Ladbare hybrider bedre for de fleste

Elbil i markedet

Over natten vil prisen på å lease elbil falle med 20 % når momsen blir borte 1. juli, men fortsatt har elbiler noen begrensninger. Ladbare hybrider derimot passer alle som kjører vanlige diesel/bensinbiler. 

Denne våren har «alle» skrevet om at momsen på å lease elbiler blir borte og at det vil føre til et kraftig løft i antall leasede elbiler. Ja, det skulle egentlig bare mangle.

I forlengelsen av det stiller vi i stedet spørsmålet: Betyr det at du da bør lease (eller kjøpe en elbil), eller kan andre løsninger likevel være bedre for deg?

Ut i fra det vi kan om biler og bilmarkedet mener vi i LeasePlan elbilene bør bli enda bedre før de blir det naturlige valget for de fleste. Dette selv om de har klare fordeler som nullutslipp og at de som firmabil kun gir «halv skatt» i forhold til en tilsvarende bensin/dieselbil.

Kanskje kan dette innlegget hjelpe deg til å vite om elbil er noe for deg, om du bør gå for en av de nye, ladbare hybridbilene, eller om kanskje en tradisjonell diesel/bensinbil fortsatt er det rette.

For noen måneder siden skrev vi bloggen «Anbefales: Avgiftsfrie el-bensinbiler» hvor vi ganske klart anbefalte de såkalte ladbare hybridbilene, også kalt plug-in hybrider fordi du kan plugge de inn i veggen. Det er moms på både kjøp og leasing av bilene, men mange av de mest aktuelle modellene har ingen eller nær sagt ingen andre avgifter. Vi konkluderte med at de ladbare hybridene er bra for deg, bra for lommeboken og bra for miljøet. Den konklusjonen gjelder like mye i dag.

1. juli forsvinner momsen på leasing av rene elbiler. Når prisen over natten faller 20 % vil det naturlig nok bli leaset langt flere elbiler enn tidligere.

Det har vært kjent lenge at momsen ville forsvinne. Allerede for et drøyt år siden reflekterte vi over hva akkurat det betyr i blogginnlegget «Elbil 20 % billigere over natten, fortsatt dårlig samvittighet«. Der beskriver vi ganske i detalj hvorfor elbiler fortsatt vil ha et handicap i forhold til alminnelig kjøp, og hvorfor elbiler ikke vil bli like populære å lease som tradisjonelle fossilbiler.

I LeasePlan lever vi som de fleste vet av å finansiere og drifte biler for bedrifter og noen privatpersoner. Det spiller slik sett ingen rolle for oss hva kundene velger. Bensinbiler, diesel, ren el eller hybrid. Vi kunne leaset ut sykler, lastebiler, busser, fly, nær sagt hva som helst om det var kundene ville ha.

Tre gode råd
Så lever vi av en ting til, og det er å gi kundene råd om hva de bør velge. Vi har samlet tre gode råd for å hjelpe deg å velge det som er best for deg.

Her kommer råd nummer 1:

  • Velg elbil om du mener du kan leve godt med den tross alt begrensede rekkevidden og relativt lange ladetiden som de rene elbilene fortsatt har.

Mange kommuner og en del bedrifter har for eksempel en bruk av bilene som gjør at rene elbiler er et godt alternativ. Vi tror dessuten at elbilene fortsatt vil utvikle seg og bli stadig bedre.

Råd nummer 2 er en aktuell tommelfingerregel for mange:

  • Ladbare hybrider er et godt valg dersom «din» bilmodell finnes som hybrid.

 

Føler du at rekkevidde og ladetid for rene elbiler er for begrensende for familiebilen, men likevel ønsker å kjøre mest mulig elektrisk, da er de ladbare hybridene intet mindre enn et glimrende alternativ.

Kjør på strøm til og fra jobb og i annen småkjøring. Suppler med bensin når du skal langt. Det blir på sett og vis to biler i én.

