Regjeringen: Store skattelettelser til håndverkere

skattelette for yrkessjåfører?

Regjeringen går inn for å fjerne uforutsigbare og urimelige krav for håndverkere, serviceteknikere og tilsvarende yrkesbilsjåfører. Krav som kan gi tilfeldige skatteregninger og straffeskatt på 50.000 kroner. I stedet tilbyr de 20.000 kroner i skattelette. Det er som det bør være.

Neste år kan du velge å skattelegges for reell bruk av yrkesbilen eller velge en «snil» sjablongbeskatning, om forslaget vedtas av Stortinget. Nesten fire uker etter at forslaget ble presentert i forslaget til statsbudsjett for 2016 er denne viktige endringen ukjent for de fleste. For mange av sjåførene som sitter i LeasePlan-administrerte yrkesbiler og for mange titusener andre er dette en skattelette som setter annen promille- og prosentjustering i dyp skygge.

Synsing
Skjønn fra Skatteetaten rundt en håndverkers eller serviceteknikers bruk av den yrkesbilen han bruker i jobben kan ha store økonomiske konsekvenser for den ansatte og for bedriften, slik reglene er i dag. Selv den minste omvei på veien fra jobb, for å hente i barnehagen eller innom pølsekiosken – altså privat bruk, utsetter arbeidstaker og arbeidsgiver for saksbehandlers «skjønn». Det blir da i prinsippet opp til den enkelte saksbehandler i Skatteetaten om du skal få ekstraregning og straffeskatt på opp mot 50.000 kroner. Når skjønn tross alt ikke er noe annet enn synsing er det lett å se at dagens system er helt urimelig.

Statlige overgrep
For med litt store ord er det snakk om manglende rettsikkerhet og fare for statlig overgrep. Det vi har i dag er et system laget for staten og ikke for innbyggerne. Rørleggeren må altså for å følge loven først kjøre hjem med arbeidsbilen, deretter komme seg med annen bil eller kollektivt til barnehagen for å plukke opp sønnen og så hjem igjen. At det er – for å si det svært mildt – lite hensiktsmessig, er lett å se.

Finansdepartementet uttrykker seg også klart i det de skriver «… Reglene kan oppfattes som uforutsigbare, vanskelige å etterleve og til dels urimelige». Tydeligere enn det tror jeg ikke vi kan få det.

Krutt
Innrømmelsen er godt gjemt på side 79 i proposisjonen til Stortinget, og har som man kan forvente ikke nådd opp på forsiden av riksmedia. For oss i LeasePlan som er en smule nerdete rundt det med bil og økonomi er dette ikke desto mindre «krutt». Det vil bety utrolig mye for den enkelte og for bedriften han jobber for.

Ganske enkelt
Fra neste år av kan du føre elektronisk kjørebok og kun bli skattlagt for reell privat bruk med én fast sats pr kilometer. Kr 3,40 pr kilometer for å være konkret. Elektronisk kjørebok er relativt enkelt, og det beste av alt er at du vet akkurat hva du skattelegges for. Dette er et godt alternativ om du bruker yrkesbilen til litt privat kjøring. Og det er ikke noe skummelt skjønn inne i bildet.

Skattelette som monner
Vil du ha det enda enklere velger du sjablongbeskatning. Bruker du firmabilen mye privat kan det være en helt grei ordning. Kjørebok er da ikke nødvendig. Prisen på dette blir halvert neste år, om bilen koster under 300.000 kroner. Det innføres et bunnfradrag på 50 % av bilens listepris, maksimalt 150.000,-. Resonnementet fra Finansdep. er at fordi yrkesbilen sannsynligvis er mindre egnet som privatbil enn en ren personbil så er det riktig å redusere verdien med 50 %.

Det er altså en skattelette som monner. Tjener du for eksempel 300.000 i året og bilen også koster 300.000 så kan du se frem til drøyt 15.000 kroner mindre i skatt neste år.

Og om du bare av og til bruker yrkesbilen privat så kan du gjøre det helt uten at kemneren bryr seg. Av og til vil si maksimalt 10 dager og maksimalt 1000 km.

