Dette er det aller viktigste med bilpakken

erna-solberg
Kjempet hardt for bilpakken: Statsminister Erna Solberg
Foto: Statsministerens kontor

Avgiftsendringene i bilpakken kamuflerer det som virkelig betyr noe for bilistene. Det er noe annet som langt viktigere enn at noen biler blir dyrere og andre billigere. Bil er blitt viktig.

Statsminister Erna Solberg har mellomfag fra UiB i sammenliknende politikk. Etter det vi forstår har hun de siste ukene sammenliknet mer politikk enn hun nok strengt tatt setter pris på. Med tre dronninger og en konge på sjakkbrettet som bare delvis har samme farge blir ikke spillet spesielt lett. Med blåblå brikker og et åpningsspill kalt «ultimatum» kjørte regjeringen i dobbel dronningformasjon en aggressiv strategi for å parkere motstandere og medspillere uten for mye forurensning av samarbeidsmiljøet. Etter hvert liknet spillet likevel mer på Monopol enn sjakk. For å unngå rødt lys og å bli nødt til rykke tilbake til opposisjon måtte regjeringen ut med 7 milliarder kroner i «samfunnsbot» for råkjøring i bilavgiftspolitikken. Trolig ble det noen prikker i samarbeidsførerkortet også.

På alvor
Bilistene kommer bedre ut av det etter disse ukene med, la oss kalle det, intens sammenliknende politikk. De kommer bedre ut av det fordi bil er blitt viktig å kjempe for, eller imot. Det er blitt en politisk sak det er verdt å kjempe for. Jeg tror at selv de som måtte være imot bilisme er enig i at det er en seier for bilistene at noen setter (regjernings)livet på spill for en. Å bli tatt alvorlig har bilbransjen og bilistene gjennom sine forbrukerorganisasjoner kjempet for i mange tiår. I omtrent like mange tiår har de hatt følelsen av å være en salderingspost på budsjettet hvor det var lett å hente inn noen ekstra milliarder om det trengtes.

Vi lar oss hverken begeistre eller forarge over at en sportsbil som Audi R8 med 610 hestekrefter får 220.000 kroner mindre i avgifter slik flere medier har fremhevet. Kanskje var avgiftene 220.000 kroner for høye tidligere? Kanskje er de gjenværende 613.000 avgiftskronene nok? Det er for lettvint tabloid å hisse seg opp over slike ting.

Nattarbeid
Vi har medfølelse for Toyota og deres søstermerke Lexus som plutselig får svi for at nesten alle bilene deres er i «feil» klasse. Hybridklassen får nå mer avgifter, mens plug-in-klassen behandles mye snillere og slipper unna. Nå det er sagt er det ingen partier som er imot klasseforskjeller i bilpolitikken. Elbil-klassen har alltid fått mange fordeler de andre bare kan drømme om.

Nattarbeid gir ikke alltid de mest veloverveide og forutsigbare beslutningene. Jeg tror den berømte poseavgiften også oppstod på at tidspunkt hvor alle var så trette at ingen i ettertid husket hvem det var som foreslo den. Det kunne kanskje vært greit i dette tilfellet også.

Alternativ pakke
Vi har laget vår egen uhøytidelige og upolitiske liste over momenter til bilpakkeforhandlinger for politikere av alle farger. Her er den:

  • Sørg for færre signalfeil på jernbanen – slik at det går an å stole på toget. I dag går det dessverre ikke alltid et tog, men det er alltid en arbeidsgiver som forventer at du er presis på jobben.
  • Gi oss flere gode alternativer til det å kjøre bil. Uenighet mellom Oslo og Bærum kommune er årsaken til at det ikke finnes noen Fornebubane, for eksempel. Bare masse bil og busser i kø. Fornebubanen begynte man å planlegge i 1992, besluttet gjennomført første gang i 1997, men fortsatt er det ikke gravd en millimeter. Hvor hellig skal lokaldemokratiet være?
  • Vi vet at ikke alle synes så mye om å bygge nye veier, men noe vei må vi ha. La oss bygge det vi skal ha raskt uten å bruke flere tiår på å planlegge.
  • Følg nøye med i utviklingen. Ikke invester i det som kanskje er gårsdagens infrastruktur.
  • Fortsett å gå mot høyere bruksbaserte avgifter og lavere kjøpsbaserte avgifter. I dag er det økonomisk vanvidd å ikke bruke bilen om du først har anskaffet deg den. Den er dyr å kjøpe, billig å bruke.
  • Slutt å finregne på CO2-avgiften. Det gir ingen mening. Avgiften er basert på helt urealistiske CO2 utslipp i et laboratorium, uten systematikk i avvikene til den virkelige verden. De er rett og slett grovt feil. Avgiftene rammer ulike bilmodeller helt tilfeldig.
  • Bruk 10 – 15 år på gradvis å fjerne hele engangsavgiften. Om hele engangsavgiften for en alminnelig VW Golf fordeles ut på det den sannsynligvis vil bruke av drivstoff i sitt liv betyr det en fem til seks kroner mer pr liter.

Det vi tar med oss inn i juletiden er at i år var bil viktig og verdt å kjempe for. Eller imot. Det betyr mye.

 

Så mange vil ikke kjøpe elbil igjen

sparebank1_forsikring

Andelen elbilister som sier takk for seg og som vil bytte ut el med en fossil overrasker de fleste. Samtidig er det ingen som kjører så mye bil som de som har elbil. Privat elbil i kollektivfeltet frister mer enn kollektive reiser.

Ingen kjører så mye bil som de som kjører elbil. Elbilister har lenger vei til jobben, de kjører mer på fritiden, og de er strålende fornøyd med å kjøre elektrisk. De fleste kjører rett nok bare det samme som vanlige biler, rundt 15.000 km/år, men Tesla-eierne er unntaket. Halvparten av de kjører mer enn 20.000 km, og hele 3 av 4 kjører 15.000 km eller mer, i følge en fersk undersøkelse utført av Tranportøkonomisk Institutt. Gratis strøm, godt ladenetteverk og i alle fall tidvis adgang til kollektivfeltet stimulerer til kjøring. TØI-undersøkelsen bekrefter det bildet vi har funnet ved å analysere vår egen LeasePlan-base på rundt 40.000. Tesla-brukere kjører desidert mest. Samtidig ser vi at leasing og firmabiler generelt kjøres noen tusen kilometer mer i året enn andre biler.

Ekstremt bra?
Så fornøyd er elbileierne at kun 1 % svarer at de ikke vil kjøpe elbil på nytt. 89 % svarer ja, mens 10 % er ubestemt, i følge den ferske TØI-undersøkelsen.

Hmmm…. Én prosent?

Ikke så bra
Selvsagt blinker det noen varsellamper når vi ser slike ekstremtall. Alle elbileierne som svarer er medlem av elbilforeningen, leser vi. Det er vanlig at de som kjøper elbil får tilbud om ett års gratis medlemskap i elbilforeningen. Likevel, synes vi at det å spørre medlemmene om de er fornøyd med elbilen er litt som å spørre medlemmene i den norske presteforeningen om de tror på Gud. Eller spørre medlemmene i Norsk AmCar-forening om de liker store V8 bensinmotorer. Uansett, våre observasjoner er også at eierne er svært fornøyde med valget sitt og at mange faktisk kommer til å velge elbil også neste gang, men vi tallfester det ikke så bastant.

Derfor velger du el
Økonomisk i bruk, miljøvennlighet, fritak for bompenger og fremtidssikker teknologi er de vanligste grunnene til at snart 100.000 bileiere nå har gått for el. Akkurat det siste med fremtidssikker teknologi er litt tvilsomt, mener vi i LeasePlan. Elbilene blir raskt mye bedre og får mye lenger rekkevidde. Da kan biler med kort rekkevidde raskt komme til kort i konkurransen, og falle mye i verdi. Nettopp kort rekkevidde, lademuligheter og ladetid er etter vår mening de største hindrene for videre utbredelse av elbilen. Foreløpig. At de er billige og komfortable ellers i daglig drift er klart på plussiden.