Fra vårt ståsted ser det også ut som om bilprodusentene legger enda større ressurser i å utvikle gode ladbare hybridbiler enn i å utvikle rene elbiler. Det er kommet og vil komme mange gode ladbare hybrider på markedet de neste årene. For eksempel VW Golf GTE, VW Passat GTE, Audi A3 e-tron, Audi A4 e-tron, Volvo V60 Plug-in Hybrid, BMW i8, og bestselgeren av dem alle for øyeblikket, Mitsubishi Outlander PHEV (Plug-in Hybrid Electric Vehicle). Om du synes noen slike er aktuelle så husk å sjekke at bagasjerommet er stort nok – det er ofte litt mindre enn ellers – og at du for eksempel kan få den med 4WD om du ønsker det.

Ladbare hybrider er ennå ikke best for flest rett og slett fordi det finnes for få modeller, men finner du «din modell» kan du ikke ta mye feil med å velge den.

Hva med de tradisjonelle bensin- og dieselbilene?

Råd nummer 3 lyder i all sin enkelhet:

  • Velg bensin/dieselbil om du prioriterer det trygge og kjente.

Denne biltypen er videreutviklet i over 100 år, bilene har vist seg å være svært driftssikre over et stort antall år, og finnes i et utall varianter og prisklasser. Fortsatt vil det store flertallet av bilkjøpere finne sin beste bil her.

Hver dag er det om lag 500 personer som velger ny bil. Vit hva du velger. Godt valg.

Privatleasing eksploderer!

Dette må du tenke på før du leaser bil privat. Foto: Frida Ström

Dette må du tenke på før du leaser bil privat.
Foto: Frida Ström

Dette må du vite før du leaser som privatperson.

Nær 1 av 5 nye biler i år blir leaset av privatpersoner. Fra 2007 til 2013 økte privatleasing med hele 450 %. Den nye «eieformen» endrer bil fra å være en kapitalvare du sparer til og tar opp lån for å kjøpe, til å bli en månedlig utgift på nivå med noen handleturer på den lokale Kiwi-butikken.

Dermed er bilhold ganske enkelt blitt en tjeneste du abonnerer på, litt som et mobilabonnement.

Vi anslår at drøyt 40 % av alle nye biler i år blir leaset. Dette fordeler seg om lag 50/50 mellom privatpersoner og bedrifter. Det er stadig færre som kjøper bilen på «gamlemåten», altså med lån eller oppsparte midler.

Vit hva du avtaler
Det virker kanskje selvfølgelig at du må passe på å vite hva du avtaler, men vi tror mange ikke gjør det. Det er heller ingen forbrukerlovgivning som dekker privatleasing slik som forbrukerkjøpsloven dekker privatkjøp. Med andre ord er det det som står i avtalen med bilselgeren som gjelder. Hva som står der varierer svært mye, fra bilmerke til bilmerke og fra leasingselskap til leasingselskap. Forbrukerrådet poengterer også at det er viktig å sette seg godt inn i avtalen.

Dette må du passe på

Det er først og fremst én ting som gjør at noen blir misfornøyd med privatleasing. Det er ekstra kostnader du ender opp med som følge av tolkningen av unormal slitasje ved tilbakelevering. Ofte kalles det påkost – ut i fra at det er det forhandleren mener han må «koste på» bilen for å få den i en normalt god og salgbar stand. 1000-kroners spørsmålet er hva som er normal slitasje – som du ikke skal betale ekstra for – og hva som er unormal slitasje, og som du må betale for. Selvsagt bør du behandle bilen like pent som om den var din egen.

Bukken og havresekken
Det er mange oppfatninger om hva som er utenfor normal slitasje. For å gjøre det mest mulig forutsigbart bruker LeasePlan bileierorganisasjonen NAF til å vurdere dette som en objektiv tredjepart.

Rent konkret foregår taksten ved at en NAF-kontrollør sjekker tilstanden på bilen og registrerer dette inn i en applikasjon, et program som beregner eventuell kostnad. Gjennom bilder og beskrivelse dokumenterer kontrolløren det som måtte være av unormal slitasje.

