Dette er det aller viktigste med bilpakken

erna-solberg
Kjempet hardt for bilpakken: Statsminister Erna Solberg
Foto: Statsministerens kontor

Avgiftsendringene i bilpakken kamuflerer det som virkelig betyr noe for bilistene. Det er noe annet som langt viktigere enn at noen biler blir dyrere og andre billigere. Bil er blitt viktig.

Statsminister Erna Solberg har mellomfag fra UiB i sammenliknende politikk. Etter det vi forstår har hun de siste ukene sammenliknet mer politikk enn hun nok strengt tatt setter pris på. Med tre dronninger og en konge på sjakkbrettet som bare delvis har samme farge blir ikke spillet spesielt lett. Med blåblå brikker og et åpningsspill kalt «ultimatum» kjørte regjeringen i dobbel dronningformasjon en aggressiv strategi for å parkere motstandere og medspillere uten for mye forurensning av samarbeidsmiljøet. Etter hvert liknet spillet likevel mer på Monopol enn sjakk. For å unngå rødt lys og å bli nødt til rykke tilbake til opposisjon måtte regjeringen ut med 7 milliarder kroner i «samfunnsbot» for råkjøring i bilavgiftspolitikken. Trolig ble det noen prikker i samarbeidsførerkortet også.

På alvor
Bilistene kommer bedre ut av det etter disse ukene med, la oss kalle det, intens sammenliknende politikk. De kommer bedre ut av det fordi bil er blitt viktig å kjempe for, eller imot. Det er blitt en politisk sak det er verdt å kjempe for. Jeg tror at selv de som måtte være imot bilisme er enig i at det er en seier for bilistene at noen setter (regjernings)livet på spill for en. Å bli tatt alvorlig har bilbransjen og bilistene gjennom sine forbrukerorganisasjoner kjempet for i mange tiår. I omtrent like mange tiår har de hatt følelsen av å være en salderingspost på budsjettet hvor det var lett å hente inn noen ekstra milliarder om det trengtes.

Vi lar oss hverken begeistre eller forarge over at en sportsbil som Audi R8 med 610 hestekrefter får 220.000 kroner mindre i avgifter slik flere medier har fremhevet. Kanskje var avgiftene 220.000 kroner for høye tidligere? Kanskje er de gjenværende 613.000 avgiftskronene nok? Det er for lettvint tabloid å hisse seg opp over slike ting.

Nattarbeid
Vi har medfølelse for Toyota og deres søstermerke Lexus som plutselig får svi for at nesten alle bilene deres er i «feil» klasse. Hybridklassen får nå mer avgifter, mens plug-in-klassen behandles mye snillere og slipper unna. Nå det er sagt er det ingen partier som er imot klasseforskjeller i bilpolitikken. Elbil-klassen har alltid fått mange fordeler de andre bare kan drømme om.

Nattarbeid gir ikke alltid de mest veloverveide og forutsigbare beslutningene. Jeg tror den berømte poseavgiften også oppstod på at tidspunkt hvor alle var så trette at ingen i ettertid husket hvem det var som foreslo den. Det kunne kanskje vært greit i dette tilfellet også.

Alternativ pakke
Vi har laget vår egen uhøytidelige og upolitiske liste over momenter til bilpakkeforhandlinger for politikere av alle farger. Her er den:

  • Sørg for færre signalfeil på jernbanen – slik at det går an å stole på toget. I dag går det dessverre ikke alltid et tog, men det er alltid en arbeidsgiver som forventer at du er presis på jobben.
  • Gi oss flere gode alternativer til det å kjøre bil. Uenighet mellom Oslo og Bærum kommune er årsaken til at det ikke finnes noen Fornebubane, for eksempel. Bare masse bil og busser i kø. Fornebubanen begynte man å planlegge i 1992, besluttet gjennomført første gang i 1997, men fortsatt er det ikke gravd en millimeter. Hvor hellig skal lokaldemokratiet være?
  • Vi vet at ikke alle synes så mye om å bygge nye veier, men noe vei må vi ha. La oss bygge det vi skal ha raskt uten å bruke flere tiår på å planlegge.
  • Følg nøye med i utviklingen. Ikke invester i det som kanskje er gårsdagens infrastruktur.
  • Fortsett å gå mot høyere bruksbaserte avgifter og lavere kjøpsbaserte avgifter. I dag er det økonomisk vanvidd å ikke bruke bilen om du først har anskaffet deg den. Den er dyr å kjøpe, billig å bruke.
  • Slutt å finregne på CO2-avgiften. Det gir ingen mening. Avgiften er basert på helt urealistiske CO2 utslipp i et laboratorium, uten systematikk i avvikene til den virkelige verden. De er rett og slett grovt feil. Avgiftene rammer ulike bilmodeller helt tilfeldig.
  • Bruk 10 – 15 år på gradvis å fjerne hele engangsavgiften. Om hele engangsavgiften for en alminnelig VW Golf fordeles ut på det den sannsynligvis vil bruke av drivstoff i sitt liv betyr det en fem til seks kroner mer pr liter.

