Privatleasing eksploderer!

Dette må du tenke på før du leaser bil privat. Foto: Frida Ström

Dette må du tenke på før du leaser bil privat.
Foto: Frida Ström

Dette må du vite før du leaser som privatperson.

Nær 1 av 5 nye biler i år blir leaset av privatpersoner. Fra 2007 til 2013 økte privatleasing med hele 450 %. Den nye «eieformen» endrer bil fra å være en kapitalvare du sparer til og tar opp lån for å kjøpe, til å bli en månedlig utgift på nivå med noen handleturer på den lokale Kiwi-butikken.

Dermed er bilhold ganske enkelt blitt en tjeneste du abonnerer på, litt som et mobilabonnement.

Vi anslår at drøyt 40 % av alle nye biler i år blir leaset. Dette fordeler seg om lag 50/50 mellom privatpersoner og bedrifter. Det er stadig færre som kjøper bilen på «gamlemåten», altså med lån eller oppsparte midler.

Vit hva du avtaler
Det virker kanskje selvfølgelig at du må passe på å vite hva du avtaler, men vi tror mange ikke gjør det. Det er heller ingen forbrukerlovgivning som dekker privatleasing slik som forbrukerkjøpsloven dekker privatkjøp. Med andre ord er det det som står i avtalen med bilselgeren som gjelder. Hva som står der varierer svært mye, fra bilmerke til bilmerke og fra leasingselskap til leasingselskap. Forbrukerrådet poengterer også at det er viktig å sette seg godt inn i avtalen.

Dette må du passe på

Det er først og fremst én ting som gjør at noen blir misfornøyd med privatleasing. Det er ekstra kostnader du ender opp med som følge av tolkningen av unormal slitasje ved tilbakelevering. Ofte kalles det påkost – ut i fra at det er det forhandleren mener han må «koste på» bilen for å få den i en normalt god og salgbar stand. 1000-kroners spørsmålet er hva som er normal slitasje – som du ikke skal betale ekstra for – og hva som er unormal slitasje, og som du må betale for. Selvsagt bør du behandle bilen like pent som om den var din egen.

Bukken og havresekken
Det er mange oppfatninger om hva som er utenfor normal slitasje. For å gjøre det mest mulig forutsigbart bruker LeasePlan bileierorganisasjonen NAF til å vurdere dette som en objektiv tredjepart.

Rent konkret foregår taksten ved at en NAF-kontrollør sjekker tilstanden på bilen og registrerer dette inn i en applikasjon, et program som beregner eventuell kostnad. Gjennom bilder og beskrivelse dokumenterer kontrolløren det som måtte være av unormal slitasje.

Det er det beste for alle parter tror vi. Da er sjansen større for at du vil lease også den neste bilen av oss.

Opp til deg selv
Vi har mest erfaring med næringskunder. Der ser vi at du langt på vei kan være din egen lykkes smed, eller om du vil din egen skadeforebygger.

Med en av våre kunder som eksempel kommer det godt frem. Firmaet har ca 130 varebiler og stort fokus på skadeforebygging. De bevisstgjør sjåførene sine på at de skal behandle bilene pent – og med stor suksess. Kostnadene relatert til skade og påkost går ned. De har redusert tilbakeleveringskostnadene pr bil hvert år og i tillegg har de fortsatt har forsikringspremie som på slutten av 90-tallet. Firmaet har en egen bonusordning som premierer sjåførene som ikke har skader eller påkost.

Som privatleaser er din bonus at du kan redusere eller helt slippe unna tilbakeleveringskostnader. Det er altså også mye opp til deg selv.

Noen enkle tips
Noen enkle tips da på veien til et så rimelig bilhold som mulig. Kall de gjerne innlysende, men siden vi ofte ser at det syndes mot dette, så er det kanskje ikke så innlysende like vel. Eller bare rett og slett lett å glemme.

– Behandle bilen pent, som om den var din egen. Hvis du vasker den ofte er det lettere å få øye på eventuelle riper.

– Får du steinsprut i ruten, så reparer det. Det sparer deg for et ruteskift.

– Pass på å levere tilbake alt som fulgte med da bilen var ny – så som ekstra nøkler og dekk.

– Har du skade over egenandelen? Ta det på forsikringen om du som firmabilkunde har en flåteforsikring hvor det ikke er direkte bonustap. I andre tilfeller, sjekk med forsikringsselskapet hva som lønner seg.