Det er det beste for alle parter tror vi. Da er sjansen større for at du vil lease også den neste bilen av oss.

Opp til deg selv
Vi har mest erfaring med næringskunder. Der ser vi at du langt på vei kan være din egen lykkes smed, eller om du vil din egen skadeforebygger.

Med en av våre kunder som eksempel kommer det godt frem. Firmaet har ca 130 varebiler og stort fokus på skadeforebygging. De bevisstgjør sjåførene sine på at de skal behandle bilene pent – og med stor suksess. Kostnadene relatert til skade og påkost går ned. De har redusert tilbakeleveringskostnadene pr bil hvert år og i tillegg har de fortsatt har forsikringspremie som på slutten av 90-tallet. Firmaet har en egen bonusordning som premierer sjåførene som ikke har skader eller påkost.

Som privatleaser er din bonus at du kan redusere eller helt slippe unna tilbakeleveringskostnader. Det er altså også mye opp til deg selv.

Noen enkle tips
Noen enkle tips da på veien til et så rimelig bilhold som mulig. Kall de gjerne innlysende, men siden vi ofte ser at det syndes mot dette, så er det kanskje ikke så innlysende like vel. Eller bare rett og slett lett å glemme.

– Behandle bilen pent, som om den var din egen. Hvis du vasker den ofte er det lettere å få øye på eventuelle riper.

– Får du steinsprut i ruten, så reparer det. Det sparer deg for et ruteskift.

– Pass på å levere tilbake alt som fulgte med da bilen var ny – så som ekstra nøkler og dekk.

– Har du skade over egenandelen? Ta det på forsikringen om du som firmabilkunde har en flåteforsikring hvor det ikke er direkte bonustap. I andre tilfeller, sjekk med forsikringsselskapet hva som lønner seg.

Det aller beste rådet ved privatleasing er: Vær spesielt oppmerksom på hva bilselgeren og leasingselskapet mener er normal og unormal slitasje før du signerer kontrakten. Spør om konkrete eksempler, få det skriftlig, få bildeksempler, og ikke godta vage formuleringer.

Husk at alle biler kan leases flere steder.

Se moten som styrer bilsalget

Den nye e-Golf er svært populær Foto: www.volkswagen.no

Den nye e-Golf er svært populær
Foto: http://www.volkswagen.no

Forbrukerne tar i mot nye bilmodeller med åpne armer. Bilprodusenter som treffer riktig vil ofte selge svært bra. Samtidig vil mange oppleve at populariteten varer kortere og kortere. Om ikke alt stemmer, snur forbrukerne ryggen til deg.

Veien fra ”inne” til ”ute” blir kortere, virker det som. Registreringsstatistikken viser kraftige endringer i populariteten til en del kjente bilmodeller.

Hvor etterspurt bilen din er når du skal selge den som bruktbil har alt å si for prisen, men hvordan skal du vite hva som er populært tre, fire eller fem år frem i tid?
I LeasePlan er vi litt som meteorologene. Vi spår om fremtiden i bilpriser og popularitet, og vi har en del verktøy og metoder for å kunne forutsi dette så godt som mulig

Dette er noe av det vi ser på:

Nyheter selger, men ikke alle
Nyheter selger, spesielt om de er i rett segment. Men hvor lenge er en nyhet en nyhet? Ikke veldig lenge. Mazda CX-5 kom for to år siden og solgte som varme hvetebrød. Allerede nå ser vi antydninger til det som alle bakere så alt for godt vet. At varme hvetebrød fort blir kalde. Og kalde hvetebrød – vel – du kan fortsatt selge dem, men det går tregere. CX-5 selger fortsatt veldig bra, men naturlig nok ikke så bra som i fjor. En helt ny modell av en gammel kjenning gjør også nytten. Toyota lanserte ny RAV4 samme år som CX-5 kom, og salget gikk i taket.