For de dette gjelder er dette viktig rettsikkerhet og en mye større skattelette enn en tusenlapp eller to mindre skatt i året på den vanlige inntekten.

Selvsagt må bilbruker og arbeidsgiver bli enige om og hvordan bilen eventuelt skal kunne brukes privat. Dette fordi det er et frynsegode for bilbruker og en kostnad for arbeidsgiver.

I et ellers ganske tannløst statsbudsjett stiller vi oss spørsmålet hvorfor noe så bra er gjemt bort på side 79?

Sjokkerende billig å kjøre bil

En drøy krone kilometeren – det er hva våre siste regnestykker viser at koster å kjøre bil. Fjernt fra de vanlige seks, syv kronene du er vant til å lese at bilen koster deg pr kilometer. Les hvordan det henger sammen.

Med sansen for å utfordre det vedtatte påpeker vi at når du skal regne på hva det koster deg å kjøre på hytta er du ikke så langt unna sannheten om du regner om lag en krone kilometeren for en ganske alminnelig familiebil. Da er det enkel hoderegning å sette både tog og buss i sjakk. Er dere mer enn én person i bilen er det nesten umiddelbar sjakk matt. Skolematt, ville kanskje Magnus Carlsen sagt.

Tallene vil kanskje overraske mange, men at for eksempel køene på veiene øker så lenge det er såpass billig å kjøre bil bør ikke overraske noen. Det gjelder å skille mellom hva det koster å ha bilen, og hva det koster å bruke den.

Ikke feil, ikke relevant

Vi leser hvert år i media om beregninger som viser at en gjennomsnittlig familiebil koster deg et sted mellom seks og syv kroner pr kilometer. Det er ikke feil, det er bare ikke relevant hvis du skal se på om det lønner seg for deg å kjøre bil eller ta tog – for eksempel til Bergen.

Forskjellen mellom en krone og syv kroner pr kilometer ligger i forskjellen mellom en marginalbetrakting og en totalbetraktning. Det betyr at det er ganske dyrt å ha bil i Norge, men om du først har bilen er det ikke så dyrt å bruke den. Bompenger gjør det litt dyrere, helt avhengig av hvor du kjører selvsagt. Derfor har vi også utelatt bompenger fra regnestykkene nedenfor.

Må du ha bil? Vi ser at personbilbestanden i Norge vokser så fort at vi nesten ikke rekker å trekke pusten mellom hver gang vi må oppdatere tallene – så veldig mange og stadig flere mener at, ja, de må ha bil. Rett eller galt. Og har du først bilen – ja, da er det økonomisk vanvidd å ikke bruke den.

Bilbruk blitt billigere

De siste fem årene er det i reelle, inflasjonsjusterte priser gått fra billig til billigere å kjøre bil. Det gjelder ikke for alle biler, men to av våre tre tilfeldig valgte biler i tabellen nedenfor er billigere å kjøre nå i 2014 enn de var i 2009. Uten egentlig å ha sjekket har jeg ikke fått inntrykk av at det samme gjelder for billettprisene på buss og bane.

Det kan kanskje virke som om vi i LeasePlan er mot kollektiv transport, det er vi slett ikke. Det vi er i mot er å stikke hodet i sanden. Vi er økonomer. Vi vet at de økonomiske lovene virker og så lenge det er til dels vesentlig dyrere å reise kollektivt vil folk sette seg bak rattet. All erfaring viser at miljøbevisstheten ikke stikker særlig dypt i lommeboken hos de fleste.

Vi har sett på tre biler som alle var populære for fem år siden og som fremdeles selger bra. Regnestykket vårt viser de marginale kilometerkostnadene for en Volvo V70, Volkswagen Golf og Nissan Qashqai. Alle bilene har en kraftig reduksjon i drivstofforbruket selv om to av de har fått sterkere motor. Ikke engang en dieselpris som har økt 22 % i perioden, to og en halv gang den alminnelige prisstigningen i perioden (9 %), klarer å forstyrre hovedkonklusjonen:

En drøy krone pr kilometer er en god tommelfingerregel for hva det koster å kjøre en alminnelig familiebil. Flere biler er billigere å kjøre nå enn for fem år siden.