Det aller beste rådet ved privatleasing er: Vær spesielt oppmerksom på hva bilselgeren og leasingselskapet mener er normal og unormal slitasje før du signerer kontrakten. Spør om konkrete eksempler, få det skriftlig, få bildeksempler, og ikke godta vage formuleringer.

Husk at alle biler kan leases flere steder.

Dette vil alle ha i bilen

Dette vil alle ha i bilen! Foto: Frida Ström

Dette vil alle ha i bilen!
Foto: Frida Ström

Det er tre ting alle vil ha i sin neste bil, viser en ny undersøkelse. Ingen av de tre tingene har egentlig noe med bilen å gjøre.

Det ble en slags aha-opplevelse å lese analysefirmaet J. D. Powers undersøkelse av hva bilister aller helst vil ha av utstyr i sin neste bil. Det er ting som kommer utenfra, fra andre industrier. De er så viktige for oss at vi ikke vil være foruten, heller ikke når vi er i bilen.

Dette er det jeg aller helst vil ha i min neste bil: Trådløst nett i bilen som smarttelefon og nettbrett automatisk kobler seg opp mot, et informasjons- og underholdningssystem (infotainment), og tilgang til alle programmer og applikasjoner jeg ellers bruker. Jeg mener ikke ved å fingre med mobiltelefonen, men som en del av bilen. Helst styrt via tale – mange kjenner vel til Apple-damen Siri – og via en stor touch-skjerm i bilen.

Snakk til Siri
Hele 8 av 10 vil ha trådløst nett i sin neste bil, og 6 av 10 amerikanske bilister ser det som så grunnleggende at de mener det bør være standard, i følge J. D. Powers. Trolig er ikke tallet noe mindre her hjemme. Flere av bilprodusentene er i gang med å utvikle slike systemer. Ford er kanskje den, i alle fall i massemarkedet, som har satset mest. Spørsmålet er likevel om vi forbrukere som er vant til iPhone- og Android-telefoner hjemme, på gaten, på jobben og på hytta, er særlig interessert til å skifte system bare fordi vi setter oss i bilen. Sannsynligvis ikke, tror vi i LeasePlan.

Apple har nylig lansert CarPlay, et system som lar deg bruke alle de grunnleggende appene slik du kjenner dem via bilens store touch-skjerm, eller ved å snakke til Siri. Android Auto er samme sak. The «internett of things», det at en ting er koblet opp mot internett, forventes å nå 30 milliarder enheter innen 2020. Da snakker vi snart om «internett of everything», biler inkludert.

Løser pendlerproblemet
Stort sett hver dag pendler jeg 30 – 45 minutter hjemmefra til jobb, litt avhengig av om jeg drar grytidlig eller bare tidlig. Handsfree-løsningen sammen med en mental liste over hvem jeg kan ringe før kl åtte om morgenen gjør at tiden i kø ikke er helt bortkastet. Om jeg hadde hatt lettvint tilgang til alle apper jeg vanligvis bruker, dokumenter i skyen, osv. ville bilen blitt til et kontor og jeg ville fått en drøy time lenger fullgod arbeidsdag – om bare én ting til var på plass. En selvkjørende bil, bil på autopilot.

Det er slett ikke så fjernt som det kanskje høres ut. Både Google og Tesla er i gang med å teste ut dette. Se Google-bilen kjøre selv i denne videosnutten (2 min 52 sek). Begge firmaene er kjent for å få til ting man kanskje ikke trodde var mulig. Ingen av dem er tradisjonelle bilprodusenter, men snarere varianter av IT-selskap med gener i Silicon Valley. Ikke rart den ene bilprodusenten etter den andre åpner kontorer nettopp der. Der det skjer.

Bilen svekkes
Det er bare enda et tegn på at bilen ikke er i sentrum av solsystemet, at verden ikke kretser rundt bilen. Sentrum ser for øyeblikket ut til å ligge i vår egen lomme i form av en smartphone. Flere bilprodusenter tilpasser nå bilene sine slik at de fungerer med både Apple’s Car Play og med Android Auto. Konsekvensen av å ikke gjøre det kan være det utenkelige – at forbrukeren velger bort et bilmerke fordi det ikke er kompatibelt med mobiltelefonen. Det viser hva som er oss nærmest.