Nyheten bør også være i rett segment. Både CX-5 og RAV4 er av typen mellomstor SUV og gjør du ting riktig med en slik bil så er du akkurat nå populær og ”in the money”.
Nyheter er bra for både popularitet og pris.

Stasjonsvogner på vei ned
Mange bilmodeller har de siste årene stupt i popularitet. Mens noen går kraftig ned går andre kraftig opp. Hvilke som går opp og hvilke som går ned er det ikke nødvendigvis lett å vite, om du ikke følger mer enn gjennomsnittelig godt med på bilmarkedet. En trend er at de mellomstore SUV’ene har tatt salg fra det tradisjonelle stasjonsvognsegmentet.

Trygge og nærmest evig populære biler som Audi A4, Ford Mondeo, Volkswagen Passat, Volkswagen Polo, Volvo V70 og Toyota Avensis har alle sett markedsandelene krympe dramatisk. De er ned med mellom 50 % og 75 % de siste fire årene. Altså er de ikke så evig populære likevel, viser det seg.

BMWs nye 3-serie kom i fjor og har klart noe få andre har klart i det segmentet de siste årene – og det er å vokse.

Om du er opptatt av trender og mote så følg utviklingen og velg biltyper som øker i popularitet, for eksempel mellomstore SUV’er. Er du mer tradisjonell og liker bedre den tradisjonelle stasjonsvognen, så prøv å få en god pris på den.

Bil er ikke bare økonomi, slett ikke. Du skal trives med bilen, og den skal fungere etter behovene den enkelte bilkjøper har.

Kamuflasjebiler
Den største ikke-nyheten av alle i bilmarkedet må være at elbiler er populære. Veldig populære. De bilmerkene som har elbiler priser seg lykkelig og selger alt de klarer å få tak i hos fabrikkene. Ventelistene kan være lange.

Dette gjelder også Volkswagen eGolf. Volkswagen er Norges største bilmerke, mye på grunn av bestselgeren Golf som i alle år har vært populær. Nå merker også Golf tyngdeloven. Det store salget av eGolf kamuflerer i statistikken det at salget av bensin/diesel variantene går nedover. I august var nesten halvparten – 43 % for å være nøyaktig – av alle nye Golf’er en eGolf. Om du synes det er høyt så vit da at den mindre VW Up! hadde el-motor i 82 % av tilfellene.

Elbiler er altså ”in”, men ikke sett et bastant likhetstegn mellom mote og økonomi. Noen ganger må du betale for moten. Det kan være økonomisk gunstig med elbil, men det kommer helt an på hvordan du bruker bilen.

Stabile retrobiler
Det mest stabile du kan finne i et ustabilt bilmarked er trolig retro-modeller. Biler som Mini, Fiat 500 og VW Beetle endrer seg lite fra år til annet og de har sine relativt få, men trofaste tilhengere. Det gjør det lettere å spå noe om annenhåndsverdien.

Raskere
Motebildet i bilmarkedet skifter raskt og stadig raskere, observerer vi. Det er som er ”in” i år kan være ”ut” om et år eller to. Det er sjelden at en modell holder seg populær i flere år. Det er stadig noe nytt, en ny modell som frister mer. Kundene er mindre lojale enn noen gang. Vi i LeasePlan går vi systematisk igjennom forholdene ovenfor, hvilke priser vi får for bruktbilene vi selger – vi selger rundt 8000 bruktbiler i året – og en lang rekke andre forhold, for å bruke all data og kunnskap til å se inn i krystallkulen. Hva vil fremtiden bringe?

Vi er litt stolte av det ”værvarselet” vi får frem på den måten. Når vi sjekker i ettertid ser vi at estimatene våre stemmer godt. Det gjør at vi kan gi riktige priser videre til våre kunder. I en stadig mer ustabil verden er risikoreduksjon i seg selv av stor verdi.

www.leaseplan.nowww.leaseplango.no.

