Privatleasing eksploderer!

Dette må du tenke på før du leaser bil privat. Foto: Frida Ström

Dette må du tenke på før du leaser bil privat.
Foto: Frida Ström

Dette må du vite før du leaser som privatperson.

Nær 1 av 5 nye biler i år blir leaset av privatpersoner. Fra 2007 til 2013 økte privatleasing med hele 450 %. Den nye «eieformen» endrer bil fra å være en kapitalvare du sparer til og tar opp lån for å kjøpe, til å bli en månedlig utgift på nivå med noen handleturer på den lokale Kiwi-butikken.

Dermed er bilhold ganske enkelt blitt en tjeneste du abonnerer på, litt som et mobilabonnement.

Vi anslår at drøyt 40 % av alle nye biler i år blir leaset. Dette fordeler seg om lag 50/50 mellom privatpersoner og bedrifter. Det er stadig færre som kjøper bilen på «gamlemåten», altså med lån eller oppsparte midler.

Vit hva du avtaler
Det virker kanskje selvfølgelig at du må passe på å vite hva du avtaler, men vi tror mange ikke gjør det. Det er heller ingen forbrukerlovgivning som dekker privatleasing slik som forbrukerkjøpsloven dekker privatkjøp. Med andre ord er det det som står i avtalen med bilselgeren som gjelder. Hva som står der varierer svært mye, fra bilmerke til bilmerke og fra leasingselskap til leasingselskap. Forbrukerrådet poengterer også at det er viktig å sette seg godt inn i avtalen.

Dette må du passe på

Det er først og fremst én ting som gjør at noen blir misfornøyd med privatleasing. Det er ekstra kostnader du ender opp med som følge av tolkningen av unormal slitasje ved tilbakelevering. Ofte kalles det påkost – ut i fra at det er det forhandleren mener han må «koste på» bilen for å få den i en normalt god og salgbar stand. 1000-kroners spørsmålet er hva som er normal slitasje – som du ikke skal betale ekstra for – og hva som er unormal slitasje, og som du må betale for. Selvsagt bør du behandle bilen like pent som om den var din egen.

Bukken og havresekken
Det er mange oppfatninger om hva som er utenfor normal slitasje. For å gjøre det mest mulig forutsigbart bruker LeasePlan bileierorganisasjonen NAF til å vurdere dette som en objektiv tredjepart.

Rent konkret foregår taksten ved at en NAF-kontrollør sjekker tilstanden på bilen og registrerer dette inn i en applikasjon, et program som beregner eventuell kostnad. Gjennom bilder og beskrivelse dokumenterer kontrolløren det som måtte være av unormal slitasje.

Det er det beste for alle parter tror vi. Da er sjansen større for at du vil lease også den neste bilen av oss.

Opp til deg selv
Vi har mest erfaring med næringskunder. Der ser vi at du langt på vei kan være din egen lykkes smed, eller om du vil din egen skadeforebygger.

Med en av våre kunder som eksempel kommer det godt frem. Firmaet har ca 130 varebiler og stort fokus på skadeforebygging. De bevisstgjør sjåførene sine på at de skal behandle bilene pent – og med stor suksess. Kostnadene relatert til skade og påkost går ned. De har redusert tilbakeleveringskostnadene pr bil hvert år og i tillegg har de fortsatt har forsikringspremie som på slutten av 90-tallet. Firmaet har en egen bonusordning som premierer sjåførene som ikke har skader eller påkost.

Som privatleaser er din bonus at du kan redusere eller helt slippe unna tilbakeleveringskostnader. Det er altså også mye opp til deg selv.

Noen enkle tips
Noen enkle tips da på veien til et så rimelig bilhold som mulig. Kall de gjerne innlysende, men siden vi ofte ser at det syndes mot dette, så er det kanskje ikke så innlysende like vel. Eller bare rett og slett lett å glemme.

