Anbefales: Avgiftsfrie el-bensinbiler

Nye VW GTE hybrid  Foto: www.volkswagen.no/

Nye VW GTE hybrid
Foto: http://www.volkswagen.no

Biler som går både på strøm og bensin slipper avgifter fra og med i år, og blir mye billigere. Flere bilprodusenter vil i løpet av året tilby slike ladbare hybridbiler. Noen er i butikken allerede.

En ladbar hybrid er enkelt forklart en elbil som i tillegg har en liten bensinmotor som kan lade batteriene for deg når det er nødvendig. Dermed kan du kjøre på ren stikkontaktstrøm til og fra jobb og barnehage, mens du på de litt lenger turene får hjelp av bensinmotoren. Dette er elbil og vanlig bil i ett. Genialt, synes vi.

Endringer i bilavgiftene gjør at en normal ladbar hybridbil som for eksempel den nye VW Golf GTE helt slipper bilavgifter. Det eneste som kommer på av avgifter er vanlig moms. Andre slike biler med ingen eller lave avgifter er Audi A3 e-tron, Volvo V60 Plug-in-Hybrid og Norges mest solgte ladbare hybrid, Mitsubishi Outlander PHEV. Om ikke lenge får disse bilene følge av Audi A4 e-tron og VW Passat GTE. Langt oppe i premiumsegmentet er det også en rekke merker og modeller å velge blant.

På ryktebørsen for bilbransjen svirrer det et utall planer og ubekreftede rykter om hvem som kommer med hva når.

Kjør så langt du vil
De rene elbilistene må akseptere begrenset rekkevidde og lang ladetid. Så lenge de to tingene ikke er skikkelig løst, tror vi at ladbare hybrider er veien å gå for de aller fleste.

Tenk på bensinmotoren som en reservetank. Når batteriet går tomt fyller den på med strøm, og dermed kan du i praksis kjøre akkurat så langt du vil. Bensinstasjoner er det over alt.

Det gjør det også mye, mye lettere å klare seg med kun den ene (ladbare hybrid) bilen, da den kan brukes på samme måte som en vanlig bil når det er nødvendig.

For ensidig på el
Incentivene for elbiler er svært sterke og de virker bedre enn noen hadde turt håpe på. Frem til i år har ladbare hybrider hatt uforholdsmessig høye avgifter etter vår mening.

I LeasePlan mener vi det er viktig å ikke fokusere for ensidig på én enkelt teknologi, som for eksempel elbiler, men gi rom for bredde med andre teknologier. Årets statsbudsjett åpner for en slik bredde ved å ta de ladbare hybridene i varmen. På nettstedet bilnorge.no kan du lese mer om bilavgiftene og se hvordan akkurat den bilen du ønsker kommer ut.

Ny tillit til forbrukerne
Årsaken til at avgiftene har vært som de har vært kan kanskje ligge i at Regjeringen hittil ikke har hatt tillitt til at vi forbrukere faktisk vil kjøre disse bilene kanskje så mye som 80 – 90 % på strøm, og at disse bilene derfor ikke har «fortjent» lave avgifter.

Vi tror vi vil vise oss tilliten verdig, selv når vi har friheten til å velge. Om ikke annet fordi det er mye å spare rent økonomisk på å plugge bilen i stikkontakten. Rimelig eller gratis strøm er så mye mer fristende enn diesel til 13 kroner literen. Så får politikerne ta miljøengasjementet vårt som en bonus – at vi plugger oss til strømnettet også fordi vi synes det en god ting å gjøre.

Ikke ulikt beveggrunnene til de aller fleste av dagens elbilkjøpere.

Godt for lommeboken
Siden vi er biløkonomer har vi regnet på hva det vi koste deg å ha og bruke noen av de vanligste ladbare hybridbilene som kommer på markedet i år. Ikke bare hva de koster i innkjøp, men hva det koster deg å ha bilen og å bruke den over en fire års periode.

Vi tror bilene vil holde seg godt i verdi, om lag som en konvensjonell bil og den koster i innkjøp omtrent det samme. Dermed koster det omtrent det samme å ha bilen også.

Å bruke den er en annen sak. Det er mye billigere. Det er fordi du slipper unna med å fylle mye mindre drivstoff at lommeboken virkelig nyter godt av dette. Om du kjører slik som produsentene har tenkt seg med en blanding av stikkontaktstrøm og bensin bruker du bare 1/3 så mye av det flytende drivstoffet. Dermed kan du fort spare 7.000 – 8.000 kroner eller mer i året ved å kjøre for eksempel hybrid-Golfen GTE i stedet for bensin-Golfen TSI.

Det er egentlig mye opp til deg som kjører den, og hvor ofte du plugger inn stikkontakten.