Nå blir det vanskeligere for elbilkjøpere

Det blir fler og fler elbiler å velge mellom

Det blir fler og fler elbiler å velge mellom

I år har det kommet mange nye, gode elbiler på markedet. Og med det mange og kompliserte ting en elbilkjøper må mene noe om, for å ta et opplyst valg. De fleste gir blaffen, handler bil på utseendet, og tar tingene som de kommer. Likevel har vi stor tro på elbilen.

Over 30.000 bileiere har til nå valgt elbil og blitt del av det som egentlig er et enormt utviklingsløp mellom verdens bilfabrikanter. Tro ikke at det eneste det dreier seg om er størrelsen på batteriet og hvor langt du kan kjøre før det er tomt.

Til å begynne med hadde du egentlig bare tre valg om du skulle ha en elbil. Mitsubishi i-MiEV (eller de helt like søsknene Peugeot iOn og Citroën C-ZERO) om du gikk for inngangsmodellene, Nissan Leaf, om du skulle ha en folkebil, og Tesla, om du var i premium-segmentet. Nå er det kommet flere nye valg som frister mange: VW eGolf, VW eUp, BMW i3 og Renault Zoe er kanskje de viktigste. Tesla S og Nissan Leaf har lenge vært elbilyndlinger.

Formatkrig
Med økt utvalg følger flere standarder, forskjellige ladekontakter, hurtigladere for et merke som ikke passer for andre, og batterier som i praksis slett ikke holder det de lover, men hvor noen er nærmere sannheten enn andre. Så langt finnes det i alle fall fire ulike ladestandarder som alle stiller sine krav til hva du kan plugge bilen inn i. Tesla har et system, Renault Zoe har et annet. Tyske biler har et tredje system, og japanske biler har fjerde. Legg til underdimensjonerte sikringer og kabler, og et strømnett der du bor som kanskje ikke tåler belastningen når naboen lader samtidig med deg, og du har all spenning du kan ønske deg på det området.

De som husker videoformatkrigen mellom VHS, Betamax og Video 2000, eller den mer nylige formatkrigen mellom Blue ray og HD DVD, grøsser kanskje litt på ryggen.

Følg med
Prisene på nye elbiler settes ned så ofte og så mye at det er vanskelig å følge med. Ergrelsen over å ha handlet bil uken før den settes ned med 30.000 kroner vil du antakelig helst unngå.

Produktutviklingen går fort. Om dagens modell ikke har batteri nok til å ta deg helt frem dit du skal, så kommer det kanskje en modell om et halvt år som har nok kapasitet. Også når det er kaldt og surt ute. Selv Tesla-eiere med solide 85 kWh på batteriet må av og til taues til en stikkontakt.

Over 30.000 nordmenn har uansett gitt blaffen i alt dette og handlet elbil. Flere ville det også vært om fabrikantene hadde kunnet levere flere. Bare avgiftslettelsene er gode nok er det fest, moro og elbil for alle pengene.

Utdatert strømnett
Ikke engang når strømnettet nekter å være med, stopper festen. Slik som når Renault kom med sin geniale Zoe, som lar deg hurtiglade hjemme fra stikkontakten – med mindre du bor i Norge, eller Albania. 65 % av strømnettet i Norge er for gammelt til å kunne dra fordeler av Renaults ladesystem. Hvorfor Norge, som bruker strøm til alt fra oppvarming og matlaging til lys, ikke har et landsdekkende moderne strømnett, mens gasslukende Europa har det, er på listen av ting jeg ikke helt forstår. Det er i alle fall lett å mene at vi bør ha et strømnett som håndterer moderne løsninger.

De som virkelig kan strøm og som kan gi et enkelt svar på dette er velkommen til å bruke kommentarfeltet nedenfor.

Ikke meningen
Det er ingen mening i at det skal være komplisert å velge elbil. PC-produsentene har for lenge siden innført ”plug-n-play” prinsippet. Vi tror bilprodusentene etter hvert vil samle seg om en ”plug-n-drive” løsning.