I praksis

Fra Oslo til Bergen er det 463 km, og det tar 6 timer og 50 minutter å kjøre, i følge Google maps. Toget går fire ganger i døgnet og bruker 6 timer og 59 minutter fra stasjon til stasjon, i følge samme Google. Ordinær pris med NSB er 829 kroner kommende fredag. Vår tommelfingerregel tar familiebilen inn på en ganske klar seier med 463 kroner i kilometerkostnader. En Minipris-finte fra NSB til kr 599 hjelper lite og besvares dessuten med at kone/mann/samboer er med i bilen som da ruller i mål til kr 232 pr person. Om ikke det er nok vil reis-når-du-vil, dør-til-dør transport og null problemer med nedfallne kjøreledninger få mange til å la toget stå forsinket igjen ved perrongen, og sette seg bak rattet når det passer.

Og det er muligens like politisk ukorrekt som det er en økonomisk realitet.

Økonombudsjettet – Nå må du ha leasingbilen i fire år

Forslag til nytt Statsbudsjett lagt frem. Photo: Frida Ström

Forslag til nytt Statsbudsjett lagt frem. Photo: Frida Ström

Fra neste år av må du vente et år til med å bytte leasingbilen. Det er den ene store overraskelsen i budsjettet. Den andre er at vi ikke får vite hva som skjer med elbilfordelene neste år. Dramatikken ligger i det som blir utelatt. 

Kundene vil neppe bry seg om de må ha leasingbilen i fire år. Mange er der allerede. Slik det er i dag er det marginal forskjell i kostnaden pr måned på å lease i 3 eller 4 år for en typisk familiebil. Og som sagt, det er allerede i dag mange som forlenger 3-års kontrakten fordi de like gjerne fortsetter å kjøre samme bil. Ingen dramatikk i dette.

Økonomens budsjett

Vi får inntrykk av at fagøkonomene i år har fått slå ned en del, svært gamle og mer eller mindre politisk begrunnende «rariteter». En Rusken-aksjon.

Omregistreringsavgiften settes ned med 35 % og gir over en milliard i lettelser. Uten å tenke så mye på den milliarden tenker vi i LeasePlan at det er på tide at den litt rare skatten på å selge bilen din til naboen trappes ned. For ja, bruktbilmarkedet vil da fungere bedre, påpeker Finansdepartementet. Vi er helt enige. Det er for oss mye viktigere enn den milliarden. Siden vi er en av Norges største selgere av bruktbiler er vi avhengige av at markedet fungerer.

Mange bedrifter som i dag eier sine biler vil neste år vurdere å selge bilene og lease de tilbake nå som transaksjonskostnaden blir vesentlig mindre. Det er erfaringen fra da omregistreringsavgiften på varebiler ble satt ned for noen år siden.

Så forslås det at engangsavgiften skal forholdsmessig tilbakebetales om bilen eksporteres ut av landet. Også det vil få bruktbilmarkedet til å fungere bedre og er en seier for fagøkonomene, vil jeg tro.

Selve bilavgiftene inflasjonsjusteres flatt opp med 2,1 % og er nesten en ikke-nyhet i budsjettet. Noen er sikkert skuffet over at ikke miljøvennlige biler får mindre avgifter og miljøverstinger mer, men sannheten er at de miljøsnille betaler lite avgifter allerede. Da er det en større nyhet at drivstoffavgiftene ikke inflasjonsjusteres og dermed reelt sett går ned. Dog er det langt fra dramatisk.

Dramatisk det som ikke står der

Det som måtte være av dramatikk og spenning er det som ikke står i budsjettet.