Tiden da ting som oppvarmet ratt eller Xenon-lys var det neste store virker plutselig så 2010, i beste fall. Den skinnende blanke lakken har falmet, forbrukerne har skiftet fokus. De er bare mye mindre opptatt av bilen enn tidligere. Dette er nok et tegn på at bilen mister noe av sin posisjon, mener vi. Vi lever av å finansiere og drifte biler så det er nesten som å banne i kirken.

Bilen blir aldri som før
Om vi virkelig skal kikke langt inn i krystallkulen tipper vi at flertallet av bilene ikke blir selvkjørende før om kanskje 30- 50 år. Og da kan det like godt hende bilen kommer kjørende til deg når du trenger den som at den står og venter på deg i innkjørselen din. Kanskje vil vi se tilbake på det å kjøre bil selv som vi ser på det å ri hest i dag. Det er fortsatt mange som rir hest. De gjør det fordi de liker det, men de gjør det ikke som transport.

Nå som jeg vet hva jeg ikke har i bilen, savner jeg det veldig.

Sjokkerende billig å kjøre bil

En drøy krone kilometeren – det er hva våre siste regnestykker viser at koster å kjøre bil. Fjernt fra de vanlige seks, syv kronene du er vant til å lese at bilen koster deg pr kilometer. Les hvordan det henger sammen.

Med sansen for å utfordre det vedtatte påpeker vi at når du skal regne på hva det koster deg å kjøre på hytta er du ikke så langt unna sannheten om du regner om lag en krone kilometeren for en ganske alminnelig familiebil. Da er det enkel hoderegning å sette både tog og buss i sjakk. Er dere mer enn én person i bilen er det nesten umiddelbar sjakk matt. Skolematt, ville kanskje Magnus Carlsen sagt.

Tallene vil kanskje overraske mange, men at for eksempel køene på veiene øker så lenge det er såpass billig å kjøre bil bør ikke overraske noen. Det gjelder å skille mellom hva det koster å ha bilen, og hva det koster å bruke den.

Ikke feil, ikke relevant

Vi leser hvert år i media om beregninger som viser at en gjennomsnittlig familiebil koster deg et sted mellom seks og syv kroner pr kilometer. Det er ikke feil, det er bare ikke relevant hvis du skal se på om det lønner seg for deg å kjøre bil eller ta tog – for eksempel til Bergen.

Forskjellen mellom en krone og syv kroner pr kilometer ligger i forskjellen mellom en marginalbetrakting og en totalbetraktning. Det betyr at det er ganske dyrt å ha bil i Norge, men om du først har bilen er det ikke så dyrt å bruke den. Bompenger gjør det litt dyrere, helt avhengig av hvor du kjører selvsagt. Derfor har vi også utelatt bompenger fra regnestykkene nedenfor.

Må du ha bil? Vi ser at personbilbestanden i Norge vokser så fort at vi nesten ikke rekker å trekke pusten mellom hver gang vi må oppdatere tallene – så veldig mange og stadig flere mener at, ja, de må ha bil. Rett eller galt. Og har du først bilen – ja, da er det økonomisk vanvidd å ikke bruke den.

Bilbruk blitt billigere

De siste fem årene er det i reelle, inflasjonsjusterte priser gått fra billig til billigere å kjøre bil. Det gjelder ikke for alle biler, men to av våre tre tilfeldig valgte biler i tabellen nedenfor er billigere å kjøre nå i 2014 enn de var i 2009. Uten egentlig å ha sjekket har jeg ikke fått inntrykk av at det samme gjelder for billettprisene på buss og bane.

Det kan kanskje virke som om vi i LeasePlan er mot kollektiv transport, det er vi slett ikke. Det vi er i mot er å stikke hodet i sanden. Vi er økonomer. Vi vet at de økonomiske lovene virker og så lenge det er til dels vesentlig dyrere å reise kollektivt vil folk sette seg bak rattet. All erfaring viser at miljøbevisstheten ikke stikker særlig dypt i lommeboken hos de fleste.