Det vi tar med oss inn i juletiden er at i år var bil viktig og verdt å kjempe for. Eller imot. Det betyr mye.

 

Ladbare hybrider bedre for de fleste

Elbil i markedet

Over natten vil prisen på å lease elbil falle med 20 % når momsen blir borte 1. juli, men fortsatt har elbiler noen begrensninger. Ladbare hybrider derimot passer alle som kjører vanlige diesel/bensinbiler. 

Denne våren har «alle» skrevet om at momsen på å lease elbiler blir borte og at det vil føre til et kraftig løft i antall leasede elbiler. Ja, det skulle egentlig bare mangle.

I forlengelsen av det stiller vi i stedet spørsmålet: Betyr det at du da bør lease (eller kjøpe en elbil), eller kan andre løsninger likevel være bedre for deg?

Ut i fra det vi kan om biler og bilmarkedet mener vi i LeasePlan elbilene bør bli enda bedre før de blir det naturlige valget for de fleste. Dette selv om de har klare fordeler som nullutslipp og at de som firmabil kun gir «halv skatt» i forhold til en tilsvarende bensin/dieselbil.

Kanskje kan dette innlegget hjelpe deg til å vite om elbil er noe for deg, om du bør gå for en av de nye, ladbare hybridbilene, eller om kanskje en tradisjonell diesel/bensinbil fortsatt er det rette.

For noen måneder siden skrev vi bloggen «Anbefales: Avgiftsfrie el-bensinbiler» hvor vi ganske klart anbefalte de såkalte ladbare hybridbilene, også kalt plug-in hybrider fordi du kan plugge de inn i veggen. Det er moms på både kjøp og leasing av bilene, men mange av de mest aktuelle modellene har ingen eller nær sagt ingen andre avgifter. Vi konkluderte med at de ladbare hybridene er bra for deg, bra for lommeboken og bra for miljøet. Den konklusjonen gjelder like mye i dag.

1. juli forsvinner momsen på leasing av rene elbiler. Når prisen over natten faller 20 % vil det naturlig nok bli leaset langt flere elbiler enn tidligere.

Det har vært kjent lenge at momsen ville forsvinne. Allerede for et drøyt år siden reflekterte vi over hva akkurat det betyr i blogginnlegget «Elbil 20 % billigere over natten, fortsatt dårlig samvittighet«. Der beskriver vi ganske i detalj hvorfor elbiler fortsatt vil ha et handicap i forhold til alminnelig kjøp, og hvorfor elbiler ikke vil bli like populære å lease som tradisjonelle fossilbiler.

I LeasePlan lever vi som de fleste vet av å finansiere og drifte biler for bedrifter og noen privatpersoner. Det spiller slik sett ingen rolle for oss hva kundene velger. Bensinbiler, diesel, ren el eller hybrid. Vi kunne leaset ut sykler, lastebiler, busser, fly, nær sagt hva som helst om det var kundene ville ha.

Tre gode råd
Så lever vi av en ting til, og det er å gi kundene råd om hva de bør velge. Vi har samlet tre gode råd for å hjelpe deg å velge det som er best for deg.

Her kommer råd nummer 1:

  • Velg elbil om du mener du kan leve godt med den tross alt begrensede rekkevidden og relativt lange ladetiden som de rene elbilene fortsatt har.