– Behandle bilen pent, som om den var din egen. Hvis du vasker den ofte er det lettere å få øye på eventuelle riper.

– Får du steinsprut i ruten, så reparer det. Det sparer deg for et ruteskift.

– Pass på å levere tilbake alt som fulgte med da bilen var ny – så som ekstra nøkler og dekk.

– Har du skade over egenandelen? Ta det på forsikringen om du som firmabilkunde har en flåteforsikring hvor det ikke er direkte bonustap. I andre tilfeller, sjekk med forsikringsselskapet hva som lønner seg.

Det aller beste rådet ved privatleasing er: Vær spesielt oppmerksom på hva bilselgeren og leasingselskapet mener er normal og unormal slitasje før du signerer kontrakten. Spør om konkrete eksempler, få det skriftlig, få bildeksempler, og ikke godta vage formuleringer.

Husk at alle biler kan leases flere steder.

Dette vil alle ha i bilen

Dette vil alle ha i bilen! Foto: Frida Ström

Dette vil alle ha i bilen!
Foto: Frida Ström

Det er tre ting alle vil ha i sin neste bil, viser en ny undersøkelse. Ingen av de tre tingene har egentlig noe med bilen å gjøre.

Det ble en slags aha-opplevelse å lese analysefirmaet J. D. Powers undersøkelse av hva bilister aller helst vil ha av utstyr i sin neste bil. Det er ting som kommer utenfra, fra andre industrier. De er så viktige for oss at vi ikke vil være foruten, heller ikke når vi er i bilen.

Dette er det jeg aller helst vil ha i min neste bil: Trådløst nett i bilen som smarttelefon og nettbrett automatisk kobler seg opp mot, et informasjons- og underholdningssystem (infotainment), og tilgang til alle programmer og applikasjoner jeg ellers bruker. Jeg mener ikke ved å fingre med mobiltelefonen, men som en del av bilen. Helst styrt via tale – mange kjenner vel til Apple-damen Siri – og via en stor touch-skjerm i bilen.

Snakk til Siri
Hele 8 av 10 vil ha trådløst nett i sin neste bil, og 6 av 10 amerikanske bilister ser det som så grunnleggende at de mener det bør være standard, i følge J. D. Powers. Trolig er ikke tallet noe mindre her hjemme. Flere av bilprodusentene er i gang med å utvikle slike systemer. Ford er kanskje den, i alle fall i massemarkedet, som har satset mest. Spørsmålet er likevel om vi forbrukere som er vant til iPhone- og Android-telefoner hjemme, på gaten, på jobben og på hytta, er særlig interessert til å skifte system bare fordi vi setter oss i bilen. Sannsynligvis ikke, tror vi i LeasePlan.

Apple har nylig lansert CarPlay, et system som lar deg bruke alle de grunnleggende appene slik du kjenner dem via bilens store touch-skjerm, eller ved å snakke til Siri. Android Auto er samme sak. The «internett of things», det at en ting er koblet opp mot internett, forventes å nå 30 milliarder enheter innen 2020. Da snakker vi snart om «internett of everything», biler inkludert.

Løser pendlerproblemet
Stort sett hver dag pendler jeg 30 – 45 minutter hjemmefra til jobb, litt avhengig av om jeg drar grytidlig eller bare tidlig. Handsfree-løsningen sammen med en mental liste over hvem jeg kan ringe før kl åtte om morgenen gjør at tiden i kø ikke er helt bortkastet. Om jeg hadde hatt lettvint tilgang til alle apper jeg vanligvis bruker, dokumenter i skyen, osv. ville bilen blitt til et kontor og jeg ville fått en drøy time lenger fullgod arbeidsdag – om bare én ting til var på plass. En selvkjørende bil, bil på autopilot.