Oppsiden
Med fare for å misforstås, vi velger å se denne perioden med ulike ladestandarder, hyppige prisnedsettelser og rekkeviddeproblemer som noe positivt.. Det er en kamp om å finne de løsningene som egner seg best. Det gir innovasjon. Nye og bedre løsninger. Etter denne mellomperioden tror vi at vi vil nyte fordelene av et felles og ikke minst godt ladesystem. Elbilteknologien vil ha modnet, prisene stabilisert seg og kanskje vil også batterikapasiteten i alle elbiler ha blitt så god at det ikke lenger er noe å tenke på.

Da kan forbruker begrense seg til de valgene som naturlig ligger hos ham eller henne. Skal det være diesel, bensin eller elektrisk? Skal bilen være sort, rød eller hvit? Skiboks?

Konsulentfirmaet McKinsey har spådd at elektrisk drift vil bli forenklet til et valg du krysser av når du bestiller bilen. Et valg uten snubletråder. Volkswagen Golf viser vei og lar deg allerede i dag velge mellom nettopp bensin, diesel eller el.

Tesla-gründer Elon Musk mener at alle biler vil bli elektriske. Mannen er visjonær. Kanskje han vil få rett.

http://www.leaseplan.no – http://www.leaseplango.no

Elbil: Markedet ignorerer kritikerne

Markedet ignorerer kritikerne og kjøper elbiler som aldri før

Markedet ignorerer kritikerne og kjøper elbiler som aldri før

I februar satte elbilene ny rekord. 1 av 8 registrerte nye biler var en elbil. Produsentene har skjønt hva forbrukerne vil ha og hva myndighetene krever. Elbil er svaret. Tilbudet øker sterkt. Kritikere advarer forgjeves om at elbiler kanskje ikke er så miljøvennlige som vi tror. Spørsmålet er om det er det viktigste akkurat nå.

Godt hjulpet av kraftige økonomiske incentiver og økende miljøbevissthet selger elbilene bedre enn noen hadde forestilt seg. I februar var 12 % av alle registrerte nye biler en elbil. I februar i fjor var det 3 %. Etter to måneder er elbilen Nissan Leaf Norges aller mest solgte bilmodell med 5 % av markedet. Hva fasiten viser ved årsslutt vet vi ikke, men det vi vet er at i år vil det være langt flere e-modeller på markedet enn i fjor. Kanskje ikke så rart salget stiger. Ikke engang trusler om å stenge kollektivfeltene ser ut til å dempe interessen.

Riktige argumenter, feil brukt
Men, er elbilene egentlig så miljøvennlige? Spiller det forresten noen rolle på kort sikt? Kritikere med dybdekunnskap står i kø med en hel rekke ”men”.

Elbilen slipper ikke ut avgasser, men….

  • …batteriene er forurensende og energikrevende å produsere.
  • …selv om bilene kjører på ren vannkraft, kunne vannkraften erstattet skitten kullkraft i Europa.
  • …batteriene gjør bilene så tunge at de bruker mer energi.
  • …om mange kjører elbiler må vi bygge ut et mye kraftigere strømnett i landet.
  • …elbilen blir en tilleggsbil og dermed får vi mange flere biler.
  • …det hadde vært bedre å fortsette å kjøre med den gamle bilen fordi da slipper man å produsere en      ny bil og bruke mye energi på det.
  • … vugge-til-grav beregninger viser at….

Listen kan sikkert gjøres lenger. Her kommer vårt ”men”…

  • … vi er ikke så opptatt av det.

Det er alltid mange grunner for at man ikke skal gjøre en ting, for den som leter etter det. Samtidig er det verdt å merke seg at det aldri noensinne er noen som har oppnådd noe som helst ved å ikke gjøre noe. Det vi skal oppnå er at utslippene går ned fra i snitt 123 gr/CO2 pr km i fjor, til 85 gr innen 2020.

I riktig retning
Mine kollegaer i LeasePlan og jeg får ofte spørsmålet om elbilene virkelig er miljøvennlige. Gitt alle ”men’ene” som florerer i media. Hva mener vi da om disse argumentene? Hvorfor er vi ikke opptatt av de?