Mange kommuner og en del bedrifter har for eksempel en bruk av bilene som gjør at rene elbiler er et godt alternativ. Vi tror dessuten at elbilene fortsatt vil utvikle seg og bli stadig bedre.

Råd nummer 2 er en aktuell tommelfingerregel for mange:

  • Ladbare hybrider er et godt valg dersom «din» bilmodell finnes som hybrid.

 

Føler du at rekkevidde og ladetid for rene elbiler er for begrensende for familiebilen, men likevel ønsker å kjøre mest mulig elektrisk, da er de ladbare hybridene intet mindre enn et glimrende alternativ.

Kjør på strøm til og fra jobb og i annen småkjøring. Suppler med bensin når du skal langt. Det blir på sett og vis to biler i én.

Fra vårt ståsted ser det også ut som om bilprodusentene legger enda større ressurser i å utvikle gode ladbare hybridbiler enn i å utvikle rene elbiler. Det er kommet og vil komme mange gode ladbare hybrider på markedet de neste årene. For eksempel VW Golf GTE, VW Passat GTE, Audi A3 e-tron, Audi A4 e-tron, Volvo V60 Plug-in Hybrid, BMW i8, og bestselgeren av dem alle for øyeblikket, Mitsubishi Outlander PHEV (Plug-in Hybrid Electric Vehicle). Om du synes noen slike er aktuelle så husk å sjekke at bagasjerommet er stort nok – det er ofte litt mindre enn ellers – og at du for eksempel kan få den med 4WD om du ønsker det.

Ladbare hybrider er ennå ikke best for flest rett og slett fordi det finnes for få modeller, men finner du «din modell» kan du ikke ta mye feil med å velge den.

Hva med de tradisjonelle bensin- og dieselbilene?

Råd nummer 3 lyder i all sin enkelhet:

  • Velg bensin/dieselbil om du prioriterer det trygge og kjente.

Denne biltypen er videreutviklet i over 100 år, bilene har vist seg å være svært driftssikre over et stort antall år, og finnes i et utall varianter og prisklasser. Fortsatt vil det store flertallet av bilkjøpere finne sin beste bil her.

Hver dag er det om lag 500 personer som velger ny bil. Vit hva du velger. Godt valg.

Dette statsbudsjettet gir oss alt vi har bedt om

Marius Paus i LeasePlan Norge

 

Dette statsbudsjettet gir oss alt vi har bedt om og alt vi har drømt om. Bilavgiftene blir riktigere, bedre, enklere og lettere å forstå. Til og med lavere. En rekke særfordeler forsvinner. Nettopp derfor er det også stor fare for at «alle» vil kritisere budsjettet. Selv mener vi den største faren er at budsjettforslaget aldri blir vedtatt.

Finansminister Siv Jensen bør nok minne seg selv og sine kollegaer i og utenfor regjeringen om at «utakk er verdens lønn» i dagene og månedene fremover.

Vi har så lenge jeg kan huske blitt lovet en «helhetlig gjennomgang» av bilavgiftssystemet, uten at noe har skjedd. Behovet for å erstatte et påklattet system fra, tja, tidlig i 1960-årene, har vært så åpenbart at ingen har vært imot dét. Ingen har gjort noe særlig heller, det har vært problemet. Litt bittert selv for en garvet politiker må det da være å bli kritisert av «alle» for å levere noe «alle» har bedt om.

Revidert statsbudsjett er vanligvis ikke et sted man finner de store politiske markeringene, men nå var tiden tydeligvis moden for de fire samarbeidspartiene til å vise handlekraft, vise at de kan være enige, og for å tekkes utålmodige velgere.

«Et effektivt og robust avgiftssystem bør ha færrest mulig unntaks-, fritaks- og refusjonsordninger. Særregler for bestemte typer teknologi (f. eks. elbiler, vår anmerkning) er uheldig, og teknologinøytralitet bør derfor være et mål for utformingen av avgiftene over tid», står det i reviderte nasjonalbudsjettet.

Dette er noe vi biløkonomer liker. De få særreglene som fortsatt skal eksistere vil i tillegg fases ut etter det vi skjønner. Endringens skal skje gradvis over tid for å unngå uheldige konsekvenser på kort sikt.