Det er slett ikke så fjernt som det kanskje høres ut. Både Google og Tesla er i gang med å teste ut dette. Se Google-bilen kjøre selv i denne videosnutten (2 min 52 sek). Begge firmaene er kjent for å få til ting man kanskje ikke trodde var mulig. Ingen av dem er tradisjonelle bilprodusenter, men snarere varianter av IT-selskap med gener i Silicon Valley. Ikke rart den ene bilprodusenten etter den andre åpner kontorer nettopp der. Der det skjer.

Bilen svekkes
Det er bare enda et tegn på at bilen ikke er i sentrum av solsystemet, at verden ikke kretser rundt bilen. Sentrum ser for øyeblikket ut til å ligge i vår egen lomme i form av en smartphone. Flere bilprodusenter tilpasser nå bilene sine slik at de fungerer med både Apple’s Car Play og med Android Auto. Konsekvensen av å ikke gjøre det kan være det utenkelige – at forbrukeren velger bort et bilmerke fordi det ikke er kompatibelt med mobiltelefonen. Det viser hva som er oss nærmest.

Tiden da ting som oppvarmet ratt eller Xenon-lys var det neste store virker plutselig så 2010, i beste fall. Den skinnende blanke lakken har falmet, forbrukerne har skiftet fokus. De er bare mye mindre opptatt av bilen enn tidligere. Dette er nok et tegn på at bilen mister noe av sin posisjon, mener vi. Vi lever av å finansiere og drifte biler så det er nesten som å banne i kirken.

Bilen blir aldri som før
Om vi virkelig skal kikke langt inn i krystallkulen tipper vi at flertallet av bilene ikke blir selvkjørende før om kanskje 30- 50 år. Og da kan det like godt hende bilen kommer kjørende til deg når du trenger den som at den står og venter på deg i innkjørselen din. Kanskje vil vi se tilbake på det å kjøre bil selv som vi ser på det å ri hest i dag. Det er fortsatt mange som rir hest. De gjør det fordi de liker det, men de gjør det ikke som transport.

Nå som jeg vet hva jeg ikke har i bilen, savner jeg det veldig.

Sjokkerende billig å kjøre bil

En drøy krone kilometeren – det er hva våre siste regnestykker viser at koster å kjøre bil. Fjernt fra de vanlige seks, syv kronene du er vant til å lese at bilen koster deg pr kilometer. Les hvordan det henger sammen.

Med sansen for å utfordre det vedtatte påpeker vi at når du skal regne på hva det koster deg å kjøre på hytta er du ikke så langt unna sannheten om du regner om lag en krone kilometeren for en ganske alminnelig familiebil. Da er det enkel hoderegning å sette både tog og buss i sjakk. Er dere mer enn én person i bilen er det nesten umiddelbar sjakk matt. Skolematt, ville kanskje Magnus Carlsen sagt.

Tallene vil kanskje overraske mange, men at for eksempel køene på veiene øker så lenge det er såpass billig å kjøre bil bør ikke overraske noen. Det gjelder å skille mellom hva det koster å ha bilen, og hva det koster å bruke den.

Ikke feil, ikke relevant

Vi leser hvert år i media om beregninger som viser at en gjennomsnittlig familiebil koster deg et sted mellom seks og syv kroner pr kilometer. Det er ikke feil, det er bare ikke relevant hvis du skal se på om det lønner seg for deg å kjøre bil eller ta tog – for eksempel til Bergen.

Forskjellen mellom en krone og syv kroner pr kilometer ligger i forskjellen mellom en marginalbetrakting og en totalbetraktning. Det betyr at det er ganske dyrt å ha bil i Norge, men om du først har bilen er det ikke så dyrt å bruke den. Bompenger gjør det litt dyrere, helt avhengig av hvor du kjører selvsagt. Derfor har vi også utelatt bompenger fra regnestykkene nedenfor.

Må du ha bil? Vi ser at personbilbestanden i Norge vokser så fort at vi nesten ikke rekker å trekke pusten mellom hver gang vi må oppdatere tallene – så veldig mange og stadig flere mener at, ja, de må ha bil. Rett eller galt. Og har du først bilen – ja, da er det økonomisk vanvidd å ikke bruke den.