Den typiske elbilisten er tidlig i 40-årene, er del av en større husholdning med flere barn og bor slik til at hun kan lade bilen hjemme.

Akkurat det at «alle» plugger bilen i laderen mellom kl 16 og 18 når de kommer hjem er noe som opptar strømleverandørene. Strømnettet er ikke bygget med tanke på elbil og du kan dessverre ikke ta som en selvfølge at det er nok strøm i gaten der du bor.

Hurtigladere rundt omkring brukes sjelden og kun for å løse et mer akutt problem, viser undersøkelsen fra TØI. Når man skal lenger enn rekkevidden er det ikke overraskende fossilbilen som brukes.

Derfor kjører de mest
At elbilene kjøres mer enn andre biler må ikke mistolkes dithen at elbilpolitikken er feilslått fordi eierne kjører privat elbil i stedet for (enda mer?) miljøvennlig kollektivtransport.

Veldig mange elbilister er midt i kjøre-barna-til-trening-og-hente-og-bringe-i-barnehagen alderen. De har to biler, hvorav en er en fossilbil. Bilen er en sentral og nødvendig del av deres liv. Når de først kjører bil – som de nok ville gjort uansett – er det bedre med el enn diesel.

Og da, siden Tesla-eierne med sin lange rekkevidde og utbygde supercharger-nettverk kan kjøre elektrisk lenger enn noen andre, så gjør de nettopp det. Det demper heller neppe på kjørelysten at de kan lade rimelig eller gratis til evig tid.

Ingen kjører så mye i året som en Tesla-eier.

Vi kjenner også familier i Asker som «timer» avreisen om morgen slik at de «treffer» kollektivfeltet på E18 innover mot Oslo ganske nøyaktig kl 09:00, hvor det da blir lov å kjøre der med elbil. Livssituasjonen og mangelen på gode nok kollektivtilbud gjør at de må kjøre bil for å få en levelig hverdag.

Folk gjør det de må. Gjerne i en elbil.

 

Foreslår genialt enkle bilavgifter, lavere priser

Marius Paus, markedsdirektør i LeasePlan.


Bilavgiftene fremover kan bli genialt enkle. En foreslått klimabasert omlegging av bilavgiftene gjør at Regjeringen langt på vei innfrir sitt nye løfte til EU om å kutte klimagassutslippene med minst 40 % innen 2030. Samtidig vil bilprisene falle, bilene bli nyere, mer motorsterke og mer miljøvennlige, men det blir neppe billigere å ha bil.

Forslaget tyder på at det eneste det skal regnes avgifter på for nye biler er bilens miljøutslipp. Besnærende enkelt i forhold til dagens system som i tillegg har vektavgift, hestekreftavgift, variable satser for ulike motortyper og i noen tilfeller fradrag.

Det nye systemet vil selvsagt i stor grad favorisere de miljøsnille bilene. Nullutslippsbiler – som elbiler – vil få null engangsavgift, lavutslippsbiler vil få lav engangsavgift, og de bilene som slipper ut mye, la oss kalle det eksos, vil få høy engangsavgift. Det er bred politisk enighet om at det er slik det bør være.

Kan unngå overgangsproblemer
Vi i LeasePlan mener det foreslåtte systemet med god margin ser ut til å være både enklere og bedre enn det vi har i dag. Det vil alltid være overgangsproblemer, men vi kan ikke la det stoppe en gunstig utvikling.

Det er én ting som er svært viktig for alle som eier en bil i dag – det er at overgangen skjer over lang tid og på en forutsigbar måte slik at ikke verdien på nyere bruktbiler blir redusert mer en normalt. Sagt på en annen måte; håndtert riktig kan dette være noe av det beste som har skjedd for bilbransjen og bilister på lang tid, håndtert feil kan det bli økonomisk katastrofe for alle som i dag eier en bil.

Heldigvis er det lett å gjøre dette riktig dersom man lytter til viktige interessenter i bransjen. Vi er optimister.

Tenketankforslag
Samfunnsøkonom Villeman Vinje i tenketanken Civita er opphavmannen til dette forslaget som er publisert i Civita-notat nr 4/2015.