Budsjettforslaget står samfunnsøkonomisk til en 6’er, det er enkelt og fornuftig, og det er velsignet med få unntak og særregler. De som leste vårt forrige blogginnlegg «Foreslår genialt enklere bilavgifter, lavere priser» ser at her er det mye som likner på det Civita-forslaget vi da omtalte.

Kritiske selvsagt
Det ligger litt i den norske kulturen å være kritisk og å lete etter noe som kanskje ikke er så bra fremfor å omfavne alt det som er bra. Djevelen ligger som vi vet i detaljene og det er ikke mange detaljer som er kjent eller for den saks skyld fastsatt ennå. Det er kommet små antydninger om at elbilene ikke være fritatt for merverdiavgift i særlig lang tid. En midlertidig foreslått tilskuddsordning skal dekke opp for det meste av dette, men ikke fullt ut på de dyreste elbilene. Det har allerede fått en ledende elbilist som Bellona’s Frederic Hauge til å protestere, leser vi i Dagens Næringsliv.

Vi blir ikke overrasket om flere kritikere kommer til orde i media de neste ukene. Flere av de som vil miste særfordeler vil trolig melde seg på i protestkoret. Noe annet enn obligatorisk kritikk fra den politiske opposisjonen er det vel heller ingen som forventer.

Seg selv nærmest
Bilbransjen har fått komme med sine innspill til det nye avgiftssystemet gjennom en høringsrunde i forkant. Hver og en foreslo et system som ville gi en spesiell fordel til nettopp deres respektive modeller og teknologier. Forslagene spriket i alle retninger. Om ikke annet viser det hvor utrolig viktig det er at myndighetene styrer bort fra særinteresser. 

Billigere biler
Det mer enn antydes i budsjettet at dette vil gi billigere biler, at bilsalget vil øke og at vi på den måten kan få gjort noe med det som er en av Europas desidert eldste, mest forurensende og mest trafikkfarlige bilparker.

Men før du løper av gårde for å kjøpe aksjer i den lokale bilbutikken, vær klar over at det er ikke sikkert dette blir noe av. Ingenting av dette blir gjennomført i 2015, forteller finansministeren. Det er fra 2016 at det nye systemet skal gjennomføres.

Bare må ha det
Vi «vet» at vi fortsatt vil ha samme regjering og samme finansminister i 2016. Like sikre er vi ikke på at regjeringen vil ha samme støttepartier, eller at ikke en bilavgift eller to blir hestehandlet bort i bytte mot noen søndagsåpne butikker eller annet. Det vil i så fall være tragisk. Dette er et system Norge bare må ha.

Det nye – foreslåtte – bilavgiftssystemet er fornuftig, enkelt og gir forutsigbarhet. Fra LeasePlan gir vi det tommelen rett opp.

Foreslår genialt enkle bilavgifter, lavere priser

Marius Paus, markedsdirektør i LeasePlan.


Bilavgiftene fremover kan bli genialt enkle. En foreslått klimabasert omlegging av bilavgiftene gjør at Regjeringen langt på vei innfrir sitt nye løfte til EU om å kutte klimagassutslippene med minst 40 % innen 2030. Samtidig vil bilprisene falle, bilene bli nyere, mer motorsterke og mer miljøvennlige, men det blir neppe billigere å ha bil.

Forslaget tyder på at det eneste det skal regnes avgifter på for nye biler er bilens miljøutslipp. Besnærende enkelt i forhold til dagens system som i tillegg har vektavgift, hestekreftavgift, variable satser for ulike motortyper og i noen tilfeller fradrag.

Det nye systemet vil selvsagt i stor grad favorisere de miljøsnille bilene. Nullutslippsbiler – som elbiler – vil få null engangsavgift, lavutslippsbiler vil få lav engangsavgift, og de bilene som slipper ut mye, la oss kalle det eksos, vil få høy engangsavgift. Det er bred politisk enighet om at det er slik det bør være.

Kan unngå overgangsproblemer
Vi i LeasePlan mener det foreslåtte systemet med god margin ser ut til å være både enklere og bedre enn det vi har i dag. Det vil alltid være overgangsproblemer, men vi kan ikke la det stoppe en gunstig utvikling.