Vi mener først og fremst at selv om argumentene isolert sett er riktige er de mer enn noen annet ansvarspulveriserende og lite handlingsorienterte. Det er viktig å huske på at en elbil er ren teknologi produsert i en skitten økonomi. Selve elbilen er ren og grønn ved bruk. Om alle punkter i produksjonskjeden fokuserer på å redusere sitt CO2-utslipp og andre utslipp vil det totale resultatet bli så rent som mulig. Og renere år for år. I overgangen fra en skitten til en ren økonomi er det ikke realistisk å forvente at alt er 100 % på plass over natten.

Vi bryr oss altså lite om alle reservasjonene mot elbilen. Vi er pragmatiske. Vi ser en verdi av å gå i riktig retning og elbiler er et skritt i den retningen. Vi aksepterer at det tar tid å gjøre alle ledd i kjeden rene. Alternativet er stillstand. På lang sikt mener vi at elbilene er miljøvennlige og at de som kjører de i dag bidrar til den utviklingen.

Et annet spørsmål vi stilles er om det er riktig på bruke så store økonomiske incentiver på elbilene som man gjør i Norge. Ingen registreringsavgift og ingen moms er de to viktigste. Vi vet at det virker. Elbilsalget ville bare vært brøkdelen av hva det er uten disse incentivene. Om det er riktig er et politisk spørsmål vi overlater der det hører hjemme. I Stortinget. Der kommer de til å diskutere dette i tiden som kommer, leste jeg i Dagens Næringsliv i forrige uke. Vi følger spent med.

I mellomtiden viser markedet at de ignorerer kritikerne og handler elbil som aldri før.

Fransk volumselger

Nye Peugeot 308. Foto: Automobiles PEUGEOT

Nye Peugeot 308. Foto: Automobiles PEUGEOT

Leser på et motornettsted at den helt nye Peugeot 308 som introduseres på Frankfurt-utstillingen i september, vil få et bagasjerom med volum på hele 470 liter, 34% større enn dagens modell. Vesentlig større enn de andre kombikupeene i den såkalte Golf-klassen også.

Det høres jo lovende ut, og burde kunne gjøre denne modellen til et alternativ til større, dyrere biler for mange. Basert på de første bildene av bilen ser ikke designet akkurat ut til å lide under dette heller.

Men hvor kommer da all denne (bagasje)plassen fra?

Vel, vi tror nettstedet som bragte nyheten har blandet sammen to ulike måter å måle bagasjeromsvolum på. Man kan måle dette bokstavelig talt i liter, som i liter vann. Eller man kan bruke VDA-metoden, som er den vanligste å oppgi i brosjyrer o.l. Da benyttes treklosser som måler 200x50x100mm (m.a.o. volum på 1 liter) til å fylle bagasjerommet. Hvilket betyr at man ikke får utnyttet absolutt alle kriker og kroker, som man jo heller ikke får med vanlig bagasje.

Vi har ikke funnet noen offisielle tall fra Peugeot for nye 308 ennå. Så kanskje vi tar feil, og VDA-volumet virkelig er på 470 liter? I så fall lover vi å beklage i en senere blogg.

For øvrig har vi sett med fascinasjon på bagasjerommet i en annen modell fra Peugeot. I brosjyren til firmabilfavoritten 508 Sw oppgis bagasjeromsvolum (opp til vinduskant) både i VDA-liter og liter vann. Her går det frem at hele 100 liter forsvinner ved bruk av VDA-metoden.
Det betyr at utformingen av bagasjerommet er slik at hver literskloss etterlater 1,8dl luft…..

Kanskje man som bilkjøper skal se på alle liter-målinger, over og under vindushøyde, som veiledende? Og heller sjekke at bilen man vurderer har plass til det man faktisk skal ha med seg.

Avgiftsfrie biler, nesten

Biløkonomer har sine metoder for å finne frem til hvilke biler som gir deg mest for pengene. Lave avgifter er et godt tegn. De gunstigste bilene er nesten like billige i Norge som i resten av Europa. Den yngre generasjonens statusbiler kommer ofte best ut.