Vi holdes i spenning – les Finansdep. har ikke bestemt seg – for hva som skjer med elbilavgiftene og moms på elbiler når grensen på 50.000 biler nås. Det vi vet er at de skal være avgiftsfrie frem til solgte 50.000 biler. Bil nummer 50.001 får skilter på seg sent på vinteren eller tidlig våren neste år. Hva gjelder etter det? Og hva med plug in hybrider – som det var mange nyheter med på Paris Motor Show tidligere denne måneden? Og hva med brenselscellebiler? Verdens store bilprodusenter satser milliarder på å utvikle dette. Vi kan ikke da ha et avgiftssystem som omtrent later som om slike biler ikke eksisterer.

Men den som leter finner. Godt «gjemt» inne i teksten leser vi: «I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2015 tar regjeringen sikte på å presentere en helhetlig gjennomgang av bilavgiftene. Hensikten er å stimulere til bruk av ny teknologi, en sikrere bilpark og mer miljøvennlige valg.»

Dét kan være både spennende og dramatisk . Begrepet «helhetlig gjennomgang» har vi hørt mange ganger av mange regjeringer uten at det har skjedd noe som helst. Denne gangen tror vi at det vil skje noe. Fagøkonomene har fått gjennomslag og gamle dogmer faller.

Det sitter langt inne…

Elbil i markedet

18. november i fjor skrev vi om at Regjeringen endelig hadde vedtatt i Statsbudsjettet for 2014 at mva. på leasing av elbiler skulle ha 0-sats. Vi har med spenning ventet på hvordan forskriften skulle utformes, slik at våre kunder både i privat og offentlig sektor kan velge samme finansieringsform for sine elbiler og fossile biler.

De siste måneder har signalene vært at forskriften skulle være klar ca 1. juli. Vi ble både overrasket og skuffet da vi i forrige uke fikk kontrameldingen i forbindelse med Revidert Statsbudsjett.  Det ble informert om at Finansdepartementet har sendt saken videre til EFTAs overvåkningsorgan ESA for at de skal vurdere om ordningen er konkurransevridende. Dette betyr at innføringen kan bli ytterligere utsatt mens vi venter på ESAs vedtak. Mens ESA først er på saken skal de også se over hele ordningen for elbiler i Norge. I verste fall kan det bety at elbilene mister fordelene som har vært grunnlaget for den norske elbilsuksessen.

Elbilenes fordeler i Norge er innført nettopp som et konkurransevridende tiltak. Det finnes lignende tiltak i andre europeiske land hvor man f.eks får tilbakebetalt flere titalls tusen ved å kjøpe en elbil. I prinsippet er dette like konkurransevridende, men elbilene er likevel relativt dyre sammenlignet med andre biler så derfor har suksessen uteblitt.

De siste ukene har det kommet frem at vi så langt i år ligger an til et tap av proveny fra bilavgifter på ca 3-4 mrd kr i 2014. Elbilene har fått skylden for dette selv om andre biler også har lavere gjennomsnittlig engangsavgift enn forventet.

Vi har mange kunder som har avventet uttak av elbiler i påvente av forskriftensendringen for å se i praksis hvordan den slo ut. Eldre fossilt drevne biler har dermed blitt forlenget i stedet for at man har erstattet dem med miljøvennlige elbiler. Ved å utsette innføringen av 0-sats på mva på leasing blir derfor mange elbiler innfaset senere enn de burde ha vært.

Vi håper ESA godkjenner ordningen uten at det drar for mye ut i tid. Vi har allerede ventet lenge på at denne endringen skal innføres, og det har kundene våre også.

 

Elbil 20 % billigere over natten, fortsatt dårlig samvittighet

Markedet kan dra seg til nye høyder.

Markedet kan dra seg til nye høyder.

I verdens største elbilboom – det norske markedet – vil prisene for å lease elbil snart kunne falle med 20 % over natten. Markedet kan dra seg til nye høyder. Moms på leasingleie forsvinner, i følge myndighetene. Vi jubler, og minnes på vår dårlige samvittighet.