Det er én ting som er svært viktig for alle som eier en bil i dag – det er at overgangen skjer over lang tid og på en forutsigbar måte slik at ikke verdien på nyere bruktbiler blir redusert mer en normalt. Sagt på en annen måte; håndtert riktig kan dette være noe av det beste som har skjedd for bilbransjen og bilister på lang tid, håndtert feil kan det bli økonomisk katastrofe for alle som i dag eier en bil.

Heldigvis er det lett å gjøre dette riktig dersom man lytter til viktige interessenter i bransjen. Vi er optimister.

Tenketankforslag
Samfunnsøkonom Villeman Vinje i tenketanken Civita er opphavmannen til dette forslaget som er publisert i Civita-notat nr 4/2015.

Omtrent samtidig med at Civita-notatet offentliggjøres, uttaler Høyres finanspolitiske talsmann Svein Flåtten at de i revidert nasjonalbudsjett som legges frem i mai ikke vil legge avgifter på elbilene, selv om grensen på 50.000 biler vil være passert. Regjeringen vil imidlertid, sier han, komme med klare signaler om fremtidens elbilpolitikk, og han legger til at politikerne er enige om at det alltid skal lønne seg å kjøre nullutslippsbil.

Med litt velvilje kan det nesten høres ut som om han støtter Civitas forslag. Tradisjonelt ville Civita-forslaget vært en brannfakkel på høyde med en flaske høyoktan bensin. Nå blir det kanskje gjennomført.

Høyere moms?
At det etter hvert kan bli lite bilavgifter til staten i et slikt system når mange biler blir null- eller lavutslippsbiler er lett å se. Det kan enkelt kompenseres ved at bil kan få høyere moms enn andre varer, parerer Civita, samtidig som de argumenterer for at det ikke bør gjøres.

Bil er i dag et transportmiddel for alle, og ikke et luksusgode som bør skattelegges i en form for fordelingspolitikk, mener foreningen, og påpeker at det er noe som henger igjen fra 1960 og før det, da biler var et rasjoneringsgode. Det er vel noe i det.

Hva det betyr for deg
Billigere bilhold eller ikke, vi tror et slikt system vil gi deg som bilbruker flere fordeler.

Norge vil bli mindre av annerledeslandet, og i denne sammenhengen er det positivt.

  • Slutt på «Norges-motorer» med færre hestekrefter enn opprinnelig fra fabrikk. En del bilmodeller er i Norge levert med nedtrimmede motorer. Det vil si motorer som har fått færre hestekrefter for å spare avgiftskroner, men uten at de av den grunn bruker mindre diesel eller er mer miljøvennlige. At slikt burde være unødvendig er vel de fleste enige i?
  • Vi vil få færre motorsvake biler. Delvis på grunn av nedtrimming ikke lenger vil være noe tema, men også fordi miljøsnille, ladbare hybridbiler typisk har langt flere hestekrefter enn hva vi er vant med.
  • De politisk og miljømessig riktige bilene vil bli de økonomisk gunstigste. Om lav- og nullutslippsbiler blir relativt sett billigere vet vi at det vil selges flere av de, og at de også vil være populære i annenhåndsmarkedet. Det er det samme som at bilene vil holde seg i verdi og at kostnaden for å lease eller for å ha bilen på annen måte blir lav.
  • Bilprisene vil falle hurtigere enn før. Dette er baksiden av medaljen. Vi vil bli mer en del av et europeisk bilmarked hvor bilprisene faller mye raskere enn hva vi er vant til her hjemme. Det at prisene faller hurtigere oppveier langt på vei det at nybilprisene blir lavere. Hva det koster deg å holde deg med bil er tross alt forskjellen mellom hva du gir for bilen og hva du får igjen for den når du selger den (verditapet), pluss driftskostnadene. Vi har tidligere vist at selv om bilprisene i Sverige er vesentlig lavere enn i Norge er forskjellen i bilholdskostnader nesten null.
  • Nyere bilpark. Med lavere priser på nye biler vil terskelen for å skaffe seg ny bil også bli lavere. Det kan føre til at vi fornye det som i snitt er en av Europas desidert eldste bilparker. Sist gang jeg sjekket var det ingen andre europeiske land, bortsett fra Albania, som hadde så mange gamle biler på veiene som Norge.

