil. I prinsippet er dette like konkurransevridende, men elbilene er likevel relativt dyre sammenlignet med andre biler så derfor har suksessen uteblitt.

De siste ukene har det kommet frem at vi så langt i år ligger an til et tap av proveny fra bilavgifter på ca 3-4 mrd kr i 2014. Elbilene har fått skylden for dette selv om andre biler også har lavere gjennomsnittlig engangsavgift enn forventet.

Vi har mange kunder som har avventet uttak av elbiler i påvente av forskriftensendringen for å se i praksis hvordan den slo ut. Eldre fossilt drevne biler har dermed blitt forlenget i stedet for at man har erstattet dem med miljøvennlige elbiler. Ved å utsette innføringen av 0-sats på mva på leasing blir derfor mange elbiler innfaset senere enn de burde ha vært.

Vi håper ESA godkjenner ordningen uten at det drar for mye ut i tid. Vi har allerede ventet lenge på at denne endringen skal innføres, og det har kundene våre også.

 

Elbil 20 % billigere over natten, fortsatt dårlig samvittighet

Markedet kan dra seg til nye høyder.

Markedet kan dra seg til nye høyder.

I verdens største elbilboom – det norske markedet – vil prisene for å lease elbil snart kunne falle med 20 % over natten. Markedet kan dra seg til nye høyder. Moms på leasingleie forsvinner, i følge myndighetene. Vi jubler, og minnes på vår dårlige samvittighet.

Det sies at en av verdens mest kjente økonomer, John Manyard Keynes, hadde dårlig samvittighet fordi de fleste misforstod hans økonomiske teorier. Uten på noen måte å stille oss i samme klasse har vi biløkonomer også dårlig samvittighet for at vi ikke evner å forklare godt nok kostnader og risiko som følger med bilmarkedets nye yndling – elbilen. En av fem nye biler registrert i mars er en elbil. Et enormt tall i internasjonal sammenheng.

I forrige blogginnlegg ”Markedet ignorerer kritikerne” skrev jeg om hvorfor vi er positive til elbiler og ikke bryr oss så mye om de ganske mange motargumentene som finnes. Om elbilene nå blir enda mer populære er det også enda viktigere at vi som biløkonomer evner å forklare de økonomiske konsekvensene. Vi gjør et forsøk på å bøte på vår dårlige samvittighet.

Først den gode nyheten:

Moms på leie forsvinner
Moms på leasing av elbil (på månedsleien) forsvinner. Det er en del av budsjettavklaringen mellom Regjeringen, Venstre og KrF. Foreløpig vet vi ikke nøyaktig når, men ”det jobbes med”, i følge Finansdepartementet. Når det skjer slipper vi å legge 25 % moms på leiebeløpet, og en elbil blir over natten 20 % billigere å lease enn den er i dag. I og med at det er momsfritt å kjøpe elbilen er det ganske logisk at det også bør være momsfritt å lease den. Vi synes det er bra, logisk og riktig.

Momsen er en av to årsaker til at nesten ingen elbiler er leaset. Ved kjøp har man jo sluppet momsen. Den andre årsaken er langt mer komplisert å forklare og grunnen til vår dårlige samvittighet. Den rammer både de som kjøper og leaser, men på forskjellig tidspunkt.

Derfor er elbil dyrere
De neste par avsnittene må man kanskje være økonom for å synes er gøy, men heng med og bli økonomisk oppdatert på det kanskje største som har skjedd innen bilindustrien de siste 100 årene. Det er nyttig.

Det vil det fortsatt være en god del dyrere å lease (eller eie) en elbil enn en fossilbil (bensin/dieselbil). Et par enkle øvelser i finansmatematikk og en kikk på dynamikken i det europeiske bilmarkedet avslører hvorfor.

Fordi det ikke er moms på kjøp av elbiler, blir det naturlig nok heller ikke momsfradrag i kostnadskalkylene, slik som det blir på andre biler. Dermed blir investert beløp høyere, rentekostnaden høyere og avskrivningskostnaden høyere enn om bilen hadde vært en fossilbil. Nybilprisene vil dessuten gå fortsatt ned, tror vi, og dra bruktprisene med seg. Stadig bedre nye elbiler i raskt tempo vil dra ned bruktprisene enda mer.