Det sies at en av verdens mest kjente økonomer, John Manyard Keynes, hadde dårlig samvittighet fordi de fleste misforstod hans økonomiske teorier. Uten på noen måte å stille oss i samme klasse har vi biløkonomer også dårlig samvittighet for at vi ikke evner å forklare godt nok kostnader og risiko som følger med bilmarkedets nye yndling – elbilen. En av fem nye biler registrert i mars er en elbil. Et enormt tall i internasjonal sammenheng.

I forrige blogginnlegg ”Markedet ignorerer kritikerne” skrev jeg om hvorfor vi er positive til elbiler og ikke bryr oss så mye om de ganske mange motargumentene som finnes. Om elbilene nå blir enda mer populære er det også enda viktigere at vi som biløkonomer evner å forklare de økonomiske konsekvensene. Vi gjør et forsøk på å bøte på vår dårlige samvittighet.

Først den gode nyheten:

Moms på leie forsvinner
Moms på leasing av elbil (på månedsleien) forsvinner. Det er en del av budsjettavklaringen mellom Regjeringen, Venstre og KrF. Foreløpig vet vi ikke nøyaktig når, men ”det jobbes med”, i følge Finansdepartementet. Når det skjer slipper vi å legge 25 % moms på leiebeløpet, og en elbil blir over natten 20 % billigere å lease enn den er i dag. I og med at det er momsfritt å kjøpe elbilen er det ganske logisk at det også bør være momsfritt å lease den. Vi synes det er bra, logisk og riktig.

Momsen er en av to årsaker til at nesten ingen elbiler er leaset. Ved kjøp har man jo sluppet momsen. Den andre årsaken er langt mer komplisert å forklare og grunnen til vår dårlige samvittighet. Den rammer både de som kjøper og leaser, men på forskjellig tidspunkt.

Derfor er elbil dyrere
De neste par avsnittene må man kanskje være økonom for å synes er gøy, men heng med og bli økonomisk oppdatert på det kanskje største som har skjedd innen bilindustrien de siste 100 årene. Det er nyttig.

Det vil det fortsatt være en god del dyrere å lease (eller eie) en elbil enn en fossilbil (bensin/dieselbil). Et par enkle øvelser i finansmatematikk og en kikk på dynamikken i det europeiske bilmarkedet avslører hvorfor.

Fordi det ikke er moms på kjøp av elbiler, blir det naturlig nok heller ikke momsfradrag i kostnadskalkylene, slik som det blir på andre biler. Dermed blir investert beløp høyere, rentekostnaden høyere og avskrivningskostnaden høyere enn om bilen hadde vært en fossilbil. Nybilprisene vil dessuten gå fortsatt ned, tror vi, og dra bruktprisene med seg. Stadig bedre nye elbiler i raskt tempo vil dra ned bruktprisene enda mer.

Også en annen faktor ”plager” bruktmarkedet. Biler faller mye fortere i verdi i resten av Europa enn i Norge og fordi det ikke er avgift på elbiler kan brukte biler avgiftsfritt importeres inn til Norge. I tillegg er det direkte subsidier i en del europeiske land som presser prisene enda lenger ned. Summen av alt dette er at verdifallet på en elbil vil bli stort. Da blir også månedsleien relativt høy. Denne kan brukerne igjen kan redusere noe med sparte drivstoffkostnader, bompenger, osv.

Sammenhengene er altså ganske komplekse.

Mindre verdt enn du tror
Det er ingen gitt å vite hva en elbil er verdt om 3 år, men vi som er profesjonelle i markedet har heltidsansatte analytikere og bedre forutsetninger for å mene noe enn en vanlig forbruker.

Alternativet er som Tesla gjør, å lease ut bilene for 96 måneder (8 år), kreve en stor forskuddsleie, nedskrive bilen til null i perioden, og ta alt de får for den som en oppside. Jeg trodde nesten ”96” var en trykkfeil for ”36” da jeg leste det første gang, men nei. Tesla er nytenkende nok en gang. Det skal de ha ros for. Problemet er at mange kunder ikke er særlig interessert i på binde seg opp for nær tre ganger så lenge som de er vant til. Tre år er lenge nok for de fleste.