Bilbruk blitt billigere

De siste fem årene er det i reelle, inflasjonsjusterte priser gått fra billig til billigere å kjøre bil. Det gjelder ikke for alle biler, men to av våre tre tilfeldig valgte biler i tabellen nedenfor er billigere å kjøre nå i 2014 enn de var i 2009. Uten egentlig å ha sjekket har jeg ikke fått inntrykk av at det samme gjelder for billettprisene på buss og bane.

Det kan kanskje virke som om vi i LeasePlan er mot kollektiv transport, det er vi slett ikke. Det vi er i mot er å stikke hodet i sanden. Vi er økonomer. Vi vet at de økonomiske lovene virker og så lenge det er til dels vesentlig dyrere å reise kollektivt vil folk sette seg bak rattet. All erfaring viser at miljøbevisstheten ikke stikker særlig dypt i lommeboken hos de fleste.

Vi har sett på tre biler som alle var populære for fem år siden og som fremdeles selger bra. Regnestykket vårt viser de marginale kilometerkostnadene for en Volvo V70, Volkswagen Golf og Nissan Qashqai. Alle bilene har en kraftig reduksjon i drivstofforbruket selv om to av de har fått sterkere motor. Ikke engang en dieselpris som har økt 22 % i perioden, to og en halv gang den alminnelige prisstigningen i perioden (9 %), klarer å forstyrre hovedkonklusjonen:

En drøy krone pr kilometer er en god tommelfingerregel for hva det koster å kjøre en alminnelig familiebil. Flere biler er billigere å kjøre nå enn for fem år siden.

I praksis

Fra Oslo til Bergen er det 463 km, og det tar 6 timer og 50 minutter å kjøre, i følge Google maps. Toget går fire ganger i døgnet og bruker 6 timer og 59 minutter fra stasjon til stasjon, i følge samme Google. Ordinær pris med NSB er 829 kroner kommende fredag. Vår tommelfingerregel tar familiebilen inn på en ganske klar seier med 463 kroner i kilometerkostnader. En Minipris-finte fra NSB til kr 599 hjelper lite og besvares dessuten med at kone/mann/samboer er med i bilen som da ruller i mål til kr 232 pr person. Om ikke det er nok vil reis-når-du-vil, dør-til-dør transport og null problemer med nedfallne kjøreledninger få mange til å la toget stå forsinket igjen ved perrongen, og sette seg bak rattet når det passer.

Og det er muligens like politisk ukorrekt som det er en økonomisk realitet.

Full forvirring om elbilene egentlig er miljøvennlige

Elbil i markedet

Folk flest flokker til elbilene og setter seg på lange ventelister for å få ta del i det avgiftsfrie elbileventyret. Bilselgere gnir seg i hendene, klimaforskere river seg i håret, mens økonomer kaller hele det norske elbilprosjektet for galskapspolitikk. 

Selv blir jeg og mine kollegaer litt irritert av at alt som handler om elbiler er så svart/hvitt. Noen er veldig for elbiler og kjemper ganske ukritisk for at bilene skal få mest mulig fordeler, lengst mulig. Andre finner frem kalkulatoren, regner seg frem til at det er økonomisk vanvidd det som foregår, og at det er tusen andre, bedre og billigere måter å oppnå samme klimafordeler på. Selv finner vi tusen gode argumenter for hvorfor LeasePlan ikke skal bli en del av den diskusjonen. Grunnen til det har vi tidligere skrevet om her. Et hederlig unntak fra kortsiktig svart/hvitt-argumentasjon kunne vi lese i Aftenposten forrige lørdag.

Og så har vi en tredje gruppe som setter seg utenfor hele diskusjonen, men påpeker at vi har oversett at elbilene er mye mer forurensende å produsere enn vanlige biler, på grunn av batteriet, og at de derfor kanskje likevel ikke er særlig miljøvennlige når det kommer til stykket?