Omtrent samtidig med at Civita-notatet offentliggjøres, uttaler Høyres finanspolitiske talsmann Svein Flåtten at de i revidert nasjonalbudsjett som legges frem i mai ikke vil legge avgifter på elbilene, selv om grensen på 50.000 biler vil være passert. Regjeringen vil imidlertid, sier han, komme med klare signaler om fremtidens elbilpolitikk, og han legger til at politikerne er enige om at det alltid skal lønne seg å kjøre nullutslippsbil.

Med litt velvilje kan det nesten høres ut som om han støtter Civitas forslag. Tradisjonelt ville Civita-forslaget vært en brannfakkel på høyde med en flaske høyoktan bensin. Nå blir det kanskje gjennomført.

Høyere moms?
At det etter hvert kan bli lite bilavgifter til staten i et slikt system når mange biler blir null- eller lavutslippsbiler er lett å se. Det kan enkelt kompenseres ved at bil kan få høyere moms enn andre varer, parerer Civita, samtidig som de argumenterer for at det ikke bør gjøres.

Bil er i dag et transportmiddel for alle, og ikke et luksusgode som bør skattelegges i en form for fordelingspolitikk, mener foreningen, og påpeker at det er noe som henger igjen fra 1960 og før det, da biler var et rasjoneringsgode. Det er vel noe i det.

Hva det betyr for deg
Billigere bilhold eller ikke, vi tror et slikt system vil gi deg som bilbruker flere fordeler.

Norge vil bli mindre av annerledeslandet, og i denne sammenhengen er det positivt.

  • Slutt på «Norges-motorer» med færre hestekrefter enn opprinnelig fra fabrikk. En del bilmodeller er i Norge levert med nedtrimmede motorer. Det vil si motorer som har fått færre hestekrefter for å spare avgiftskroner, men uten at de av den grunn bruker mindre diesel eller er mer miljøvennlige. At slikt burde være unødvendig er vel de fleste enige i?
  • Vi vil få færre motorsvake biler. Delvis på grunn av nedtrimming ikke lenger vil være noe tema, men også fordi miljøsnille, ladbare hybridbiler typisk har langt flere hestekrefter enn hva vi er vant med.
  • De politisk og miljømessig riktige bilene vil bli de økonomisk gunstigste. Om lav- og nullutslippsbiler blir relativt sett billigere vet vi at det vil selges flere av de, og at de også vil være populære i annenhåndsmarkedet. Det er det samme som at bilene vil holde seg i verdi og at kostnaden for å lease eller for å ha bilen på annen måte blir lav.
  • Bilprisene vil falle hurtigere enn før. Dette er baksiden av medaljen. Vi vil bli mer en del av et europeisk bilmarked hvor bilprisene faller mye raskere enn hva vi er vant til her hjemme. Det at prisene faller hurtigere oppveier langt på vei det at nybilprisene blir lavere. Hva det koster deg å holde deg med bil er tross alt forskjellen mellom hva du gir for bilen og hva du får igjen for den når du selger den (verditapet), pluss driftskostnadene. Vi har tidligere vist at selv om bilprisene i Sverige er vesentlig lavere enn i Norge er forskjellen i bilholdskostnader nesten null.
  • Nyere bilpark. Med lavere priser på nye biler vil terskelen for å skaffe seg ny bil også bli lavere. Det kan føre til at vi fornye det som i snitt er en av Europas desidert eldste bilparker. Sist gang jeg sjekket var det ingen andre europeiske land, bortsett fra Albania, som hadde så mange gamle biler på veiene som Norge.

Regjeringen varslet i Sundvolden-erklæringen at den vil «Foreta en helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene for å stimulere til en mer moderne og miljøvennlig bilpark». Denne gjennomgangen skal komme i mai 2015. Det er så kort tid til at i Finansdepartementet har de nok klart for seg hva de mener om den saken. Finanspolitisk talsmann Svein Flåtten også. Om de mener det samme som tenketanken ledet av tidligere statsråd Kristin Clemet blir mer enn spennende å se.