Vi har sett på tre biler som alle var populære for fem år siden og som fremdeles selger bra. Regnestykket vårt viser de marginale kilometerkostnadene for en Volvo V70, Volkswagen Golf og Nissan Qashqai. Alle bilene har en kraftig reduksjon i drivstofforbruket selv om to av de har fått sterkere motor. Ikke engang en dieselpris som har økt 22 % i perioden, to og en halv gang den alminnelige prisstigningen i perioden (9 %), klarer å forstyrre hovedkonklusjonen:

En drøy krone pr kilometer er en god tommelfingerregel for hva det koster å kjøre en alminnelig familiebil. Flere biler er billigere å kjøre nå enn for fem år siden.

I praksis

Fra Oslo til Bergen er det 463 km, og det tar 6 timer og 50 minutter å kjøre, i følge Google maps. Toget går fire ganger i døgnet og bruker 6 timer og 59 minutter fra stasjon til stasjon, i følge samme Google. Ordinær pris med NSB er 829 kroner kommende fredag. Vår tommelfingerregel tar familiebilen inn på en ganske klar seier med 463 kroner i kilometerkostnader. En Minipris-finte fra NSB til kr 599 hjelper lite og besvares dessuten med at kone/mann/samboer er med i bilen som da ruller i mål til kr 232 pr person. Om ikke det er nok vil reis-når-du-vil, dør-til-dør transport og null problemer med nedfallne kjøreledninger få mange til å la toget stå forsinket igjen ved perrongen, og sette seg bak rattet når det passer.

Og det er muligens like politisk ukorrekt som det er en økonomisk realitet.

Økonombudsjettet – Nå må du ha leasingbilen i fire år

Forslag til nytt Statsbudsjett lagt frem. Photo: Frida Ström

Forslag til nytt Statsbudsjett lagt frem. Photo: Frida Ström

Fra neste år av må du vente et år til med å bytte leasingbilen. Det er den ene store overraskelsen i budsjettet. Den andre er at vi ikke får vite hva som skjer med elbilfordelene neste år. Dramatikken ligger i det som blir utelatt. 

Kundene vil neppe bry seg om de må ha leasingbilen i fire år. Mange er der allerede. Slik det er i dag er det marginal forskjell i kostnaden pr måned på å lease i 3 eller 4 år for en typisk familiebil. Og som sagt, det er allerede i dag mange som forlenger 3-års kontrakten fordi de like gjerne fortsetter å kjøre samme bil. Ingen dramatikk i dette.

Økonomens budsjett

Vi får inntrykk av at fagøkonomene i år har fått slå ned en del, svært gamle og mer eller mindre politisk begrunnende «rariteter». En Rusken-aksjon.

Omregistreringsavgiften settes ned med 35 % og gir over en milliard i lettelser. Uten å tenke så mye på den milliarden tenker vi i LeasePlan at det er på tide at den litt rare skatten på å selge bilen din til naboen trappes ned. For ja, bruktbilmarkedet vil da fungere bedre, påpeker Finansdepartementet. Vi er helt enige. Det er for oss mye viktigere enn den milliarden. Siden vi er en av Norges største selgere av bruktbiler er vi avhengige av at markedet fungerer.

Mange bedrifter som i dag eier sine biler vil neste år vurdere å selge bilene og lease de tilbake nå som transaksjonskostnaden blir vesentlig mindre. Det er erfaringen fra da omregistreringsavgiften på varebiler ble satt ned for noen år siden.

Så forslås det at engangsavgiften skal forholdsmessig tilbakebetales om bilen eksporteres ut av landet. Også det vil få bruktbilmarkedet til å fungere bedre og er en seier for fagøkonomene, vil jeg tro.

Selve bilavgiftene inflasjonsjusteres flatt opp med 2,1 % og er nesten en ikke-nyhet i budsjettet. Noen er sikkert skuffet over at ikke miljøvennlige biler får mindre avgifter og miljøverstinger mer, men sannheten er at de miljøsnille betaler lite avgifter allerede. Da er det en større nyhet at drivstoffavgiftene ikke inflasjonsjusteres og dermed reelt sett går ned. Dog er det langt fra dramatisk.

Dramatisk det som ikke står der

Det som måtte være av dramatikk og spenning er det som ikke står i budsjettet.