Utgangspunktet for en analyse vi har gjort i LeasePlan, og som er omtalt i siste utgave av Kapital, er en enkel hypotese om at betaler du lite i avgifter får du mer bil for pengene. Dette da flere kroner går med til å bygge en god bil, og færre kroner går til staten i form av avgifter. Selvsagt har denne tilnærmingen sine svakheter, men den gir et godt utgangspunkt for videre vurderinger. Det er om lag 4000 modellvarianter på det norske markedet, så en strukturert tilnærming til hva som gir ”mest bil for pengene” er svært nyttig.

Det første du vil se er at den gamle sannheten om at når du kjøper en bil går halvparten bort i avgifter, den er mer gammel enn den er sann. Det finnes biler hvor det stemmer, men det finnes også populære biler som nesten ikke har avgift, bortsett fra alminnelig moms. Biler har en engangsavgift, som betales når bilen registreres første gang, og de har moms som de aller fleste andre varer. Rene elbiler er i en klasse for seg og har verken engangsavgift eller moms. Vi har sett på de spesielle bilavgiftene, og holder momsen utenfor i analysen videre.

Og da ser vi at bilavgiftene har et ufortjent dårlig rykte. Alle biler dras ofte under én kam – og det blir veldig feil.

Hybridbiler kommer ofte gunstig ut. Det gjelder et eget avgiftsregime for disse fordi politikerne ønsker at vi skal kjøre mer miljøvennlig.

Om du kjøper en velutstyrt Toyota Prius 1,8 Vvt-i Plug-in Hybrid Premium slipper du unna med skarve 3 % engangsavgift, regnet av veiledende pris. Det er så vidt over 11.000 avgiftskroner på en bil til nesten 375.000. Ingenting å klage på, og du har en europeisk priset bil.

Hvis du sverger til biler med vanlig bensin- eller dieselmotor og vil ha en liten bil, da er Ford Fiesta og Citroën DS3 to biler du kan ser nærmere på. 13 – 14 % engangsavgift har de. Blant de små familiebilene topper VW Golf og Ford Focus listen vår. 17 – 18 % engangsavgift må du ut med.

Om du bare ”må” kjøre SUV føler du nok mer det norske avgiftssystemet på kroppen – nærmere bestemt der lommeboken ligger. Selv høyest moderate SUV’er som Peugeot 4008 og Subaru XV koster deg rundt 100.000 kroner i engangsavgift. Det er ca 30 % av veiledende pris. Mot altså 3 % på hybridbilen vi så på.

Store, tunge biler med sterk motor og høye utslipp straffes hardt av avgiftene som kan komme opp mot 60 % av listeprisen, og det før momsen regnes inn. Disse bilene gir slik sett lite bil for pengene her i Norge.

Tre poeng
Poenget her er ikke at det er lavere avgifter på små, miljøvennlige biler med alternative teknologiske løsninger – dét visste du kanskje før du begynte å lese.

Det ene poenget du skal ta med deg hjem er at det er store forskjeller mellom bilmodeller innen samme klasse, for eksempel innen klassen for små familiebiler, og mellom ulike varianter av samme bilmodell. Bruk avgiftstabellene som en slags radar for å plukke ut hvilke biler du skal bruke tid på se nærmere på.

Så er det ikke så enkelt at lave avgifter er det eneste du bør tenke på når du vurderer biløkonomi. Det andre poenget er at du også må ta hensyn til verditapet på modellene og driftskostnadene.

Det tredje poenget er den yngre generasjonens verdivalg harmonerer godt med hva politikerne ønsker og premierer med lavere avgifter – ny teknologi og miljøsnille løsninger.

Med disse tre poengene er du godt skikket for å gjøre et opplyst og økonomisk riktig bilvalg.

En oversikt over hvilke biler som har lavest avgift finner du her:  2013_16_Nesten avgiftsfrie biler_tabell.