Det er en konkret påstand vi synes det er greit å belyse for å se hvor grønn elbilen egentlig er. I mørket er som kjent alle katter grå.

Det er krystallklar logikk i at det har noe å si hvor mye det forurenser å produsere bilen, ikke bare å kjøre den. I den virkelige verden viser det seg da at elbilen kommer i alle nyanser av grått – eller grønt – og i alle fall ikke bare i sort og hvitt.

Skitten å produsere
La oss holde oss til CO2 som er den store, stygge klimaulven. Hvor mange gram CO2-ekvivalenter slipper en Nissan Leaf størrelse elbil ut fordelt på alle kilometer den kjører før den blir til spiker? Om lag 70 gram/km ser ut til å være konsensus blant forskere. Definisjonen på CO2-ekvivalenter finner du her. I tillegg kommer da strømmen. Er det ren vann- eller solkraft så blir det ikke noe i tillegg. Kommer strømmen fra et kullfyrt kraftverk kan tallet bli stort. Den uavhengige forskningsgruppen Shrink That Footprint har undersøkt 40 land og konkluderer med at Island og Paraguay kommer best ut med null tillegg for strømproduksjon og da totalt 70 gram. Norge er en god nummer tre med 74 gram/km, mens kullkraft i India får tallet til å skyte i været til 370 gram/km. Til sammenlikning slipper en ny hybridbil ut om lag 180 gram CO2e/km, og en middels stor bensinbil om lag 300 gram CO2e/km – når vi tar hensyn til produksjon av bilen, produksjon av drivstoffet og forbrenning av drivstoffet.

Praktisk talt
Dette er et vugge til grav perspektiv, noe de færreste har særlig forhold til, heller ikke vi i LeasePlan.

Om vi regner dette om til løpende forbruk pr kjørte kilometer blir det mye tydeligere hvor miljøsnill elbilen er. Om du har en bensinbil på størrelse med en Nissan Leaf og kjører med et gjennomsnittforbruk på 0,2 liter/mil, da er du like miljøsnill som Leaf-sjåføren. Det tilsvarer 46 gram CO2 pr kjørte kilometer. Dette er norske tall, basert på at elbilen kjører på tilnærmet ren vannkraft.

I analysen er det for enkelhets skyld gått ut i fra at både elbilen og bensinbilen kjøres like langt før de skrotes. Vi tror de elbilene som så langt har kommet på veien vil kjøre færre kilometer i løpet av levetiden. Om elbilen kjører for eksempel 2/3 så mange kilometer som en bensinbil kjøres, da må du bruke 0,3 liter/mil eller mindre for å være like miljøsnill som elbilisten. Altså slippe ut mindre enn 69 gr CO2/km. Ingen rene bensinbiler klarer det i dag. Hvordan du regner om fra liter/mil til CO2/km kan du lese om i denne VG-artikkelen.

De nye ladbare hybridene som kommer nå derimot er gode kandidater og bør behandles mye mer likt elbilene i avgifter og incentiver enn hva er tilfellet i dag – men det er tema for en egen blogg.

Nå vet du at
Om det er noen gang du kan kjøre bil med god samvittighet er det når du kjører en elbil. Det er vel det de fleste av oss trodde i utgangspunktet. Nå vet vi.

www.leaseplan.nowww.leaseplango.no.

Pionerer ryster bilbransjen

En av pionerene og toppene i den internasjonale bilindustrien trakk seg for to uker siden. Henry Fisker, for de innvidde. Dagen før besøkte en delegasjon fra toppledelsen i Elon Musk sitt Tesla Motors LeasePlan i Norge. Et par uker før dette igjen spiste jeg marsipankake for å feire at en tredje pioner feirer 50 års jubileum.