Vi holdes i spenning – les Finansdep. har ikke bestemt seg – for hva som skjer med elbilavgiftene og moms på elbiler når grensen på 50.000 biler nås. Det vi vet er at de skal være avgiftsfrie frem til solgte 50.000 biler. Bil nummer 50.001 får skilter på seg sent på vinteren eller tidlig våren neste år. Hva gjelder etter det? Og hva med plug in hybrider – som det var mange nyheter med på Paris Motor Show tidligere denne måneden? Og hva med brenselscellebiler? Verdens store bilprodusenter satser milliarder på å utvikle dette. Vi kan ikke da ha et avgiftssystem som omtrent later som om slike biler ikke eksisterer.

Men den som leter finner. Godt «gjemt» inne i teksten leser vi: «I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2015 tar regjeringen sikte på å presentere en helhetlig gjennomgang av bilavgiftene. Hensikten er å stimulere til bruk av ny teknologi, en sikrere bilpark og mer miljøvennlige valg.»

Dét kan være både spennende og dramatisk . Begrepet «helhetlig gjennomgang» har vi hørt mange ganger av mange regjeringer uten at det har skjedd noe som helst. Denne gangen tror vi at det vil skje noe. Fagøkonomene har fått gjennomslag og gamle dogmer faller.

Det sitter langt inne…

Elbil i markedet

18. november i fjor skrev vi om at Regjeringen endelig hadde vedtatt i Statsbudsjettet for 2014 at mva. på leasing av elbiler skulle ha 0-sats. Vi har med spenning ventet på hvordan forskriften skulle utformes, slik at våre kunder både i privat og offentlig sektor kan velge samme finansieringsform for sine elbiler og fossile biler.

De siste måneder har signalene vært at forskriften skulle være klar ca 1. juli. Vi ble både overrasket og skuffet da vi i forrige uke fikk kontrameldingen i forbindelse med Revidert Statsbudsjett.  Det ble informert om at Finansdepartementet har sendt saken videre til EFTAs overvåkningsorgan ESA for at de skal vurdere om ordningen er konkurransevridende. Dette betyr at innføringen kan bli ytterligere utsatt mens vi venter på ESAs vedtak. Mens ESA først er på saken skal de også se over hele ordningen for elbiler i Norge. I verste fall kan det bety at elbilene mister fordelene som har vært grunnlaget for den norske elbilsuksessen.

Elbilenes fordeler i Norge er innført nettopp som et konkurransevridende tiltak. Det finnes lignende tiltak i andre europeiske land hvor man f.eks får tilbakebetalt flere titalls tusen ved å kjøpe en elbil. I prinsippet er dette like konkurransevridende, men elbilene er likevel relativt dyre sammenlignet med andre biler så derfor har suksessen uteblitt.

De siste ukene har det kommet frem at vi så langt i år ligger an til et tap av proveny fra bilavgifter på ca 3-4 mrd kr i 2014. Elbilene har fått skylden for dette selv om andre biler også har lavere gjennomsnittlig engangsavgift enn forventet.

Vi har mange kunder som har avventet uttak av elbiler i påvente av forskriftensendringen for å se i praksis hvordan den slo ut. Eldre fossilt drevne biler har dermed blitt forlenget i stedet for at man har erstattet dem med miljøvennlige elbiler. Ved å utsette innføringen av 0-sats på mva på leasing blir derfor mange elbiler innfaset senere enn de burde ha vært.

Vi håper ESA godkjenner ordningen uten at det drar for mye ut i tid. Vi har allerede ventet lenge på at denne endringen skal innføres, og det har kundene våre også.

 

Elbil 20 % billigere over natten, fortsatt dårlig samvittighet

Markedet kan dra seg til nye høyder.

Markedet kan dra seg til nye høyder.

I verdens største elbilboom – det norske markedet – vil prisene for å lease elbil snart kunne falle med 20 % over natten. Markedet kan dra seg til nye høyder. Moms på leasingleie forsvinner, i følge myndighetene. Vi jubler, og minnes på vår dårlige samvittighet.

Det sies at en av verdens mest kjente økonomer, John Manyard Keynes, hadde dårlig samvittighet fordi de fleste misforstod hans økonomiske teorier. Uten på noen måte å stille oss i samme klasse har vi biløkonomer også dårlig samvittighet for at vi ikke evner å forklare godt nok kostnader og risiko som følger med bilmarkedets nye yndling – elbilen. En av fem nye biler registrert i mars er en elbil. Et enormt tall i internasjonal sammenheng.