Regjeringen varslet i Sundvolden-erklæringen at den vil «Foreta en helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene for å stimulere til en mer moderne og miljøvennlig bilpark». Denne gjennomgangen skal komme i mai 2015. Det er så kort tid til at i Finansdepartementet har de nok klart for seg hva de mener om den saken. Finanspolitisk talsmann Svein Flåtten også. Om de mener det samme som tenketanken ledet av tidligere statsråd Kristin Clemet blir mer enn spennende å se.

Dyrere biler neste år

Dyrere biler neste år

Vårt interne langtidsvarsel for bilprisene viser moderat til stor sjanse for dyrere biler neste år. Jokeren i det hele er om myndighetene holder avgiftsnivået oppe slik de har sagt de vil gjøre. Det har de tradisjon for å være flinke til.

Bolignæringen er hele tiden synlig i media og spår boligprisene opp og ned. Mest opp. Aksjeanalytikerne gjør det samme. Opp og ned, mest opp. Vi vil med dette ta ansvar for at også vår del av næringslivet – den som handler om bil og finansiering – kommer med et varsel. Etter flere år med synkende priser for stadig bedre biler spår vi bilprisene opp neste år.

Vil ikke tape
Finansdepartementet har alltid vært krystallklar på én ting. De totale inntektene fra bilavgiftene skal holdes konstant. Om noen avgifter går ned – for eksempel på lavutslippsbiler – så vil avgiftene på andre biler gå opp. Det har vi alltid kunnet stole på.

I år vil staten «tape» avgifter på mellom 3 og 4 milliarder kroner fordi elbilene er fritatt for dette. Det er 5 – 7 % av de totale bilavgiftene. Småpenger, tenker du kanskje, i et budsjett som har rundet 1300 milliarder. I revidert nasjonalbudsjett viste Regjeringen da også at de står ved det de tidligere har sagt om at elbilfordelene skal være uendret ut 2017, eller til 50.000 biler. Forbilledlig oppførsel, egentlig. Næringslivet har alltid bedt om forutsigbare rammebetingelser. De gjorde ikke det mange fryktet, at de skulle ta igjen tapet på bensin- og dieselbilene. Kanskje skyldes det et regimeskifte, kanskje – og mer sannsynlig – skyldes det at vi allerede er nesten halvveis i året.

Står de ved det de sier?
Neste år, i 2015, frykter vi derfor at det faktisk vil bli justeringer i avgiftene. Justeringer som gjør fossile biler – bensin/dieselbiler – dyrere. Samtidig mener vi, og sikkert mange med oss, at Norge ikke er tjent med enda høyere bilpriser, enda større forskjeller mot de fleste andre europeiske landene, relativt sett enda rimeligere elbiler, og enda større kostnader for næringslivet.

Vi mener bilprisene er høye nok og elbilincentivene allerede er sterke nok. Tidligere har vi skrevet at vi ikke bryr oss om de kanskje er i overkant sterke. Det står vi ved, men vi ser ingen grunn til å gjøre dem enda sterkere. Allerede i dag får vi snodige utslag som at hi-fi anlegg, panorama soltak og annet eksklusivt utstyr ikke tillegges moms om det sitter på en elbil. Ganske langt fra hva lovgiverne hadde i tankene da de laget dette regelverket vil jeg tro.

Tror, håper ikke
Vi tror – les frykter – at behovet for å opprettholde inntektene og øke avgiftene på fossilbilene slår sterkest inn neste år. Det vil jo også være miljøpolitisk korrekt. Vi håper likevel at statskassen er romslig nok til å svelge noen milliarder i «tap» på det tross alt midlertidige fritaket for elbiler, og at fossilbilene får være i fred. Så ser vi veldig frem til det politikerne i uttallige budsjetter har varslet – en «helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene med sikte på endringer for å stimulere til bruk av ny teknologi, en sikrere bilpark og mer miljøvennlige valg».

Kynikere vil kanskje ha det til at vi spår høyere bilpriser neste år fordi vi eier mellom 30.000 og 40.000 biler og klart vil tjene mer på de om prisene går opp. På kort sikt er det riktig, men vi er helt avhengig av at næringslivet er i stand til å holde seg med biler i fremtiden også.