Også en annen faktor ”plager” bruktmarkedet. Biler faller mye fortere i verdi i resten av Europa enn i Norge og fordi det ikke er avgift på elbiler kan brukte biler avgiftsfritt importeres inn til Norge. I tillegg er det direkte subsidier i en del europeiske land som presser prisene enda lenger ned. Summen av alt dette er at verdifallet på en elbil vil bli stort. Da blir også månedsleien relativt høy. Denne kan brukerne igjen kan redusere noe med sparte drivstoffkostnader, bompenger, osv.

Sammenhengene er altså ganske komplekse.

Mindre verdt enn du tror
Det er ingen gitt å vite hva en elbil er verdt om 3 år, men vi som er profesjonelle i markedet har heltidsansatte analytikere og bedre forutsetninger for å mene noe enn en vanlig forbruker.

Alternativet er som Tesla gjør, å lease ut bilene for 96 måneder (8 år), kreve en stor forskuddsleie, nedskrive bilen til null i perioden, og ta alt de får for den som en oppside. Jeg trodde nesten ”96” var en trykkfeil for ”36” da jeg leste det første gang, men nei. Tesla er nytenkende nok en gang. Det skal de ha ros for. Problemet er at mange kunder ikke er særlig interessert i på binde seg opp for nær tre ganger så lenge som de er vant til. Tre år er lenge nok for de fleste.

Vi tror mange grovt overvurderer hva de kan få for elbilen om tre, fire eller fem år.

Vår dårlige samvittighet
Vi tror mange privatpersoner som kjøper en elbil ikke er klar over alle disse faktorene og omfanget av risiko han eller hun påtar seg. Nesten alle elbiler er kjøpt, ikke leaset, og kjøperne har tatt stor risiko.

Vi er biløkonomer og setter vår ære i å gi gode biløkonomiske råd. At det økonomiske regnestykket er så forskjellig for elbiler og vanlige biler er utfordrende å forklare. Vi får dårlig samvittighet på vegne av de mange som ikke er klar over dette. Kostnadene får de som leaser fra første måned, kjøperne først når de selger bilen.

Ikke misforstå. Vi er tilhengere av elbil og synes fortsatt det er fint at mange velger dette og er med på å drive utviklingen fremover. Vi ønsker bare at du vet hva du gjør også økonomisk. Vi er også veldig tilhengere av å ta opplyste valg.

Elbil: Markedet ignorerer kritikerne

Markedet ignorerer kritikerne og kjøper elbiler som aldri før

Markedet ignorerer kritikerne og kjøper elbiler som aldri før

I februar satte elbilene ny rekord. 1 av 8 registrerte nye biler var en elbil. Produsentene har skjønt hva forbrukerne vil ha og hva myndighetene krever. Elbil er svaret. Tilbudet øker sterkt. Kritikere advarer forgjeves om at elbiler kanskje ikke er så miljøvennlige som vi tror. Spørsmålet er om det er det viktigste akkurat nå.

Godt hjulpet av kraftige økonomiske incentiver og økende miljøbevissthet selger elbilene bedre enn noen hadde forestilt seg. I februar var 12 % av alle registrerte nye biler en elbil. I februar i fjor var det 3 %. Etter to måneder er elbilen Nissan Leaf Norges aller mest solgte bilmodell med 5 % av markedet. Hva fasiten viser ved årsslutt vet vi ikke, men det vi vet er at i år vil det være langt flere e-modeller på markedet enn i fjor. Kanskje ikke så rart salget stiger. Ikke engang trusler om å stenge kollektivfeltene ser ut til å dempe interessen.

Riktige argumenter, feil brukt
Men, er elbilene egentlig så miljøvennlige? Spiller det forresten noen rolle på kort sikt? Kritikere med dybdekunnskap står i kø med en hel rekke ”men”.

Elbilen slipper ikke ut avgasser, men….

  • …batteriene er forurensende og energikrevende å produsere.
  • …selv om bilene kjører på ren vannkraft, kunne vannkraften erstattet skitten kullkraft i Europa.
  • …batteriene gjør bilene så tunge at de bruker mer energi.
  • …om mange kjører elbiler må vi bygge ut et mye kraftigere strømnett i landet.
  • …elbilen blir en tilleggsbil og dermed får vi mange flere biler.
  • …det hadde vært bedre å fortsette å kjøre med den gamle bilen fordi da slipper man å produsere en      ny bil og bruke mye energi på det.
  • … vugge-til-grav beregninger viser at….