I forrige blogginnlegg ”Markedet ignorerer kritikerne” skrev jeg om hvorfor vi er positive til elbiler og ikke bryr oss så mye om de ganske mange motargumentene som finnes. Om elbilene nå blir enda mer populære er det også enda viktigere at vi som biløkonomer evner å forklare de økonomiske konsekvensene. Vi gjør et forsøk på å bøte på vår dårlige samvittighet.

Først den gode nyheten:

Moms på leie forsvinner
Moms på leasing av elbil (på månedsleien) forsvinner. Det er en del av budsjettavklaringen mellom Regjeringen, Venstre og KrF. Foreløpig vet vi ikke nøyaktig når, men ”det jobbes med”, i følge Finansdepartementet. Når det skjer slipper vi å legge 25 % moms på leiebeløpet, og en elbil blir over natten 20 % billigere å lease enn den er i dag. I og med at det er momsfritt å kjøpe elbilen er det ganske logisk at det også bør være momsfritt å lease den. Vi synes det er bra, logisk og riktig.

Momsen er en av to årsaker til at nesten ingen elbiler er leaset. Ved kjøp har man jo sluppet momsen. Den andre årsaken er langt mer komplisert å forklare og grunnen til vår dårlige samvittighet. Den rammer både de som kjøper og leaser, men på forskjellig tidspunkt.

Derfor er elbil dyrere
De neste par avsnittene må man kanskje være økonom for å synes er gøy, men heng med og bli økonomisk oppdatert på det kanskje største som har skjedd innen bilindustrien de siste 100 årene. Det er nyttig.

Det vil det fortsatt være en god del dyrere å lease (eller eie) en elbil enn en fossilbil (bensin/dieselbil). Et par enkle øvelser i finansmatematikk og en kikk på dynamikken i det europeiske bilmarkedet avslører hvorfor.

Fordi det ikke er moms på kjøp av elbiler, blir det naturlig nok heller ikke momsfradrag i kostnadskalkylene, slik som det blir på andre biler. Dermed blir investert beløp høyere, rentekostnaden høyere og avskrivningskostnaden høyere enn om bilen hadde vært en fossilbil. Nybilprisene vil dessuten gå fortsatt ned, tror vi, og dra bruktprisene med seg. Stadig bedre nye elbiler i raskt tempo vil dra ned bruktprisene enda mer.

Også en annen faktor ”plager” bruktmarkedet. Biler faller mye fortere i verdi i resten av Europa enn i Norge og fordi det ikke er avgift på elbiler kan brukte biler avgiftsfritt importeres inn til Norge. I tillegg er det direkte subsidier i en del europeiske land som presser prisene enda lenger ned. Summen av alt dette er at verdifallet på en elbil vil bli stort. Da blir også månedsleien relativt høy. Denne kan brukerne igjen kan redusere noe med sparte drivstoffkostnader, bompenger, osv.

Sammenhengene er altså ganske komplekse.

Mindre verdt enn du tror
Det er ingen gitt å vite hva en elbil er verdt om 3 år, men vi som er profesjonelle i markedet har heltidsansatte analytikere og bedre forutsetninger for å mene noe enn en vanlig forbruker.

Alternativet er som Tesla gjør, å lease ut bilene for 96 måneder (8 år), kreve en stor forskuddsleie, nedskrive bilen til null i perioden, og ta alt de får for den som en oppside. Jeg trodde nesten ”96” var en trykkfeil for ”36” da jeg leste det første gang, men nei. Tesla er nytenkende nok en gang. Det skal de ha ros for. Problemet er at mange kunder ikke er særlig interessert i på binde seg opp for nær tre ganger så lenge som de er vant til. Tre år er lenge nok for de fleste.

Vi tror mange grovt overvurderer hva de kan få for elbilen om tre, fire eller fem år.

Vår dårlige samvittighet
Vi tror mange privatpersoner som kjøper en elbil ikke er klar over alle disse faktorene og omfanget av risiko han eller hun påtar seg. Nesten alle elbiler er kjøpt, ikke leaset, og kjøperne har tatt stor risiko.

Vi er biløkonomer og setter vår ære i å gi gode biløkonomiske råd. At det økonomiske regnestykket er så forskjellig for elbiler og vanlige biler er utfordrende å forklare. Vi får dårlig samvittighet på vegne av de mange som ikke er klar over dette. Kostnadene får de som leaser fra første måned, kjøperne først når de selger bilen.