Om bilene blir dyrere blir etterspørselen mindre. Vi i LeasePlan er akkurat som resten av næringslivet mest tjent med at bilene ikke blir enda dyrere. Forskjellene til resten av Europa må bli mindre, ikke større. Vi bruker allerede en større andel av husholdningsinntekten til transport enn noe annet land i Europa. 50 % mer enn gjennomsnittet for EU-landene. Kanskje kan vi kvitte oss med omregistreringsavgiften? Ingen land i EU har den.

Vi håper på prisnedgang, og forbereder oss på oppgang. Vi håper det beste og forbereder oss på det verste.

Det sitter langt inne…

Elbil i markedet

18. november i fjor skrev vi om at Regjeringen endelig hadde vedtatt i Statsbudsjettet for 2014 at mva. på leasing av elbiler skulle ha 0-sats. Vi har med spenning ventet på hvordan forskriften skulle utformes, slik at våre kunder både i privat og offentlig sektor kan velge samme finansieringsform for sine elbiler og fossile biler.

De siste måneder har signalene vært at forskriften skulle være klar ca 1. juli. Vi ble både overrasket og skuffet da vi i forrige uke fikk kontrameldingen i forbindelse med Revidert Statsbudsjett.  Det ble informert om at Finansdepartementet har sendt saken videre til EFTAs overvåkningsorgan ESA for at de skal vurdere om ordningen er konkurransevridende. Dette betyr at innføringen kan bli ytterligere utsatt mens vi venter på ESAs vedtak. Mens ESA først er på saken skal de også se over hele ordningen for elbiler i Norge. I verste fall kan det bety at elbilene mister fordelene som har vært grunnlaget for den norske elbilsuksessen.

Elbilenes fordeler i Norge er innført nettopp som et konkurransevridende tiltak. Det finnes lignende tiltak i andre europeiske land hvor man f.eks får tilbakebetalt flere titalls tusen ved å kjøpe en elbil. I prinsippet er dette like konkurransevridende, men elbilene er likevel relativt dyre sammenlignet med andre biler så derfor har suksessen uteblitt.

De siste ukene har det kommet frem at vi så langt i år ligger an til et tap av proveny fra bilavgifter på ca 3-4 mrd kr i 2014. Elbilene har fått skylden for dette selv om andre biler også har lavere gjennomsnittlig engangsavgift enn forventet.

Vi har mange kunder som har avventet uttak av elbiler i påvente av forskriftensendringen for å se i praksis hvordan den slo ut. Eldre fossilt drevne biler har dermed blitt forlenget i stedet for at man har erstattet dem med miljøvennlige elbiler. Ved å utsette innføringen av 0-sats på mva på leasing blir derfor mange elbiler innfaset senere enn de burde ha vært.

Vi håper ESA godkjenner ordningen uten at det drar for mye ut i tid. Vi har allerede ventet lenge på at denne endringen skal innføres, og det har kundene våre også.

 

Elbil 20 % billigere over natten, fortsatt dårlig samvittighet

Markedet kan dra seg til nye høyder.

Markedet kan dra seg til nye høyder.

I verdens største elbilboom – det norske markedet – vil prisene for å lease elbil snart kunne falle med 20 % over natten. Markedet kan dra seg til nye høyder. Moms på leasingleie forsvinner, i følge myndighetene. Vi jubler, og minnes på vår dårlige samvittighet.

Det sies at en av verdens mest kjente økonomer, John Manyard Keynes, hadde dårlig samvittighet fordi de fleste misforstod hans økonomiske teorier. Uten på noen måte å stille oss i samme klasse har vi biløkonomer også dårlig samvittighet for at vi ikke evner å forklare godt nok kostnader og risiko som følger med bilmarkedets nye yndling – elbilen. En av fem nye biler registrert i mars er en elbil. Et enormt tall i internasjonal sammenheng.

I forrige blogginnlegg ”Markedet ignorerer kritikerne” skrev jeg om hvorfor vi er positive til elbiler og ikke bryr oss så mye om de ganske mange motargumentene som finnes. Om elbilene nå blir enda mer populære er det også enda viktigere at vi som biløkonomer evner å forklare de økonomiske konsekvensene. Vi gjør et forsøk på å bøte på vår dårlige samvittighet.