Det sitter langt inne…

Elbil i markedet

18. november i fjor skrev vi om at Regjeringen endelig hadde vedtatt i Statsbudsjettet for 2014 at mva. på leasing av elbiler skulle ha 0-sats. Vi har med spenning ventet på hvordan forskriften skulle utformes, slik at våre kunder både i privat og offentlig sektor kan velge samme finansieringsform for sine elbiler og fossile biler.

De siste måneder har signalene vært at forskriften skulle være klar ca 1. juli. Vi ble både overrasket og skuffet da vi i forrige uke fikk kontrameldingen i forbindelse med Revidert Statsbudsjett.  Det ble informert om at Finansdepartementet har sendt saken videre til EFTAs overvåkningsorgan ESA for at de skal vurdere om ordningen er konkurransevridende. Dette betyr at innføringen kan bli ytterligere utsatt mens vi venter på ESAs vedtak. Mens ESA først er på saken skal de også se over hele ordningen for elbiler i Norge. I verste fall kan det bety at elbilene mister fordelene som har vært grunnlaget for den norske elbilsuksessen.

Elbilenes fordeler i Norge er innført nettopp som et konkurransevridende tiltak. Det finnes lignende tiltak i andre europeiske land hvor man f.eks får tilbakebetalt flere titalls tusen ved å kjøpe en elbil. I prinsippet er dette like konkurransevridende, men elbilene er likevel relativt dyre sammenlignet med andre biler så derfor har suksessen uteblitt.

De siste ukene har det kommet frem at vi så langt i år ligger an til et tap av proveny fra bilavgifter på ca 3-4 mrd kr i 2014. Elbilene har fått skylden for dette selv om andre biler også har lavere gjennomsnittlig engangsavgift enn forventet.

Vi har mange kunder som har avventet uttak av elbiler i påvente av forskriftensendringen for å se i praksis hvordan den slo ut. Eldre fossilt drevne biler har dermed blitt forlenget i stedet for at man har erstattet dem med miljøvennlige elbiler. Ved å utsette innføringen av 0-sats på mva på leasing blir derfor mange elbiler innfaset senere enn de burde ha vært.

Vi håper ESA godkjenner ordningen uten at det drar for mye ut i tid. Vi har allerede ventet lenge på at denne endringen skal innføres, og det har kundene våre også.

 

Elbiler blir et reelt alternativ – også ved leasing

VW e-up! Foto: Volkswagen

VW e-up! Foto: Volkswagen

Etter at Høyre og FrP forrige uke la frem sitt forslag til Statsbudsjettet for 2014 var det lite oppløftende nyheter for oss som er opptatt av kombinasjonen bil og miljø. Nå har derimot Venstre og KrF kommet med sine krav for å godkjenne Statsbudsjettet, og situasjonen ser med ett lysere ut.

Transnova er og har vært en viktig bidragsyter til det særnorske elbileventyret vi har sett de siste årene, gjennom å støtte utbyggingen av ladepunkter over hele landet. Forrige uke ble vi fortalt at Transnova skulle svekkes, men fredag fikk vi vite at Transnova heller styrkes med 40 MNOK. Det er et viktig grep for å fortsatt legge til rette for at enda flere velger elbiler.

Vi i LeasePlan begynte allerede i 2009 å informere om mva-problematikken rundt leasing av elbiler. Vi synes det er rart at det er momsfritt å kjøpe bilen, mens ved leasing tilkommer moms som gjør at elbilen prises ut av konkurransen mot sammenlignbare fossilt drevne biler. Derfor var det med stor glede vi fredag hørte at Statsbudsjettet for 2014 tar høyde for å endre dette.

De siste årene har vi fortalt våre kunder at det mest biløkonomiske ved anskaffelse av elbil, er å kjøpe den selv i stedet for å lease den gjennom oss. Dette er det nå slutt på siden elbilene blir konkurransedyktige med sammenlignbare biler med bensin- eller dieselmotor. Vi i LeasePlan tror at det norske elbileventyret fortsetter nå som bedrifter og kommuner kan skaffe seg elbiler uten at det påvirker balansen i regnskapet.