Listen kan sikkert gjøres lenger. Her kommer vårt ”men”…

  • … vi er ikke så opptatt av det.

Det er alltid mange grunner for at man ikke skal gjøre en ting, for den som leter etter det. Samtidig er det verdt å merke seg at det aldri noensinne er noen som har oppnådd noe som helst ved å ikke gjøre noe. Det vi skal oppnå er at utslippene går ned fra i snitt 123 gr/CO2 pr km i fjor, til 85 gr innen 2020.

I riktig retning
Mine kollegaer i LeasePlan og jeg får ofte spørsmålet om elbilene virkelig er miljøvennlige. Gitt alle ”men’ene” som florerer i media. Hva mener vi da om disse argumentene? Hvorfor er vi ikke opptatt av de?

Vi mener først og fremst at selv om argumentene isolert sett er riktige er de mer enn noen annet ansvarspulveriserende og lite handlingsorienterte. Det er viktig å huske på at en elbil er ren teknologi produsert i en skitten økonomi. Selve elbilen er ren og grønn ved bruk. Om alle punkter i produksjonskjeden fokuserer på å redusere sitt CO2-utslipp og andre utslipp vil det totale resultatet bli så rent som mulig. Og renere år for år. I overgangen fra en skitten til en ren økonomi er det ikke realistisk å forvente at alt er 100 % på plass over natten.

Vi bryr oss altså lite om alle reservasjonene mot elbilen. Vi er pragmatiske. Vi ser en verdi av å gå i riktig retning og elbiler er et skritt i den retningen. Vi aksepterer at det tar tid å gjøre alle ledd i kjeden rene. Alternativet er stillstand. På lang sikt mener vi at elbilene er miljøvennlige og at de som kjører de i dag bidrar til den utviklingen.

Et annet spørsmål vi stilles er om det er riktig på bruke så store økonomiske incentiver på elbilene som man gjør i Norge. Ingen registreringsavgift og ingen moms er de to viktigste. Vi vet at det virker. Elbilsalget ville bare vært brøkdelen av hva det er uten disse incentivene. Om det er riktig er et politisk spørsmål vi overlater der det hører hjemme. I Stortinget. Der kommer de til å diskutere dette i tiden som kommer, leste jeg i Dagens Næringsliv i forrige uke. Vi følger spent med.

I mellomtiden viser markedet at de ignorerer kritikerne og handler elbil som aldri før.

Elbiler blir et reelt alternativ – også ved leasing

VW e-up! Foto: Volkswagen

VW e-up! Foto: Volkswagen

Etter at Høyre og FrP forrige uke la frem sitt forslag til Statsbudsjettet for 2014 var det lite oppløftende nyheter for oss som er opptatt av kombinasjonen bil og miljø. Nå har derimot Venstre og KrF kommet med sine krav for å godkjenne Statsbudsjettet, og situasjonen ser med ett lysere ut.

Transnova er og har vært en viktig bidragsyter til det særnorske elbileventyret vi har sett de siste årene, gjennom å støtte utbyggingen av ladepunkter over hele landet. Forrige uke ble vi fortalt at Transnova skulle svekkes, men fredag fikk vi vite at Transnova heller styrkes med 40 MNOK. Det er et viktig grep for å fortsatt legge til rette for at enda flere velger elbiler.

Vi i LeasePlan begynte allerede i 2009 å informere om mva-problematikken rundt leasing av elbiler. Vi synes det er rart at det er momsfritt å kjøpe bilen, mens ved leasing tilkommer moms som gjør at elbilen prises ut av konkurransen mot sammenlignbare fossilt drevne biler. Derfor var det med stor glede vi fredag hørte at Statsbudsjettet for 2014 tar høyde for å endre dette.

De siste årene har vi fortalt våre kunder at det mest biløkonomiske ved anskaffelse av elbil, er å kjøpe den selv i stedet for å lease den gjennom oss. Dette er det nå slutt på siden elbilene blir konkurransedyktige med sammenlignbare biler med bensin- eller dieselmotor. Vi i LeasePlan tror at det norske elbileventyret fortsetter nå som bedrifter og kommuner kan skaffe seg elbiler uten at det påvirker balansen i regnskapet.