Først den gode nyheten:

Moms på leie forsvinner
Moms på leasing av elbil (på månedsleien) forsvinner. Det er en del av budsjettavklaringen mellom Regjeringen, Venstre og KrF. Foreløpig vet vi ikke nøyaktig når, men ”det jobbes med”, i følge Finansdepartementet. Når det skjer slipper vi å legge 25 % moms på leiebeløpet, og en elbil blir over natten 20 % billigere å lease enn den er i dag. I og med at det er momsfritt å kjøpe elbilen er det ganske logisk at det også bør være momsfritt å lease den. Vi synes det er bra, logisk og riktig.

Momsen er en av to årsaker til at nesten ingen elbiler er leaset. Ved kjøp har man jo sluppet momsen. Den andre årsaken er langt mer komplisert å forklare og grunnen til vår dårlige samvittighet. Den rammer både de som kjøper og leaser, men på forskjellig tidspunkt.

Derfor er elbil dyrere
De neste par avsnittene må man kanskje være økonom for å synes er gøy, men heng med og bli økonomisk oppdatert på det kanskje største som har skjedd innen bilindustrien de siste 100 årene. Det er nyttig.

Det vil det fortsatt være en god del dyrere å lease (eller eie) en elbil enn en fossilbil (bensin/dieselbil). Et par enkle øvelser i finansmatematikk og en kikk på dynamikken i det europeiske bilmarkedet avslører hvorfor.

Fordi det ikke er moms på kjøp av elbiler, blir det naturlig nok heller ikke momsfradrag i kostnadskalkylene, slik som det blir på andre biler. Dermed blir investert beløp høyere, rentekostnaden høyere og avskrivningskostnaden høyere enn om bilen hadde vært en fossilbil. Nybilprisene vil dessuten gå fortsatt ned, tror vi, og dra bruktprisene med seg. Stadig bedre nye elbiler i raskt tempo vil dra ned bruktprisene enda mer.

Også en annen faktor ”plager” bruktmarkedet. Biler faller mye fortere i verdi i resten av Europa enn i Norge og fordi det ikke er avgift på elbiler kan brukte biler avgiftsfritt importeres inn til Norge. I tillegg er det direkte subsidier i en del europeiske land som presser prisene enda lenger ned. Summen av alt dette er at verdifallet på en elbil vil bli stort. Da blir også månedsleien relativt høy. Denne kan brukerne igjen kan redusere noe med sparte drivstoffkostnader, bompenger, osv.

Sammenhengene er altså ganske komplekse.

Mindre verdt enn du tror
Det er ingen gitt å vite hva en elbil er verdt om 3 år, men vi som er profesjonelle i markedet har heltidsansatte analytikere og bedre forutsetninger for å mene noe enn en vanlig forbruker.

Alternativet er som Tesla gjør, å lease ut bilene for 96 måneder (8 år), kreve en stor forskuddsleie, nedskrive bilen til null i perioden, og ta alt de får for den som en oppside. Jeg trodde nesten ”96” var en trykkfeil for ”36” da jeg leste det første gang, men nei. Tesla er nytenkende nok en gang. Det skal de ha ros for. Problemet er at mange kunder ikke er særlig interessert i på binde seg opp for nær tre ganger så lenge som de er vant til. Tre år er lenge nok for de fleste.

Vi tror mange grovt overvurderer hva de kan få for elbilen om tre, fire eller fem år.

Vår dårlige samvittighet
Vi tror mange privatpersoner som kjøper en elbil ikke er klar over alle disse faktorene og omfanget av risiko han eller hun påtar seg. Nesten alle elbiler er kjøpt, ikke leaset, og kjøperne har tatt stor risiko.

Vi er biløkonomer og setter vår ære i å gi gode biløkonomiske råd. At det økonomiske regnestykket er så forskjellig for elbiler og vanlige biler er utfordrende å forklare. Vi får dårlig samvittighet på vegne av de mange som ikke er klar over dette. Kostnadene får de som leaser fra første måned, kjøperne først når de selger bilen.

Ikke misforstå. Vi er tilhengere av elbil og synes fortsatt det er fint at mange velger dette og er med på å drive utviklingen fremover. Vi ønsker bare at du vet hva du gjør også økonomisk. Vi er også veldig tilhengere av å ta opplyste valg.