Valgfri moms på elbiler

Foto: LeasePlan

Elbiler er noe helt spesielt. Så spesielt at det er valgfritt å betale moms. Kjøp den uten moms eller lei den med moms. Hva de fleste velger er ikke vanskelig å gjette. Vanskeligere er det å vite om det vil fortsette slik.

Det er lett å skjønne at de fleste elbilistene har valgt en løsning som gjør at de slipper å betale moms. Det blir fort flerfoldige titusener av kroner spart.

Logikk
Det er også lett å tenke at enten burde alle betalt moms på elbilen, eller så burde ingen betalt moms. Slik tenker jeg egentlig. Og mange med meg har kanskje aldri skjønt hvorfor det skal være momsfritt å kjøpe en elbil, men om du velger å lease den samme bilen så må du betale moms. Muligens er det en glipp i Finansdepartementet? Hvordan den nye Regjeringen tenker rundt dette blir spennende for alle som har noe med elbiler å gjøre.

Vår påtroppende statsminister snakket i valgkampen mye om  ”nye ideer og bedre løsninger”. Da må det må være lov å håpe på at det gjøres noe med dette.

Farlig liten sak
Konsekvensene av dagenes regelverk med ”valgfri” moms er neppe tilsiktet. Mange både i og utenfor Regjeringen mener kanskje til og med at det bør endres? Faren med saken er at den i Regjeringskvartalet kan anses som å være så liten at den ikke prioriteres i øyeblikket, og deretter glemmes. Oljeboring i Lofoten, formuesskatt, ja, til og med ostetoll kan lett få mer oppmerksomhet.

Derfor benytter jeg anledningen til å minne om at denne ”lille” saken ikke er så liten. Den berører veldig mange.

Ja, jeg er selvsagt opptatt av at det er en konkurransevridning bort fra leasing (25 % mva) og over på kjøp (0 % mva). Det fører til at vi av og til råder kundene våre å kjøpe elbilen fremfor å lease den. Med på kjøpet følger en risiko for hva bilen vil være verdt om noen år frem i tid. Det er det vanskelig å vite i et marked hvor prisnivåene ennå ikke er etablert. Dermed berører denne saken alle som kunne tenke seg en elbil.

Vite, ville, gjøre
At dagens system virker uheldig ligger såpass opp i dagen at jeg tror de fleste er enige i det. De som kan gjøre noe med det vet antakelig også om det. Kanskje ønsker de også endre det. Da gjenstår det ”bare” å gjøre det. Jeg har forståelse for at en ny Regjering har mange oppgaver og prioriteter og at det derfor ikke alltid er ”bare” å gjøre en endring. Likevel, elbiler er både i tiden og fremtiden og det berører så mange at jeg velger å håpe på nye rammebetingelser.

Utfordringen med å få ting gjort har for øvrig vært kjent lenge noe Henrik Ibsens klassiker Peer Gynt viser: ”Ja, tenke det; ønske det, ville det med; – men gjøre det! Nej; det skjønner jeg ikke!”.

Høstens største firmabilnyheter

Mazda3. Foto: Mazda Motor Corporation

Mazda3. Foto: Mazda Motor Corporation

Et par gamle travere er denne høstens største firmabilnyheter. De vil gjøre det skarpt i kompaktklassen, et segment med stort potensial.

 Ha øynene oppe for det som skjer i kompaktklassen, Golf-klassen, denne høsten. Der finner vi to av de største og viktigste nyhetene i høst, mener vi. Jo da, det er nyheter av typen biler i ”millionklassen” også , og fine er de, men særlig relevante for oss som lever av å finansiere firmabiler er de ikke. Riktignok er nesten alle slike biler firmabiler, men typiske er de ikke. Det er for få av de. Det er en veldig viktig nyanse å ha med seg videre. Mellomklassen, kompaktklassen og mellomstore SUV’er er der de fleste firmabilene hører hjemme. Den typiske firmabilen er påkostet, velutstyrt og fin. Og med høstens nyheter tror vi den vil bli litt mindre. I alle fall utenpå.