Ikke misforstå. Vi er tilhengere av elbil og synes fortsatt det er fint at mange velger dette og er med på å drive utviklingen fremover. Vi ønsker bare at du vet hva du gjør også økonomisk. Vi er også veldig tilhengere av å ta opplyste valg.

Hva det egentlig koster å ha bil

VW UP! til samme pris som en kaffe latte om dagen? Foto: www.volkswagen.no

VW UP! til samme pris som en kaffe latte om dagen?
Foto: http://www.volkswagen.no

Ikke la deg lure til å tro at du kan kjøre en ny bil til prisen av en kaffe latte om dagen, uansett hva reklamen foresøker å få deg til å tro. Det kan fort koste det dobbelte, men også det er antakelig mye mindre enn hva du trodde det kostet.

Det er ikke det minste rart om en ”vanlig” bilist blir litt forvirret. Den ene dagen kan hun lese selskaper, som for eksempel vårt eget LeasePlan, fortelle om verditap i flerfoldige titusenkroners-klassen, minst, hvert år for en alminnelig bil. Den neste dagen leser hun at den ikke koster mer enn en kaffe latte eller to om dagen.

Færre vil eie
Det er blitt ganske mange som velger å ikke eie bilen de kjører. De leaser den i stedet. En gang var leasing nærmeste synonymt med firmabiler, firmabilflåter eller store direktørbiler. Ikke lenger. Om lag hver sjette nye bil du ser på veien er antakelig leaset. Mange små firmaer og privatpersoner tenker nå at det er det å kunne bruke bilen som er viktig. Eie-delen er kanskje like mye bryderi som noe annet.

Slik sett følger bil trenden i andre deler av samfunnet. Hvorfor kjøpe musikk, tenker mange? Når du for en hundrelapp i måneden kan høre på så mye du vil av hva du vil gjennom Spotify eller Wimp. Mange synes det kan være greit å slippe å ha en hel haug med CD’er fra flere år tilbake i stua. Særlig de du ikke lenger hører noe særlig på.

Hva det koster
Så hvor mange kaffekopper, eller norske kroner, koster det da å kunne bruke bilen som du vil, men ikke eie den?
La oss ta et eksempel.
I sommer kjørte Volkswagen en artig kampanje  – med en hare, om noen husker den – hvor budskapet var at en dagsleie på kr 35,- gav deg en Volkswagen Up! Smarte løsninger, lave avgifter og gunstig finansiering skulle gi deg en dagsleie på kr 35,-, i følge reklamen.

Det første poenget her er at en dagsleie på kr 35,- ikke sier noe særlig. Jeg kan godt leie deg en bil for 50 øre dagen – hvilken som helst bil! Eller 500 kroner dagen. Det er akkurat det samme for meg. Forutsatt at du betaler en passende forskuddsleie.

Og rett nok, litt lenger ned annonsen står den lille skriften om gjennomsnittelig årsleie på kr 24.311,- osv. Deler du det på 365 dager i året kommer du til kr 67,- dag. Og det er jo heller slett ikke ille for en ny bil. En liten bil med begrenset utstyr, men likevel.  Bare husk at det er kostnadene for å ”ha” bilen. Selvsagt vil du bruke bilen, ikke bare ha den stående, og da koster det mer.

Tilleggene er der
Så er det jo alltid noe i tillegg. Hvor mye du bruker i diesel eller bensin kommer i tillegg. Og om du bulker eller riper opp bilen, vel, det vil også koste deg noen kaffekopper. Forsikring, jo da. Service også. Husk å spørre om vinterdekk er med.

Hva koster det meg egentlig, da, vil du sikkert vite? TCO – Total Cost of Ownership – som det heter på fasgspråket. Vårt anslag er om lag 120 kroner dagen, om du er en gjennomsnittskvinne/mann.

Billigere enn du trodde?
Så da er vi der. Velger du en liten bil, men lave avgifter så kan du slippe ganske rimelig unna det. Selve bilen kan du få finansiert til en dagsleie som med forskuddsleie ligger på, ikke 35 kroner, men la oss si rundt 70 kroner. Og det er også billig, synes vi.

At det ikke blir mer enn et par kaffe latte ut av det sier vel også noe om prisen i byens kaffebarer.