Vi tror mange grovt overvurderer hva de kan få for elbilen om tre, fire eller fem år.

Vår dårlige samvittighet
Vi tror mange privatpersoner som kjøper en elbil ikke er klar over alle disse faktorene og omfanget av risiko han eller hun påtar seg. Nesten alle elbiler er kjøpt, ikke leaset, og kjøperne har tatt stor risiko.

Vi er biløkonomer og setter vår ære i å gi gode biløkonomiske råd. At det økonomiske regnestykket er så forskjellig for elbiler og vanlige biler er utfordrende å forklare. Vi får dårlig samvittighet på vegne av de mange som ikke er klar over dette. Kostnadene får de som leaser fra første måned, kjøperne først når de selger bilen.

Ikke misforstå. Vi er tilhengere av elbil og synes fortsatt det er fint at mange velger dette og er med på å drive utviklingen fremover. Vi ønsker bare at du vet hva du gjør også økonomisk. Vi er også veldig tilhengere av å ta opplyste valg.

Elbiler blir et reelt alternativ – også ved leasing

VW e-up! Foto: Volkswagen

VW e-up! Foto: Volkswagen

Etter at Høyre og FrP forrige uke la frem sitt forslag til Statsbudsjettet for 2014 var det lite oppløftende nyheter for oss som er opptatt av kombinasjonen bil og miljø. Nå har derimot Venstre og KrF kommet med sine krav for å godkjenne Statsbudsjettet, og situasjonen ser med ett lysere ut.

Transnova er og har vært en viktig bidragsyter til det særnorske elbileventyret vi har sett de siste årene, gjennom å støtte utbyggingen av ladepunkter over hele landet. Forrige uke ble vi fortalt at Transnova skulle svekkes, men fredag fikk vi vite at Transnova heller styrkes med 40 MNOK. Det er et viktig grep for å fortsatt legge til rette for at enda flere velger elbiler.

Vi i LeasePlan begynte allerede i 2009 å informere om mva-problematikken rundt leasing av elbiler. Vi synes det er rart at det er momsfritt å kjøpe bilen, mens ved leasing tilkommer moms som gjør at elbilen prises ut av konkurransen mot sammenlignbare fossilt drevne biler. Derfor var det med stor glede vi fredag hørte at Statsbudsjettet for 2014 tar høyde for å endre dette.

De siste årene har vi fortalt våre kunder at det mest biløkonomiske ved anskaffelse av elbil, er å kjøpe den selv i stedet for å lease den gjennom oss. Dette er det nå slutt på siden elbilene blir konkurransedyktige med sammenlignbare biler med bensin- eller dieselmotor. Vi i LeasePlan tror at det norske elbileventyret fortsetter nå som bedrifter og kommuner kan skaffe seg elbiler uten at det påvirker balansen i regnskapet.

Høstens største firmabilnyheter

Mazda3. Foto: Mazda Motor Corporation

Mazda3. Foto: Mazda Motor Corporation

Et par gamle travere er denne høstens største firmabilnyheter. De vil gjøre det skarpt i kompaktklassen, et segment med stort potensial.

 Ha øynene oppe for det som skjer i kompaktklassen, Golf-klassen, denne høsten. Der finner vi to av de største og viktigste nyhetene i høst, mener vi. Jo da, det er nyheter av typen biler i ”millionklassen” også , og fine er de, men særlig relevante for oss som lever av å finansiere firmabiler er de ikke. Riktignok er nesten alle slike biler firmabiler, men typiske er de ikke. Det er for få av de. Det er en veldig viktig nyanse å ha med seg videre. Mellomklassen, kompaktklassen og mellomstore SUV’er er der de fleste firmabilene hører hjemme. Den typiske firmabilen er påkostet, velutstyrt og fin. Og med høstens nyheter tror vi den vil bli litt mindre. I alle fall utenpå.

Folkefirmabilen
La oss hoppe i det. I kompaktklassen, av mange kalt Golf-klassen, er det nettopp folkebilen nummer 1 – Golf – som kommer i stasjonsvognutgave, og med det er en av de to store nyhetene i høst.