Godt for miljøet også
Om du sørger for å bruke muligheten disse bilene gir deg vil du altså bruke svært lite bensin. Mens en VW Golf 1,4 TSI 150 HK bruker 0,47l/mil bruker den samme Golf GTE kun 0,15 l/mil, i oppgitt forbruk. Det er bra for miljøet.

At den ladbare varianten har 204 HK, mot 150 i den vanlige vil nok mange synes er en ytterligere bonus, og noen et argument sterkt nok i seg selv for å velge en slik bil.

Anbefalingen
Vi våger oss frempå med et «godt for deg, godt for miljøet»-argument og anbefaler ladbare hybrider.

Sjokkerende billig å kjøre bil

En drøy krone kilometeren – det er hva våre siste regnestykker viser at koster å kjøre bil. Fjernt fra de vanlige seks, syv kronene du er vant til å lese at bilen koster deg pr kilometer. Les hvordan det henger sammen.

Med sansen for å utfordre det vedtatte påpeker vi at når du skal regne på hva det koster deg å kjøre på hytta er du ikke så langt unna sannheten om du regner om lag en krone kilometeren for en ganske alminnelig familiebil. Da er det enkel hoderegning å sette både tog og buss i sjakk. Er dere mer enn én person i bilen er det nesten umiddelbar sjakk matt. Skolematt, ville kanskje Magnus Carlsen sagt.

Tallene vil kanskje overraske mange, men at for eksempel køene på veiene øker så lenge det er såpass billig å kjøre bil bør ikke overraske noen. Det gjelder å skille mellom hva det koster å ha bilen, og hva det koster å bruke den.

Ikke feil, ikke relevant

Vi leser hvert år i media om beregninger som viser at en gjennomsnittlig familiebil koster deg et sted mellom seks og syv kroner pr kilometer. Det er ikke feil, det er bare ikke relevant hvis du skal se på om det lønner seg for deg å kjøre bil eller ta tog – for eksempel til Bergen.

Forskjellen mellom en krone og syv kroner pr kilometer ligger i forskjellen mellom en marginalbetrakting og en totalbetraktning. Det betyr at det er ganske dyrt å ha bil i Norge, men om du først har bilen er det ikke så dyrt å bruke den. Bompenger gjør det litt dyrere, helt avhengig av hvor du kjører selvsagt. Derfor har vi også utelatt bompenger fra regnestykkene nedenfor.

Må du ha bil? Vi ser at personbilbestanden i Norge vokser så fort at vi nesten ikke rekker å trekke pusten mellom hver gang vi må oppdatere tallene – så veldig mange og stadig flere mener at, ja, de må ha bil. Rett eller galt. Og har du først bilen – ja, da er det økonomisk vanvidd å ikke bruke den.

Bilbruk blitt billigere

De siste fem årene er det i reelle, inflasjonsjusterte priser gått fra billig til billigere å kjøre bil. Det gjelder ikke for alle biler, men to av våre tre tilfeldig valgte biler i tabellen nedenfor er billigere å kjøre nå i 2014 enn de var i 2009. Uten egentlig å ha sjekket har jeg ikke fått inntrykk av at det samme gjelder for billettprisene på buss og bane.

Det kan kanskje virke som om vi i LeasePlan er mot kollektiv transport, det er vi slett ikke. Det vi er i mot er å stikke hodet i sanden. Vi er økonomer. Vi vet at de økonomiske lovene virker og så lenge det er til dels vesentlig dyrere å reise kollektivt vil folk sette seg bak rattet. All erfaring viser at miljøbevisstheten ikke stikker særlig dypt i lommeboken hos de fleste.

Vi har sett på tre biler som alle var populære for fem år siden og som fremdeles selger bra. Regnestykket vårt viser de marginale kilometerkostnadene for en Volvo V70, Volkswagen Golf og Nissan Qashqai. Alle bilene har en kraftig reduksjon i drivstofforbruket selv om to av de har fått sterkere motor. Ikke engang en dieselpris som har økt 22 % i perioden, to og en halv gang den alminnelige prisstigningen i perioden (9 %), klarer å forstyrre hovedkonklusjonen:

En drøy krone pr kilometer er en god tommelfingerregel for hva det koster å kjøre en alminnelig familiebil. Flere biler er billigere å kjøre nå enn for fem år siden.

I praksis

Fra Oslo til Bergen er det 463 km, og det tar 6 timer og 50 minutter å kjøre, i følge Google maps. Toget går fire ganger i døgnet og bruker 6 timer og 59 minutter fra stasjon til stasjon, i følge samme Google. Ordinær pris med NSB er 829 kroner kommende fredag. Vår tommelfingerregel tar familiebilen inn på en ganske klar seier med 463 kroner i kilometerkostnader. En Minipris-finte fra NSB til kr 599 hjelper lite og besvares dessuten med at kone/mann/samboer er med i bilen som da ruller i mål til kr 232 pr person. Om ikke det er nok vil reis-når-du-vil, dør-til-dør transport og null problemer med nedfallne kjøreledninger få mange til å la toget stå forsinket igjen ved perrongen, og sette seg bak rattet når det passer.