Folkefirmabilen
La oss hoppe i det. I kompaktklassen, av mange kalt Golf-klassen, er det nettopp folkebilen nummer 1 – Golf – som kommer i stasjonsvognutgave, og med det er en av de to store nyhetene i høst.

Ola og Kari Nordmann elsker stasjonsvogn. Ikke noe annet land er så stasjonsvognfrelst som Norge. I mellom-Europa skjønner de ikke hva vi snakker om når vi ”må ha” stasjonsvogn. Hva er feil med sedanen?, tenker de. Men så skal de kanskje ikke på hytta hver helg med 1,85 barn, 1 hund i bur og ski og brett og alt mulig annet. Her hjemme er det i alle fall stasjonsvogn som gjelder og stasjonsvogn som selger. Og kjører du ikke stasjonsvogn så kjører du sannsynligvis en SUV.

Atypisk nok har kombiversjonen av Golf så langt solgt mye bedre enn stasjonsvognutgaven. Det tror vi vil endre seg. Nye Golf stasjonsvogn ser bra ut. Den produseres i Europa, og får dermed kortere leveringstid enn den gamle modellen som ble laget i Mexico. Den nye leveres med fornuftige motorer i kombinasjon med 4WD.

Er den for liten sier du? Ikke plass til all bagasjen? Trenger du storebror VW Passat i stedet? Nye Golf stasjonsvogn har nå større bagasjerom enn Passat. Utrolig nok. Bare 2 – to – liter større og med et annet flate/høyde-forhold, så la oss i stedet kalle det uavgjort.

Den utviklingen passer rett inn i det fremtidsbildet vi tegnet for et års tid siden hvor vi spådde at firmabilene i årene fremover blir mindre, og også mer velutstyrte. Downsizing, kalte vi det.

Gull for firmabilkjørere
Mye gull ligger det også i Toyota Auris stasjonsvogn, den andre av de to store nyhetene i høst. Auris er nest mest solgt i kompaktklassen allerede, og stasjonsvognen av Auris vil gi Golf sterk konkurranse om å være den heteste nyheten i firmabilsegmentet i høst. Den kommer med hybrid, til hyggelig pris, og fra et merke som er kjent for god kvalitet.

Vi tror den kan fylle et tomrom Toyota har hatt siden de sluttet å selge Corolla stasjonsvogn i 2007. Navnet Auris er for øvrig avledet av latinske aurum, som betyr gull.

Disse to nyhetene vil være med å befeste kompaktsegmentet som Norges ledende firmabilsegment, og det vil styrke downsizing-trenden.

Og så mye, mye mer
Når vi har gjort unna de to største – les antatt mest populære – nyhetene i er det fritt frem for å fråtse i andre nyheter. Alle kjører heldigvis ikke mainstream – jeg er en av dem – og for oss er det også masse goodies å velge blant. Peugeot 308 og Mazda 3 er nyheter i kompaktklassen og gode alternativer. Både design og motoralternativer er hva vi på huset kaller spennende.

Er du urokkelig i troen på at ”bigger is better” så vit at både BMW X5 og Range Rover Sport kommer i helt nye utgaver. Uansett hvor store og fine de er, noe stort innslag i vår firmabilportefølje vil de aldri utgjøre.

Elbilene bør jeg vel også nevne. BMW i3 og Tesla Modell S er de mest høyspente nyhetene der akkurat nå, spør du meg. De er ikke glemt av oss i LeasePlan, elbilene, men muligens litt glemt av myndighetene. Elbiler har så langt ikke slått særlig an i firmabilmarkedet. Delvis skyldes dette, tror vi, at avgiftssystemet gir moms på leiebeløpet for elbil, men ikke ved kjøp.

Den typiske firmabilen i dag er gjerne en fornuftig ”value for money bil” med en prislapp et sted mellom 375 og 425.000 kroner.

Uenig?
Om du har en helt annen oppfatning av hvordan akkurat din nye firmabil skal være så følg med i media. Denne uken arrangeres det 65. International Motor Show i Frankfurt, Tyskland, og aviser og nettsteder vil de neste ukene flomme over av nyheter om det siste nye bilindustrien lar deg velge blant.