Ola og Kari Nordmann elsker stasjonsvogn. Ikke noe annet land er så stasjonsvognfrelst som Norge. I mellom-Europa skjønner de ikke hva vi snakker om når vi ”må ha” stasjonsvogn. Hva er feil med sedanen?, tenker de. Men så skal de kanskje ikke på hytta hver helg med 1,85 barn, 1 hund i bur og ski og brett og alt mulig annet. Her hjemme er det i alle fall stasjonsvogn som gjelder og stasjonsvogn som selger. Og kjører du ikke stasjonsvogn så kjører du sannsynligvis en SUV.

Atypisk nok har kombiversjonen av Golf så langt solgt mye bedre enn stasjonsvognutgaven. Det tror vi vil endre seg. Nye Golf stasjonsvogn ser bra ut. Den produseres i Europa, og får dermed kortere leveringstid enn den gamle modellen som ble laget i Mexico. Den nye leveres med fornuftige motorer i kombinasjon med 4WD.

Er den for liten sier du? Ikke plass til all bagasjen? Trenger du storebror VW Passat i stedet? Nye Golf stasjonsvogn har nå større bagasjerom enn Passat. Utrolig nok. Bare 2 – to – liter større og med et annet flate/høyde-forhold, så la oss i stedet kalle det uavgjort.

Den utviklingen passer rett inn i det fremtidsbildet vi tegnet for et års tid siden hvor vi spådde at firmabilene i årene fremover blir mindre, og også mer velutstyrte. Downsizing, kalte vi det.

Gull for firmabilkjørere
Mye gull ligger det også i Toyota Auris stasjonsvogn, den andre av de to store nyhetene i høst. Auris er nest mest solgt i kompaktklassen allerede, og stasjonsvognen av Auris vil gi Golf sterk konkurranse om å være den heteste nyheten i firmabilsegmentet i høst. Den kommer med hybrid, til hyggelig pris, og fra et merke som er kjent for god kvalitet.

Vi tror den kan fylle et tomrom Toyota har hatt siden de sluttet å selge Corolla stasjonsvogn i 2007. Navnet Auris er for øvrig avledet av latinske aurum, som betyr gull.

Disse to nyhetene vil være med å befeste kompaktsegmentet som Norges ledende firmabilsegment, og det vil styrke downsizing-trenden.

Og så mye, mye mer
Når vi har gjort unna de to største – les antatt mest populære – nyhetene i er det fritt frem for å fråtse i andre nyheter. Alle kjører heldigvis ikke mainstream – jeg er en av dem – og for oss er det også masse goodies å velge blant. Peugeot 308 og Mazda 3 er nyheter i kompaktklassen og gode alternativer. Både design og motoralternativer er hva vi på huset kaller spennende.

Er du urokkelig i troen på at ”bigger is better” så vit at både BMW X5 og Range Rover Sport kommer i helt nye utgaver. Uansett hvor store og fine de er, noe stort innslag i vår firmabilportefølje vil de aldri utgjøre.

Elbilene bør jeg vel også nevne. BMW i3 og Tesla Modell S er de mest høyspente nyhetene der akkurat nå, spør du meg. De er ikke glemt av oss i LeasePlan, elbilene, men muligens litt glemt av myndighetene. Elbiler har så langt ikke slått særlig an i firmabilmarkedet. Delvis skyldes dette, tror vi, at avgiftssystemet gir moms på leiebeløpet for elbil, men ikke ved kjøp.

Den typiske firmabilen i dag er gjerne en fornuftig ”value for money bil” med en prislapp et sted mellom 375 og 425.000 kroner.

Uenig?
Om du har en helt annen oppfatning av hvordan akkurat din nye firmabil skal være så følg med i media. Denne uken arrangeres det 65. International Motor Show i Frankfurt, Tyskland, og aviser og nettsteder vil de neste ukene flomme over av nyheter om det siste nye bilindustrien lar deg velge blant.