Og det er muligens like politisk ukorrekt som det er en økonomisk realitet.

Dyrere biler neste år

Dyrere biler neste år

Vårt interne langtidsvarsel for bilprisene viser moderat til stor sjanse for dyrere biler neste år. Jokeren i det hele er om myndighetene holder avgiftsnivået oppe slik de har sagt de vil gjøre. Det har de tradisjon for å være flinke til.

Bolignæringen er hele tiden synlig i media og spår boligprisene opp og ned. Mest opp. Aksjeanalytikerne gjør det samme. Opp og ned, mest opp. Vi vil med dette ta ansvar for at også vår del av næringslivet – den som handler om bil og finansiering – kommer med et varsel. Etter flere år med synkende priser for stadig bedre biler spår vi bilprisene opp neste år.

Vil ikke tape
Finansdepartementet har alltid vært krystallklar på én ting. De totale inntektene fra bilavgiftene skal holdes konstant. Om noen avgifter går ned – for eksempel på lavutslippsbiler – så vil avgiftene på andre biler gå opp. Det har vi alltid kunnet stole på.

I år vil staten «tape» avgifter på mellom 3 og 4 milliarder kroner fordi elbilene er fritatt for dette. Det er 5 – 7 % av de totale bilavgiftene. Småpenger, tenker du kanskje, i et budsjett som har rundet 1300 milliarder. I revidert nasjonalbudsjett viste Regjeringen da også at de står ved det de tidligere har sagt om at elbilfordelene skal være uendret ut 2017, eller til 50.000 biler. Forbilledlig oppførsel, egentlig. Næringslivet har alltid bedt om forutsigbare rammebetingelser. De gjorde ikke det mange fryktet, at de skulle ta igjen tapet på bensin- og dieselbilene. Kanskje skyldes det et regimeskifte, kanskje – og mer sannsynlig – skyldes det at vi allerede er nesten halvveis i året.

Står de ved det de sier?
Neste år, i 2015, frykter vi derfor at det faktisk vil bli justeringer i avgiftene. Justeringer som gjør fossile biler – bensin/dieselbiler – dyrere. Samtidig mener vi, og sikkert mange med oss, at Norge ikke er tjent med enda høyere bilpriser, enda større forskjeller mot de fleste andre europeiske landene, relativt sett enda rimeligere elbiler, og enda større kostnader for næringslivet.

Vi mener bilprisene er høye nok og elbilincentivene allerede er sterke nok. Tidligere har vi skrevet at vi ikke bryr oss om de kanskje er i overkant sterke. Det står vi ved, men vi ser ingen grunn til å gjøre dem enda sterkere. Allerede i dag får vi snodige utslag som at hi-fi anlegg, panorama soltak og annet eksklusivt utstyr ikke tillegges moms om det sitter på en elbil. Ganske langt fra hva lovgiverne hadde i tankene da de laget dette regelverket vil jeg tro.

Tror, håper ikke
Vi tror – les frykter – at behovet for å opprettholde inntektene og øke avgiftene på fossilbilene slår sterkest inn neste år. Det vil jo også være miljøpolitisk korrekt. Vi håper likevel at statskassen er romslig nok til å svelge noen milliarder i «tap» på det tross alt midlertidige fritaket for elbiler, og at fossilbilene får være i fred. Så ser vi veldig frem til det politikerne i uttallige budsjetter har varslet – en «helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene med sikte på endringer for å stimulere til bruk av ny teknologi, en sikrere bilpark og mer miljøvennlige valg».

Kynikere vil kanskje ha det til at vi spår høyere bilpriser neste år fordi vi eier mellom 30.000 og 40.000 biler og klart vil tjene mer på de om prisene går opp. På kort sikt er det riktig, men vi er helt avhengig av at næringslivet er i stand til å holde seg med biler i fremtiden også.

Om bilene blir dyrere blir etterspørselen mindre. Vi i LeasePlan er akkurat som resten av næringslivet mest tjent med at bilene ikke blir enda dyrere. Forskjellene til resten av Europa må bli mindre, ikke større. Vi bruker allerede en større andel av husholdningsinntekten til transport enn noe annet land i Europa. 50 % mer enn gjennomsnittet for EU-landene. Kanskje kan vi kvitte oss med omregistreringsavgiften? Ingen land i EU har den.

Vi håper på prisnedgang, og forbereder oss på oppgang. Vi håper det beste og forbereder oss på det verste.