Rett før påskestillheten senker seg over landet og mange av dem som fremdeles befinner seg i lavlandet drar til fjells kan det være på sin plass å slakke av på gassen, fokusere litt mindre på rentenoteringer og NIBOR, lene seg tilbake, og reflektere.

Han sverget til det, den legendariske topplederen Kjell Almskog i ABB, å vippe stolen tilbake, tenne sigaren og reflektere. Men det er en digresjon.

Visjoner som fungerer
Det er pionerene som bringer verden fremover, gründerne, minnet jeg meg om under møtet med Teslas toppledelse. De var i Oslo, blant annet for å forsikre oss om at bilselskapet står på finansielt trygge føtter og at det slik sett er økonomisk trygt å kjøpe produktene deres. LeasePlan er Norges største bileier og Norge er Teslas nest største marked, så jeg skjønner at de inviterte seg selv til å komme.

Prisene faller
En manns visjoner er blitt til en av verdens ledende elbilprodusenter. De opprinnelige, Nissan, Ford, Mitsubishi, osv, må skjerpe seg for ikke å bli forbikjørt av Mr. Musk sitt Tesla. Og selvfølgelig har de skjerpet seg. Bilene blir stadig bedre og prisene faller som en stein i dypt vann.

Bedre og billigere
Danske Henrik Fisker, en annen av de nye bilpionerene, grunnla Fisker Automotive i 2007. I motsetning til 100 % elektriske Tesla satset han på plugin-hybrid løsningen. Altså en elbil med en bensinmotor som forlenger rekkevidden når batteriet går tomt. At bilen ser ut som en drøm av en sportsbil er kanskje det minst overraskende ved den når man vet at Fisker har en fortid som designsjef hos både BMW og Aston Martin.

Året før finanskrisen var ikke det økonomisk beste tidspunktet å starte på, og sammen med en god porsjon uflaks har det ført finansene i stå. En lang historie kort. Henrik Fisker har trukket seg fra selskapet og det spekuleres i om de nye eierne snakker kinesisk.

At gründere som Fisker og Musk gjør at vi får bedre og billigere elbiler enn vi ellers ville fått – ikke bare fra dem selv, men også fra alle andre – er jeg ikke et øyeblikk i tvil om.

Drøyt 100 år tilbake i tid laget pioneren Karl Benz den første bensindrevne bilen, mens Henry Ford fant ut at ved å produsere bilen på samlebånd kunne den bli billig nok til at ”alle” kunne kjøpe den. Samme tanke lå bak Volkswagen – folkevognen – noen tiår senere. At det var Ferdinand Porsche som tenkte ut den opprinnelige ”Boblen” er mer kuriøst. Mannens øvrige biler er ikke akkurat for folk flest.

Forandrer industrien
Det er verdt å merke seg at verken Tesla eller Fisker ble til i bilbyen Detroit, eller i tilsvarende industriområder i Tyskland eller Japan. Begge ble startet i California. Det kan tyde på, tenker jeg, at det ikke er bilkunnskap som har vært det avgjørende. Innovasjonsmiljø, venture kapital og mange kloke hoder samlet i og rundt Silicon Valley er kanskje det som har gitt utslaget. T-Ford og VW Boblen var banebrytende biler. De forandret industrien. Kommer de neste virkelig banebrytende bilene fra en av de tradisjonelle bilprodusentene, eller fra et Apple-liknende selskap? iCar?

Årsaken til marsipankakespisingen nevnt i ingressen var ikke påsken, men nederlenderen Anton Goudsmit. Ukjent for de aller fleste vil jeg tro. Igjen var det pionerånden, og tanken om bedre og billigere bilhold som lå bak. I 1963 – for 50 år siden – grunnla han det selskapet vi i dag kjenner som LeasePlan.

Alle de nevnte pionerene har hver på sin måte bidratt til å drive bilindustrien fremover – til at vi har fått bedre og billigere biler. Snart kan vi kanskje kjøre elektrisk og trygt opp og ned fra påskefjellet også.